Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

DEBATT: Om veganisme som livssyn

Arild Tornes argumenterer i dette innlegget for at veganisme er et livssyn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2020 kl 13:43

Er veganisme et livssyn? Er Norsk vegansamfunn (NVS) et støtteberettiget livssynssamfunn? Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund (HEF), Even Gran, trekker NVS sin begrunnelse i tvil, men famler noe overdrevent i forsøket på å forstå veganismens livssynsaspekter.

Gran etterspør flere kriterier for hva han mener må til for at personlige overbevisninger skal kvalifiseres som livssyn. Flere av dem virker mer avledet fra humanismen som modell, enn vanlige og videre definisjoner av livssyn, inkludert den som ligger til grunn i Odelstingsproposisjonen som ledet fram til dagens lov om tilskudd til livssynssamfunn.

Veganismens verdisyn

Veganisme er definert som en etisk filosofi og en praktisk livsførsel basert på respekt for dyr, hvor avstandstaging fra kjøtt, dyreprodukter og dyreutnytting står sentralt (se fotnote nederst). Veganismen omhandler verdispørsmål av den mest fundamentale typen, som: hvem er min neste? Hvilke liv har verdi? Hva gjør et liv verneverdig? Hvordan bør jeg leve og behandle andre?

På disse spørsmålene gir humanismen antroposentriske svar om menneskets suverene og ukrenkelige verdi, hvor dyreetiske problemstillinger i beste fall er av sekundær betydning. Veganismens utgangspunkt er ikke at mennesket har en overlegen verdi, men at alle skapninger med livsvilje og følelser er verdifulle for seg selv, og at de har rett på anerkjennelse, respekt og vern. Mennesket er en skapning med egenverdi, men kun én blant mange.

Innholdsmessig speiler veganismens syn på dyrs egenverdi og rettigheter humanismens syn på menneskeverd og menneskerettigheter. Enkelte humanister fremhever menneskeverdet som det viktigste punktet i livssynet. Hvilke skapninger eller personer man anser som verdifulle eller rettighetsbesittende, og hvem/hva som faller utenfor; hvilken inngruppe/utgruppe-avgrensning man har for moralens rekkevidde, er kanskje det mest grunnleggende etiske spørsmål.

Veganismen er en filosofi basert på ikkevold, på at vi ikke skal utnytte, skade og drepe våre medskapninger, så langt vi kan unngå det. For den dominerende humanismen er dette en standard for hvordan vi skal behandle våre medmennesker, men der stopper den også. I veganismen ligger en forkastelse av artsdiskriminering/spesiesisme som begrunnelse for å begrense slike etiske hensyn.

Det veganske kostholdet er emblematisk, men å anse veganisme hovedsakelig som en diett eller en forbrukerboikott blir for snevert. Utnyttelse og slakt av dyr til matproduksjon får spesielt stor oppmerksomhet fordi det sannsynligvis er den største skadevoldende og lidelsesskapende behandlingen av individer verden over.

Veganismen angår enhver menneskelig behandling av andre skapninger. Det angår hvordan man definerer verdighet og hvem som besitter det i utgangspunktet. Det angår menneskets rolle som moralsk objekt og som moralsk aktør med et spesielt ansvar.

Definisjon av livssyn

La oss se på hvordan livssyn blir omtalte og definert i Odelstingsproposisjon Om lov om tilskot til livssynssamfunn, proposisjonen Gran selv viser til. Departementet vurderer livssyn på følgende måte.

«For det første at det tar opp de mer sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet […] For det andre […] at det tar standpunkt til sentrale etiske spørsmål og prøver å se disse i sammenheng.» Departementet understreker «… en felles etisk grunnholdning som kriterium på et livssynssamfunn», og tilføyer at et livssynssamfunn ofte vil systematisere, videreutvikle og utbre sitt livssyn. (side 9)

Allerede her, under 4.1 Livssynssamfunn, kommer HEF med en etterspørsel etter en noe snevrere definisjon av livssyn. Kommentaren er myntet på definisjonen av livssyn som innledningsvis trekkes frem, fra Aschehoug konversasjonsleksikon: «En persons gjennomreflekterte syn på livet og dets verdier, forholdet til ens medmennesker og de verdier av etisk og religiøs art som legges til grunn for ens handlinger og vesentlige valg.»

Definisjonen fanger ifølge HEF «et forpliktende etisk engasjement», men de etterlyser «den erkjennelsesteoretiske side av livssynsbegrepet». Kirkerådet sier i sin kommentar: «Et livssyn etter definisjonen behøver ikke være et konsistent syn på hele tilværelsen, men kan omfatte bare deler av den». Gran følger i HEF sitt fotspor når han på vegne av livssynsbegrepet etterlyser en snevrere forståelse, en livssynsfilosofi som blander etikk, metafysikk og kunnskapsteori. Som han skriver «må det finnes et syn på virkeligheten – det vil si hva som finnes og hvordan man får greie på det.»

