Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

DEBATT: Humanismen og den suverene Logos

HEF-medlem og Rødt-medlem Torbjørn Monsen reagerer på Human-Etisk Forbunds vurdering av partiprogrammet til partiet Rødt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Human-Etisk Forbund (HEF) har begynt sin evaluering av partiers politiske programmer, og som politisk aktiv følger jeg med for å se om det er noe jeg kan hente derfra og ta med videre. Partiet som var gjenstand for evaluering er Rødt, og jeg må innrømme at jeg ikke hadde ventet å finne det som stod skrevet som del av evalueringen.

Det hevdes her at marxismen og kampen for det klasseløse samfunn som sådan er antidemokratiske. Ikke bare er dette en absurd påstand og en innblanding i politiske partiers interne diskusjoner utenfor HEFs domene, men det er en faktisk mistenkeliggjøring av både meg og flere av forbundets medlemmer. Man skal tåle kritikk av ens ideologiske plattform, men dette er drøyt. Marxismen er et maktkritisk teoretisk rammeverk som i livssyn står nært opptil humanismen, så hvis man tar utgangspunkt i marxismen er det relativt sannsynlig at man ender opp i HEF.

Jeg leser videre for å se hva Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra Politisk avdeling i HEF mener borger for demokrati, og ser at de nevner rasjonell tenking. Jeg er til dels enig i det, med forbehold om at rasjonell tenking ikke er noen garanti for demokrati og om at et absolutistisk syn på rasjonalitet kan virke destruktivt for epistemisk demokrati.

Hvis man imidlertid som arbeider vil seg et mer likestilt samfunn med bedre muligheter for en selv og ens kamerater, må da den kritiske analysen av kapitalismen og det teoretiske grunnlaget for et bedre samfunn man finner i marxismen sies å være høyst rasjonelle! Jeg legger til grunn at rasjonalitet er et aspekt ved menneskelig tenking, og dermed nødvendigvis er rasjonell fra et gitt perspektiv. Alternativet er en slags objektiv standard for rasjonalitet, som det ser ut til at Helgestad og Gran har valgt å forholde seg til.

En slik objektiv standard finner man også hos René Descartes, som la den hos Gud. En mer sekulær variant vil være å bytte ut Gud med en tom plassholder i nærheten av det Jacques Lacan kalte le Nom-du-pére. Jeg tror ikke på noen gud, men Descartes’ versjon virker faktisk logisk sett mer konsistent enn det objektive alternativet.

En tilsvarende sammenkobling mellom Gud og rasjonalitet finner man langt tidligere enn Descartes, nemlig i Platons Timaios. Her blir rasjonaliteten satt i sammenheng med det mannlige prinsipp representert av demiurgen (i motsetning til det kjødelige kvinnelige prinsipp khôra. Merk forresten at Platon lar Sokrates presentere et langt mer feministisk syn i Staten). Det guddommelige er dermed kilden for rasjonaliteten, eller det man med Platon kan kalle logos (ordet, fornuften).

I senere sekulær filosofi har man stort sett gått bort fra en slik objektiv standard for sannhet, eller «syn fra ingensteds», som Thomas Nagel uttrykte det.

Dette gjelder marxistisk tenking, som tar innover seg de sosiale og klassebetingede aspektene ved ideologi og tenking, men er nok enda mer karakteristisk for Nietzsches filosofi, som i postuleringen av såkalte «objektive sannheter» så reminisenser av Gud, som han ønsket å kvitte seg med. Det ligger ingen frihet i å gå fra en dømmende gud til en fast definert og absolutt logos, jeg kan heller ikke se noen tilfredsstillelse ved å legge ens dømmekraft over i et innesluttet rammeverk som strengt tatt ikke kan brukes til noe.

Kanskje det kan føles betryggende med et slikt rammeverk, men som Dostojevskij (en tvilende kristen med utpreget evne til kritisk tenking) i sin tid påpekte, er ikke friheten trygg eller beroligende. Friheten er en byrde, og den pålegger ansvar. Hvis vi ikke tar på oss dette ansvaret, kan vi heller ikke sies å være frie mennesker. Frihet og fornuft kommer fra oss selv, som tenkende mennesker, og som mennesker er vi situerte i vår verden og i våre sosiale relasjoner. Det følger av dette at de modellene vi bruker til å fortolke verden er tentative og vil variere, både fra gruppe til gruppe og fra person til person. Å så tvil om andre menneskers demokratiske sinnelag fordi deres fortolkningsverktøy er forskjellige fra ens eget er dermed mye mer antidemokratisk enn å vike fra et ideal om fornuftig tenking som synes kosher fra en mer konservativ status quo.

Jeg er medlem av HEF fordi jeg er sekularist, og for min del sympatiserer jeg mye mer med de liberale kristne i Åpen Folkekirke enn med den typen dogmatiske humanister som tydeligvis har fått plass i HEFs Politiske avdeling. Jeg er ikke bekvem med å representeres av svovelpredikanter uansett hva de måtte bekjenne seg til.

Jeg sliter med å tilhøre et forbund hvis offisielle politiske talspersoner eksplisitt mener at jeg er antidemokratisk, og jeg tviler på en organisasjon som hevder at den er sekulær samtidig som fremtredende medlemmer ser ut til å gjeninnføre sin egen form for rasjonalistisk teologi. Det finnes en gud i Human-Etisk Forbund, og Hans navn er Logos.

Innlegget er skrevet som privatperson.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...