ANNONSE
Annonse

Yeziditempel i Sinjarfjellene. Hit flyktet rundt 40.000 yezidier etter militante islamister hadde angrepet byen Sinjar i august 2014. Foto: Danpanic77 - Wikipedia

Yezidier - det gåtefulle folket

Yezidiene er i nyhetsbildet som folket som forfølges på det mest brutale av ekstremistiske islamister. Hvem er de?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.03.2018 kl 14:34

Den islamske statens herjinger har hatt en interessant bivirkning: Yezidiene, en av områdets minst kjente minoriteter, har havnet på dagsordenen. TV-bilder fra yezidienes hellige by Lalish og oppslag om yezidiske kvinner holdt som sexslaver fanger verdens oppmerksomhet.

Men hvem er yezidiene? Det sier nyhetene sjelden noe særlig om. Og det er ikke så rart, for yezidiene er en av verdens mest gåtefulle og misforståtte religiøse grupper.

I Norge er det knapt skrevet noe om dem; de dukker så vidt opp i lærebøker om religiøse minoriteter i Midtøsten. En slags trøst er at ingen ringere enn regissøren Anja Breien har laget en dokumentarfilm om dem (Jezidi, 2009).

Dette gjør Yezidier: En resessä av Magnus Bärtås og Fredrik Ekman til en veldig velkommen bok.

Hvem er yezidiene?

For å ta det grunnleggende først: Yezidiene har sitt kjerneområde i Irak og landene rundt, men finnes også i en diaspora i Vesten. Ingen vet hvor mange det er av dem; anslagene varierer fra 50 000 til flere millioner.

Yezidiene er kurdere. Kurderne er gjerne muslimer, men ofte ganske sekulariserte sådan, siden marxismen som påvirket kurdernes frigjøringskamp har satt sine spor i folks sjelsliv. Men yezidiene er altså ikke muslimer, de er yezidier. Yezidismen avskrives noen ganger som en slags sekt, noe som nok delvis bør skrives på kontoen for at den er nesten håpløs å forstå seg på for utenforstående. Det er da også meningen: Yezidismen er en religion for de innvidde. Deres hellige tekst, Den sorte boken, er skrevet på en slags kode, og som for å gjøre forvirringen komplett finnes teksten i flere utgaver.

Forvirring råder også om mange av yezidienes tabuer, som for eksempel forbudet mot å spise salat. Noen mener at navnet på grønnsaken minner om navnet på Satan, andre mener salat-tabuet stammer fra en massakre i en salatåker.

Det skorter heller ikke på forklaringer og spekulasjoner når det kommer til yezidismens opphav. Er yezidiene en kristen gruppe som har blitt isolert og derfor utviklet seg i en helt annen retning enn resten av kristenheten? (Denne teorien stammer delvis fra navnelikheten mellom «yezidi» og «Jesus».) Er de heller en avlegger av den muslimske sufismen? Hva med de gnostiske innslagene i troen?

Sentralt i yezidienes mytologi står Melek Taus, påfuglengelen, som mange assosierer med den falne engelen – altså Lucifer. Her er det kompliserte varianter på den teologien vi kjenner fra kristendommen, men helt klok på det hele blir i alle fall ikke undertegnede, som har lest en liten haug med bøker om yezidiene nå.

De teologiske spissfindighetene er uansett ikke så viktige. Det som betyr noe er utslagene det får i den virkelige verden, og her er realiteten at yezidiene har rykte på seg for å være djeveldyrkere. Det er ikke helt greit når man er omgitt av muslimer og kristne.

Noe som gjør yezidismen enda vanskeligere å få grep på for utenforstående, er at tro og praksis kan variere fra by til by. Forfatterne Bärtås og Ekman siterer forskeren Philip G. Kreyenbroek, som påpeker at det ville være urimelig å forvente en standardisert yezidisme. Alle religioner er det tilhengerne gjør den til, og verdensreligionene finnes da også i et utall varianter. Dessuten er yezidismen en religion der rett handling er viktigere enn rett tro.

