Notiser

– Viktig anerkjennelse av det livssynsåpne Norge

– Viktig anerkjennelse av det livssynsåpne Norge

Kategori: Kort notert - Publisert: 13.10.2021 kl 16:22

I dag la den nye regjeringen frem sin regjeringsplattform, og generalsekretær i Human-Etisk Forbund jubler for kravet om livssynsmangfold i de offentlige institusjonene.

– Vi har lenge jobbet for at de offentlige institusjonene, som sykehus og fengsler, skal legge bedre til rette for at alle pasienter og innsatte får mulighet til å utøve sitt livssyn. Nå får vi endelig gjennomslag for dette! fastslår Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Les hele saken på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Norges første faste sykehushumanist

Norges første faste sykehushumanist

Kategori: Kort notert - Publisert: 05.10.2021 kl 15:41

For første gang er det ansatt en sykehushumanist i en fast stilling ved et sykehus i Norge. Filosofen Emil Faugli vil tilby samtaler og støtte for pasienter og ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

– Når du blir innlagt på sykehus blir du revet ut av ditt vanlige liv, og inn i en tilværelse det kan være vanskelig å stå i. Da er det fint å ha noen å snakke med, sier Emil Faugli.

Stillingen er et samarbeid mellom UNN og Human-Etisk Forbund, og en del av forbundets satsning på livsveiledning.

Les hele saken om sykehushumanisten på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Du kan også lese mer om livsveiledning i denne saken fra Fri tanke #1-2021.

– Avskaff alle verdens gjenværende blasfemilover

– Avskaff alle verdens gjenværende blasfemilover

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.09.2021 kl 12:41

– I dag, 30. september, markerer vi den internasjonale blasfemidagen – på dagen seksten år etter Jyllands-Posten publiserte de kontroversielle Muhammed-karikaturene, skriver Human-Etisk Forbunds nye styreleder, Christian Lomsdalen, i en kronikk i VG.

– I årene som har gått siden da, har Norge avskaffet sin (sovende) blasfemiparagraf – mens debatten rundt ytringsfriheten og dens grenser har tilspisset seg i samfunnet for øvrig.

Hvorfor skal et samfunn egentlig tillatte ubehagelige, støtende, til og med sårende ytringer om religion? Diskusjonen er blitt aktualisert av det pågående arbeidet til Ytringsfrihetskommisjonen – et viktig og nødvendig arbeid, som vi i Human-Etisk Forbund håper vil munne ut i gode råd for en mer fruktbar offentlig samtale.

Les hele kronikken på VG.

Ny kampanje for kritisk tenkning

Ny kampanje for kritisk tenkning

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.09.2021 kl 12:27

Ti år etter Ingen liker å bli lurt lanserer Human-Etisk Forbund en ny kampanje for kritisk tenkning.

– Ingenting behager en diktator mer enn et samfunn som tror at «enhver har sin sannhet». Da vinner den som roper høyest og samler den største heiagjengen. Vi ønsker å være en motvekt til dette, gjennom å fokusere på logikk, rasjonalitet, vitenskap og kritisk tenkning, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger om bakgrunnen for kampanjen.

Les mer på forbundets kampanje-side.

Human-Etisk Forbund har fått ny styreleder

Human-Etisk Forbund har fått ny styreleder

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.09.2021 kl 12:15

Landsmøtet i Human-Etisk Forbund valgte sist helg ny styreleder. Lektor og doktorgradsstipendiat Christian Lomsdalen (36) gleder seg til å lede landets over 100 000 organiserte humanister. Les mer på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Sentralstyre Human-Etisk Forbund 2021-2023:

Leder: Christian Lomsdalen (Hordaland) – NY leder
Nestleder: Anveig Bjordal Halkjelsvik (Møre & Romsdal) NY nestleder
Styremedlem: Hilde Dybwad (Nordland)
Styremedlem: Haakon Gunleiksrud (Trøndelag)
Styremedlem: Nina Fjeldheim (Akershus)
Styremedlem: Martin Lerstang Mikkelsen (Telemark) NYTT styremedlem
Vara:
Therese Gedde (Buskerud) NYTT varamedlem
Kjetil Sørensen (Finnmark) NYTT varamedlem

Ber myndighetene stå opp for uigurenes menneskerettigheter

Kategori: Kort notert - Publisert: 27.05.2021 kl 12:31

– Som ledere av tros- og livssynssamfunn føler vi et særlig ansvar for utsatte livssynsminoriteter. Dokumentasjonen av Kinas overgrep mot uigurene er svært omfattende. Vi anser det som vår plikt å si ifra når regjeringens handlinger bryter med det vi mener er våre felles grunnleggende verdier, sier Tom Hedalen styreleder i Human-Etisk Forbund. Sammen med fem andre norske tros- og livssynsamfunn ber forbundet norske myndigheter om å ta uigurenes situasjon på alvor.

