Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes i sitt svar til seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Even Gran.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.01.2021 kl 12:46

I sitt innlegg 17.12 gjentar Even Gran et spørsmål jeg trodde jeg gav svar på:

«Hvis definisjonen [av livssyn] skal være så bred [at den inkluderer veganisme], hvorfor kan ikke da også Amnesty International, Naturvernforbundet, Dyrebeskyttelsen og politiske partier være et støtteberettiget livssynssamfunn?» Definisjonen kan ikke være så bred at det «omfatter alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller et verdifundament», skriver han; noe jeg for så vidt er enig i.

Først litt om spørsmålet. Det er to spørsmål her, vi må holde litt fra hverandre: Hva er et livssyn, og hva er et støtteberettiget livssynssamfunn? Gran gir uttrykk for at det første bestemmes av det siste, men det er formelle organisatoriske krav til støtteberettigede livssynssamfunn, som går ut over om det ligger et genuint livssyn til grunn for organisasjonen eller ikke.

Jeg skal spisse svaret mitt. Det virker som vi er enig et stykke på veien, for vi besvarer begge spørsmålet ved å peke på den rudimentære definisjonen av livssyn som departementet legger til grunn. Den er demarkasjonskriteriet. Men vi tolker innholdet forskjellig.

Fra Odelstingsproposisjon Om lov om tilskot til livssynssamfunn, side 9:

«Et livssyn kjennetegnes først og fremst av to forskjellige forhold. For det første at det tar opp de mer sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet […] For det andre vil det være et kriterium på et livssyn at det tar standpunkt til sentrale etiske spørsmål og prøver å se disse i sammenheng […] Et livssynssamfunn vil omfatte sammenslutninger organisert rundt medlemmenes felles livssyn. Det vil ofte prøve å systematisere og videreutvikle dette, eventuelt også utbre det […] Departementet vil i denne sammenheng særlig understreke en felles etisk grunnholdning som kriterium på et livssynssamfunn.»

Med det utgangspunktet argumenterer jeg ikke for en spesielt bred definisjon av livssyn. I hvert fall ikke så bredt at «alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller er verdifundament», som de nevnte foreningene, omfattes. Hvorfor faller de utenfor?

De er politiske og humanitære organisasjoner med ingen selvforståelse av eller interesse av å være livssyn eller å samle seg rundt et bestemt felles livssyn for å praktisere det. Det betyr ikke at de ikke har en ideologi som kan forankres i livssyn, eller at mange av medlemmene har det. Men hvorfor skal de begrense seg unødvendig, risikere å fremmedgjøre seg fra potensielle medlemmer, ved å knytte seg til et bestemt livssyn, tro eller ikke-tro, når de først og fremst jobber for å få oppslutning om sine saker? De har ikke et felles praktiserende livssyn, hverken i vid eller snever forstand.

Departementet skriver i refererte proposisjon at støtteordningen for livssynssamfunn ikke er ment for organisasjoner som hovedsakelig driver politisk eller forretningsmessig virksomhet.

Jeg gav en karakteristikk av veganismen i mitt hovedinnlegg, med fokus på aspekter som svarer til definisjonen og gjentar dem ikke her. Men det er en viss forflatning av verdisynet å si at det åpner for «alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha en etikk eller et verdifundament».

Et annet argument Gran kommer med er at veganisme er et verdivalg på tvers av tros- og livssyn, og derfor ikke kan være et livssyn i seg selv. Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende? Er det for eksempel umulig å være humanist og buddhist?

Man kan ikke registrere seg i mer enn ett tros- eller livssynssamfunn, men det blir en helt annen problemstilling. Forskjellige livssyn kan fokusere på forskjellige typer livssynsspørsmål og trenger ikke være gjensidig uforenelige.

Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis. De mest sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet, dets etiske verdier og en sammenhengende forståelse av dem trenger ikke innbefatte spesielle teorier om metafysikk og kunnskapsteori, slik religionene og livssynshumanismen har.

Det betyr imidlertid ikke at «anything goes». Livssynsdefinisjonen krever en sammenhengende forståelse av de viktigste spørsmålene om menneskelivet og sentrale etiske verdier. Hva betyr disse kriteriene, hvordan skal de tolkes?

Det er i hvert fall relevant å vurdere hvilken betydning overbevisningene har for vedkommende person eller samfunn, at de er gjennomreflekterte, av sentral og seriøs betydning, hvilken rekkevidde og praktiske konsekvenser de har i vedkommendes liv, at de har sammenheng og konsistens, og at det er samsvar mellom teori og praksis.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...