Tror Gud skapte verden gjennom onani

Samme hvor fascinerende Bärtås og Ekmans litterære dypdykk er, er skriveriene deres klart best når de to forlater biblioteket og reiser ut i verden og møter mennesker.

Det er sjelden lett å være minoritet. Yezidiene har gjerne levd i fattigdom, de har vært "smutsfolket". Bärtås og Ekmans skildring av nedverdigelse og overgrep, pogromer og folkemord sender tankene til romfolkets skjebne i Europa. De to skriver om hvordan det å slå ned en yezidi på gaten var en måte å avreagere på om man hadde en dårlig dag.

Når europeere møter folkeslag med lange lidelseshistorier, går den kritiske sansen lett ut av vinduet og erstattes av eksotiserende, romantiserende blikk. Slikt er det heldigvis fint lite av hos Bärtås og Ekman. I stedet beholder de et blikk for det menneskelige, og også det akk-så-menneskelige ved yezidiene.

Vi leser om hvordan prester og verdslige ledere holder yezidier levende under nærmest føydale forhold, og om et kasteaktig system der det ikke bare er strengt forbudt å gifte seg ut av religionen, men også nedover i rangordningen.

Renhetstenkningen er gjennomgående, og gir seg burleske utslag, som yezidienes lære om at Gud skapte verden gjennom onani. Slik slipper guddommen å bli besudlet ved kjønnslig omgang med andre. Og som så mye annen renhetstenkning gir den seg ubehagelige politiske utslag.

Hadde det bedre under Saddam

De to forfatterne reiser til Armenia og møter en yezidi-leder som i vodkafylla sitter og lirer av seg rasehat mot arabere og fantasier om ariere. Men hva, vil forfatterne vite, med jødene som ble myrdet som følge av denne typen prat? Vel, de kan skylde seg selv fordi de kalte seg Guds utvalgte folk. At han selv er hellig overbevist om at yezidismen er den opprinnelige religionen gjør det hele enda mer usmakelig.

Men de to fanger også de fine sidene ved yezidienes unike kultur. Det føles som om de yter dem rettferdighet.

Forfatterne beskriver hvordan yezidiene har fått det vanskeligere etter den amerikanske invasjonen i Irak. Selv om Saddams regime var blant de klart verste verden har sett i senere tiår, var baath-ideologien – inspirert av kommunismen og nazismen som den var – grunnleggende sekulær. Da baathregimet falt, fikk islamismen et friere spillerom. Voldsorgiene i Den islamske staten er en slags foreløpig, grotesk klimaks.

En setning fra boken satte seg fast i hodet mitt: «Yezidiene er den obskure folkegruppen hvis navn staves på ulike måter i hver nyhetsrapport». Yezidiene fortjener bedre, fordi de er mennesker. Og det er i deres menneskelighet de vises fram i Bärtås og Ekmans bok om dem. Det er det all grunn til å være takknemlig for.

Dette er et utdrag. Les hele bokomtalen i Humanist nr. 2-2015.

Siste nytt i Anmeldelser Vis flere

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

Nyttig kritikk av rosenrødt Jesus-bilde, men med klare mangler

BOKANMELDELSE: – Ronnie Johanson har utvilsomt rett i at kirkens bilde av Jesus er en kraftig forvrengning. Men å gå derifra til å antyde at han var psykopat, blir like galt, skriver vår bokanmelder Per Bjarne Ravnå.

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid

BOKANMELDELSE: Terje Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale.

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

–  Best når Bendiksen tar av seg safarihatten

– Best når Bendiksen tar av seg safarihatten

KOMMENTAR: – TV-serien og boka er en gavepakke for alle med interesse for religion og kristendom, mener Didrik Søderlind. Jonas Bendiksen har møtt folk som mener de er den nye Messias.

Forslag til ny tittel: «Så kristent bør Norge være!». Med utropstegn.

Forslag til ny tittel: «Så kristent bør Norge være!». Med utropstegn.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.