Human-Etisk Forbund har tatt initiativ til et felles opprop om uigurenes menneskerettighetssituasjon. Lederne for seks tros- og livssynssamfunn ber nå regjeringen om å ta den alvorlige menneskerettighetssituasjonen til uigurene på alvor, og revurdere frihandelsforhandlingene med Kina.

Oppropet er signert av:
Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund
Gurmail Singh Bains, rådsmann i Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhsamfunnet)
Kari Bansal, styreleder i Holistisk Forbund
Zahoor Ahmad Ch., nasjonal leder, Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge
Kristine Høiland, prest i Kristensamfunnet i Norge
Joav Melchior, Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund

Les mer på human.no

Snart valg! Hva mener partiene om humanistiske verdier og saker?

Kategori: Kort notert - Publisert: 06.05.2021 kl 11:32

Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund (HEF) vurderer de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021.

Human-Etisk Forbund arbeider blant annet for disse politiske målene:

  • Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet
  • Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning
  • Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

I artikkelserien sjekker de om partienes programforslag støtter opp under disse tre målene. I tillegg byr de på drøftinger, vurderinger, samt gode råd og tips.

Les alle parti-analysene på human.no.

Studenthumanist er på plass i Oslo

Kategori: Kort notert - Publisert: 06.05.2021 kl 11:35

Studentene i Oslo har fått et nytt lavterskel samtaletilbud. Else Werring (43) er en fremoverlent lytter: – Jeg er ikke den tilbakelente zen-buddhist munken som mange vil tenke på som en typisk samtalepartner. Jeg blir engasjert og ivrig og vifter med armene!

Les intervju med den ferske studenthumanisten i Oslo på human.no.

Hjelpekilden må inn på statsbudsjettet

Kategori: Kort notert - Publisert: 09.02.2021 kl 09:59

Landsstyret i Human-Etisk Forbund: Staten må bidra til at veien ut av lukkede trossamfunn blir så smertefri som mulig.

«Den viktigste grunnen til at folk kvier seg fra å bryte ut av lukkede trossamfunn, er at de ofte mister hele sitt sosiale liv. Hjelpekilden er en organisasjonen som blant annet jobber for å gjøre denne overgangen så enkel som mulig. Human-Etisk Forbund mener staten må sikre at Hjelpekilden, og eventuelt andre organisasjoner eller tiltak med tilsvarende formål, får en fast finansiering over statsbudsjettet.»

Les hele uttalelsen fra landsstyret, vedtatt på møtet 7. februar, på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Søk midler til kritisk tenkning

Kategori: Kort notert - Publisert: 16.02.2021 kl 15:53

Human-Etisk Forbund utlyser jevnlig stipender fra Borghild Ros studiefond. Ifølge statuttene deles midlene ut til en eller flere søkere som foretar studier, reise, utredning og lignende innen livssynshumanistiske formål.

I år har Human-Etisk Forbund bestemt at stipendet skal gå til prosjekter som fremmer kritisk tenkning. Stipendet er på 50.000 kroner.

Les mer på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Forfulgte humanister trenger vern

Kategori: Kort notert - Publisert: 09.02.2021 kl 09:47

Landsstyret i Human-Etisk Forbund: Humanister, ateister og ikke-troende diskrimineres i minst 106 av verdens land. I 12 av disse kan vårt livssyn potensielt straffes med døden. Forfulgte humanister trenger vern, på lik linje med religiøse på flukt.

Les hele uttalelsen fra landsstyret, vedtatt på møtet 6. februar, på human.no.

Human-Etisk Forbund lanserer podkast

Kategori: Kort notert - Publisert: 01.02.2021 kl 12:02

Fra i dag er Human-Etisk Forbunds nye podkast – «Prosjekt døden» – tilgjengelig. Eivind er dødsekspert. Siri vil helst ikke snakke om døden. I podkasten prøver de sammen å finne ut av hvordan man kan nærme seg selveste døden. Sammen med fageksperter, kjendiser og vanlige folk som har vært tett på døden, utforsker de et tema mange synes det er ubehagelig å snakke om.

Du finner podkasten «Prosjekt døden» på Spotify, Apple Podkast og forbundets egne nettsider.

Humanistprisvinner innvilget asyl

Kategori: Kort notert - Publisert: 01.02.2021 kl 11:51

Ateisten og eksmuslimen Josef Moradi har fått asyl i Norge etter at saken hans var oppe i stornemnd hos Utlendingsnemnda (UNE). Afghanske Moradi søkte først om asyl i 2015, men fikk avslag både fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda og i Oslo tingrett. Utlendingsmyndighetene var enig i at han kunne bli forfulgt som ateist i hjemlandet, men at han kunne skjule sitt livssyn og være trygg som internflyktning. Sist desember fikk han møte i stornemd hos UNE, og i forrige uke ble det klart at han fikk opphold i Norge.

– Det er vanskelig å beskrive følelser en ikke har hatt før, men jeg er så glad for at det ble rettferdigheten som vant, sier Moradi til Vårt Land.

Human-Etisk Forbund ga Moradi Humanistprisen i 2019 for «å ha gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter». Generalsekretær Trond Enger er glad for at Moradi har fått opphold.

