Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– Vær gjerne kritisk til Thor Heyerdahl, men på riktig grunnlag, mener innsenderen.
 Foto: Riksarkivet

– Vær gjerne kritisk til Thor Heyerdahl, men på riktig grunnlag, mener innsenderen. Foto: Riksarkivet

Thor Heyerdahl og mytene

Johan Kloster fulgte Thor Heyerdahl Stillehavet rundt i 1955-56. Han mener Per Ivar Engevolds bok om oppdageren vitner om fordommer og sensasjonsmakeri.

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2020 kl 18:00

Markedsføringen av Per Ivar Engevolds biografi Thor Heyerdahl og jakten på Atlantis har vært omfattende. Ved å klistre rasisme-begrepet på Thor Heyerdahl, og fremme påstander om svermerier rundt det mytiske Atlantis, har man kanskje håpet å gjøre boken mer sensasjonell og salgbar. Det er synd, ikke minst for leseren, dersom fremstillingen blir skjev.

At Kon-Tiki Museet forundres over «bruken» av berømtheten Thor Heyerdahl kan umulig forundre noen. Også her har forfatter og forlag misforstått. Museet har aldri mottatt offentlige bevilgninger, men selv bidratt med stipendier til forskeres studiereiser i Stillehavet. Dette i tillegg til å være en selvfinansiert museumsinstitusjon og turistattraksjon i hovedstaden.

Engevold gir en bred oversikt over Heyerdahls omfattende virksomhet gjennom et langt forskerliv; grenseløst i tid og rom, på tvers av faggrenser, eventyrlig innholdsrikt og spennende. Vi kan følge Heyerdahls reise i mytene om hvite menn med skjegg og deres konkrete kulturhistoriske «fingeravtrykk» helt fra Indusdalen, over Nord-Afrika, gjennom Mellom- og Syd-Amerika, til Påskeøya, Marquesas, Hawaii og Nordvest-kysten av Amerika.

Gjennom tre driftsseilaser viste han også at selv verdenshav kunne være noe mer enn barrierer mot kulturkontakt. I nitti prosent av tiden opptrådte han ikke som seilende eventyrer, men i støvete samlinger og bak sin skrivepult.

Thor Heyerdahl var ikke alltid like objektiv som vitenskapsmann, men han hadde en meget omfattende forskerkarriere gjennom et langt og intensivt arbeidsliv, og han var en stor formidler. På tvers av landegrenser og folkeslag stimulerte han til interesse for kulturhistorie, og konkrete miljøtiltak.

Hans seilaser, studiereiser og utgravninger med vitenskapelige medarbeidere resulterte i 20 bøker, hvorav Kon-Tiki kom ut på 74 språk, og han stod bak sju dokumentarfilmer. Én vant Oscar. I tillegg kommer publikasjoner i regi av hans vitenskapelige medarbeidere.

Engevold gir Heyerdahl liten heder. Å redusere hans livslange forskerinnsats til noe så nedvurderende som en jakt på Atlantis og angivelig rasisme vitner om fordommer og sensasjonsmakeri. Mange forskere studerte tidlig på 1900-tallet raser. Det fikk også de mest groteske utslag.

Dette fremgår av litteraturen og i en instruktiv utstilling på Norsk Teknisk Museum Fra rasetyper til DNA-sekvenser. Heyerdahl var også opplært i en slik forskertradisjon, men at han mente at mennesker med den ene hudfargen er bedre enn andre, er en helt uholdbar påstand!

Jeg fulgte Thor Heyerdahl Stillehavet rundt i 1955-56 med forskningsfartøyet Chr. Bjelland, den gang som besetningsmedlem. Heyerdahl hadde dyptgripende interesser for urbefolkninger. Han hadde lært seg flere polynesiske dialekter for å kunne kommunisere på noe annet enn kolonispråket.

Senere førte han lærerike samtaler med representanter for mange folkeslag. Han var visepresident i organisasjonen En Verden, og han plukket ut gule, svarte og hvite mannskapsmedlemmer til sine ekspedisjoner. I Tucumé jobbet han sammen med lokalbefolkningen for å bedre deres livsforhold.

Påskeøya hadde i 1955 en fattig befolkning som hadde blitt herset med av tilreisende siden midt på 1800-tallet. Mens hans medarbeidere bedrev arkeologi, samtalte Heyerdahl med befolkningen om tradisjoner og overført handlingsbåren kunnskap. Han omsatte dette i praktiske forsøk og eksperimentell arkeologi. Få hadde før hørt på eller uttrykt ønske om å lære av lokalbefolkningen.

I dag er Rapa Nui et selvbevisst samfunn med en verdensberømt kulturhistorie som studeres av øyas egne utdannete fagfolk. Thor Heyerdahl har gitt vesentlige bidrag til denne utviklingen mot økt selvrespekt. En slik person er ingen rasist. Vær gjerne kritisk til Thor Heyerdahl, men på riktig grunnlag. Vær også gjerne litt raus med tolkningen av denne interessante person og hans eventyrlige livsløp.

Les svar på denne artikkelen fra forfatter Per Ivar Hjeldsbakken Engevold

Nøkkelord

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.

Derfor er veganisme mitt livssyn