Even Gran skriver den 3. september noen spennende tanker om hva han mener et livssyn er og hvorfor han mener at Norsk vegansamfunn ikke kvalifiserer. Jenny Klinge påstår den 30. august i Vårt Land at Norsk vegansamfunn ikke er et livssynssamfunn, men et livsstilssamfunn. Jeg mener de overser det faktumet at mange av oss allerede ser på veganisme som vårt livssyn, og at vi har et behov for å samle oss i et livssynssamfunn. Det er riktig at veganisme påvirker både min livsstil og mitt kosthold, men motivasjonen for at jeg velger denne levemåten er ikke bedre helse eller noe annet som gagner meg selv. Grunnen til at jeg velger bort kjøtt, melk og andre animalske produkter er at jeg har et vegansk livssyn. Bedre helse og bedre klimasamvittighet er bare en bonus, en slags bivirkning av å ha et vegansk livssyn.

Inntil nå finnes det ikke noe livssynssamfunn som passer meg. Jeg ønsker ikke å sende mine barn til konfirmasjonsleir hvor de lærer om etikk uten å lære at det er galt å drepe dyr unødvendig. Jeg ønsker ikke å gifte meg gjennom et livssynssamfunn som glemmer at dyr har egenverdi. Veganismen skiller seg fra andre livssyn ved at den ikke legger vekt på om det finnes noe overnaturlig eller ikke, den legger ikke vekt på hva du kaller din gud. For meg er det ikke så viktig om du tror på gud eller ikke - det som er viktig er hvordan du forholder deg til andre levende vesener her og nå. I en vegansk verden slutter man å bruke vold mot både mennesker og andre dyr. Når vitenskapen har bevist gang på gang at dyr kan kjenne frykt og smerte akkurat som oss, mener jeg at det er galt å fortsette å utnytte dem slik vi gjør i norsk landbruk i dag.

Hvorfor behandler vi griser så forferdelig, mens vi samtidig elsker hundene våre og ser på dem som familiemedlemmer? Det er ikke noen avgjørende forskjell på en gris og en hund. Griser kan føle like mye kjærlighet, frykt og smerte, de er minst like intelligente som hunder og de er like redde for å dø.

I Norsk vegansamfunn har jeg funnet et fellesskap som deler mitt etiske standpunkt. Det avgjørende er ikke om man er en 100% perfekt veganer som aldri har trådt feil, men at man anerkjenner dyrs rett til liv og at man etterstreber så langt det er praktisk mulig å leve i tråd med det veganske livssynet. Jeg håper at jeg en dag kan gifte meg gjennom Norsk vegansamfunn og at mine barn kan vokse opp med et livssynssamfunn som anerkjenner at det er galt å påføre dyr unødvendig smerte.

Mirjam Kammler
Student

Les også:

Kan veganisme være et livssyn?