DEBATT: Arild Tornes svarer i dag på min kommentar fra 3. september.

Som jeg skriver i kommentaren min, handler dette opplagt om hvordan man definerer begrepet livssyn. Tornes argumenterer for en videre definisjon av begrepet enn meg. Det er en ryddig og grei diskusjon.

Han kommenterer imidlertid ikke ett av mine hovedpoeng, nemlig at man, i en offentlig støtteordning, ikke kan definere begrepet så bredt at det i praksis omfatter alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller et verdifundament. Det har jo de fleste. Hvis definisjonen skal være så bred, hvorfor kan ikke da også Amnesty International, Naturvernforbundet, Dyrebeskyttelsen og politiske partier være et støtteberettiget livssynssamfunn?

Mitt tips er fortsatt at veganerne vil få avslag. Årsaken er måten de definerer seg selv på. Tornes er selv inne på det i sitt siste avsnitt:

«Veganismen er et utelukkende etisk livssyn. Det sier noe om hvilke verdier man anerkjenner og lever etter, om hvordan man handler her og nå. En slik overbevisning kan være forenelig med eller overlappe med andre tros- og livssyn; veganere kan være religiøse, humanister, ateister eller agnostikere».

Med andre ord; Veganisme er et verdivalg som går på tvers av livssyn. Det er et etisk valg man kan gjøre uavhengig av hvor man ellers står. Det er åpent for alle på tvers av religion og livssyn. Helt supert, og helt i tråd med min forståelse. Men da kan det ikke være et livssyn i seg selv.

Men uansett; Det er ikke meg Tornes skal overbevise. Det er staten. Vi får se hvordan det går.