Troens treenighet

Hvorfor må det det? Det er ikke et kriterium departementet legger til grunn i proposisjonen. Det er ingen logisk grunn til at ens etiske oppfatninger må henge sammen med teorier innen metafysikk og epistemologi. Tvert imot virker det meningsløst. Hvis man enes rundt en etisk livsfilosofi er det bare forstyrrende og splittende å kreve enighet om helt andre temaer.

Dette synet på livssyn som en pakke med tre deler virker basert på et noe gammeldags syn på filosofi, en forventing om at filosofien med sin metode skal forklare alle aspekter av tilværelsen og koble dem sammen, som et gigantisk puslespill. Det er også en trosstruktur humanismen deler med religionene, som den har definert seg i kontrast til, og dermed speiler, selv om de inntar andre standpunkter.

Hva som er de mest sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet (spørsmålet departementet fremhevet som avgjørende) avgjøres av hva man opplever som de mest eksistensielt betydningsfulle sider av livet. For noen er det spørsmålet om Guds eksistens eller ikke-eksistens, om det er liv etter døden, om livet har en overordnet mening, eller om hvordan man får innsikt i virkelighetens sanne natur. For andre er disse spørsmålene mindre relevante eller man forholder seg agnostisk.

Man kan også ha livssyn som er utelukkende etiske, normgivende for hvordan man lever og verdsetter og handler her og nå. Gran ser seg blind på humanismen som modell for livssyn generelt. Humanismen er det dominerende sekulære livssynet. Det farger nok våre assosiasjoner og tanker om hva et livssyn er, men man må skille mellom konkrete livssyn og den generelle definisjonen av livssyn.

Praktisering, ja, men ritualer og seremonier...?

Departementet legger som Gran nevner vekt på at et livssyn må utøves i praksis. Felles møter, sammenkomster, seremonier og ritualer nevnes som eksempler. Dette klarer Gran å fremstille som om saksbehandlerne som skal behandle NVS sin søknad om livssynsstøtte, må vurdere om foreningen «praktiserer verdiene sine i fellesskap gjennom ritualer og seremonier» – som om det skulle vært et kriterium.

Heller ikke på dette punktet har Gran har belegg i lovene eller forarbeidene. Det er en forvrengning av de oppgitte grunnkriteriene til livssyn til fordel for hvordan HEFs humanisme tilpasser seg dem. Saken handler om hvorvidt veganismen oppfyller kriteriene til livssyn, ikke til humanismen.

Hvordan veganismen praktiseres av veganere kommer elementært og tydelig frem av definisjonen, og mer kan sies om det. Veganske organisasjoner verden over jobber med bevisstgjøring og debatt om dyreetikk og dyrevern, opplysning om plantebasert jordbruk, bærekraftig produksjon, kosthold og ernæring, tilrettelegging for veganere i forskjellige livssituasjoner og politisk påvirkningsarbeid.

Veganisme som livssyn

Veganisme er anerkjent som livssyn av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), ut i fra livssynsbegrepet i diskrimineringsloven. Det samme gjelder for Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som under artikkel 9 om tanke- samvittighets- og religionsfrihet inkluderer det de beskriver som koherente og ektefølte filosofiske overbevisninger. Der listes opp blant annet pasifisme, militærmotstand, veganisme, abortmotstand og ateisme.

Det er ikke LDO som behandler søknader om å få status som støtteberettiget livssynssamfunn, opplyser Gran. Det er sant. Men det er et gap mellom veganeres forståelse av sin filosofi og den anerkjennelsen som det har fått av slike institusjoner som verner om tros-, livssyns-, og ytringsfrihet på den ene siden, og Grans manglende forståelse for at veganisme er noe mer enn vanlige verdibaserte og politiske holdninger, på den andre.

Veganismen er et utelukkende etisk livssyn. Det sier noe om hvilke verdier man anerkjenner og lever etter, om hvordan man handler her og nå. En slik overbevisning kan være forenelig med eller overlappe med andre tros- og livssyn; veganere kan være religiøse, humanister, ateister eller agnostikere.

Fotnote:
«Vedtekter, 2 Veganisme», Norsk vegansamfunn, https://www.vegansamfunnet.no/vedtekter/; «Definition of veganism», The Vegan Society, https://www.vegansociety.com/go-vegan/definition-veganism; «Veganism defined» (1951) av Leslie Cross, The Vegetarian World Forum, http://www.ivu.org/history/world-forum/1951vegan.html. (Nettsider sjekket 13.12.20)

Se svar fra Even Gran

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...