– Denne beslutningen stadfester at ateister og humanister skal likebehandles med religiøse konvertitter og at man ikke skal måtte leve i skjul med sitt livssyn, sier Enger til Vårt Land.

Les Fri tankes intervju med Josef Moradi.

NTB: Al-Noor-moskeen i Bærum: Besøket har gått ned etter terrorangrepet

Kategori: Kort notert - Publisert: 05.02.2020 kl 08:57

Besøket i Al-Noor-moskeen i Bærum har gått ned i kjølvannet av terrorangrepet i sommer. Mange er fortsatt redde, sier en talsmann for moskeen.

– Nedgangen skyldes frykten. Man trodde aldri at dette ville skje i Bærum og Norge. Her har man frihet til å utøve sin religion, og så får man en slik hendelse. Det er skremmende. Det er fortsatt noen som sier de er redde, sier kommunikasjonsansvarlig Waheed Ahmed ved Al-Noor islamic Centre til NRK.

10. august i fjor brøt draps- og terrorsiktede Philip Manshaus seg inn i moskeen. Der avfyrte han skudd med et haglgevær, før han ble overmannet av to eldre menn. Like før hadde han skutt og drept sin lillesøster.

Tirsdag la PST fram sin nasjonale trusselvurdering, som konkluderte med at høyreekstrem terror i Norge nå er like sannsynlig som terror fra ekstreme islamister. En ekstremistforsker frykter at det vil komme lignende angrep fremover.

– Man må sette inn de nødvendige sikkerhetstiltakene, og trygge institusjoner som har blitt mål, som synagoger og moskeer. Dette gjelder spesielt i høytidene, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo.

NTB: Søreide bekymret for overgrep mot minoriteter

Kategori: Kort notert - Publisert: 04.02.2020 kl 09:08

Sårbare minoriteter er under betydelig press verden over, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Hun er bekymret.

– Vi ser en global trend der menneskerettigheter, trosfrihet og rettighetene til minoriteter er under betydelig press, sier Søreide til Vårt Land.

For en uke siden besøkte hun Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, der norske jøders tragiske skjebne under 2. verdenskrig gjør inntrykk.

– Det er en skummel tendens hvis vi tenker at dette er noe som skjedde for veldig lenge siden, sier Søreide og viser til nyere folkemord i Rwanda og Srebrenica og grusomme overgrep mot yazidiene i Irak og rohingyaene i Myanmar.

– Vi må passe veldig på når man i enkelte land og samfunn prøver å sette grupper opp mot hverandre og angriper sårbare minoriteter. Det er et farlig ekko av overgrep vi har sett og opplevd før. Vi ser for eksempel nå at antisemittisme er på frammarsj, blant annet i enkelte østeuropeiske land, sier Søreide.

NTB: YouTube fjerner manipulerte valgvideoer

Kategori: Kort notert - Publisert: 04.02.2020 kl 09:16

YouTube opplyser mandag at de vil begynne å fjerne valgrelaterte videoer som er manipulert eller endret på med formål om å villede velgere.

Den Google-eide videotjenesten gjør dette for å begrense feilinformasjon opp mot det amerikanske presidentvalget. Manipulerte videoer kan for eksempel være folk som utgir seg for å være noen andre eller videoer som er tuklet med ved hjelp av kunstig intelligens, såkalte deepfakes.

Kontoer som manipulerer seertall, likerklikk eller kommentarer, risikerer også å bli stengt.

Videotjenesten sier de i tillegg vil fjerne villedende informasjon om hvordan stemmesystemet fungerer, som for eksempel hvor og hvordan man stemmer.

YouTube sier de har ambisjon om å bli en mer pålitelig kilde til nyheter og vil fremme et sunt politisk ordskifte.

NTB: Åtte av ti unge i pakistanske innvandrermiljøer velger ektefelle fra samme bakgrunn

Kategori: Kort notert - Publisert: 03.02.2020 kl 12:31

Unge i det pakistanske innvandrermiljøet gifter seg oftest med andre med samme bakgrunn, viser en ny rapport.

Faktisk er unge som er født og oppvokst i Norge, mer tilbøyelig til å velge en ektefelle med pakistansk bakgrunn enn folk som selv har innvandret til Norge fra Pakistan.

Det viser en rapport fra SSB som tar for seg valg av ektefelle blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i perioden 2014 til 2018.

Få velger norsk ektefelle

De fleste – om lag sju av ti – velger en ektefelle som har pakistansk bakgrunn, men som er født i Norge. Færre giftet seg med en person som var født i Pakistan. Andelen var noe høyere for kvinner (én av fem) enn for menn (litt over én av ti).

Svært få unge norskpakistanere giftet seg med en nordmann. Bare 3–4 prosent av de unge i det pakistanske innvandrermiljøet som inngikk ekteskap i denne perioden, valgte en norsk ektefelle.

Knyttet til integrering

Integreringsperspektivet er bakgrunnen for at forskerne har valgt å se nærmere på ekteskapstallene.

Personer med bakgrunn fra Pakistan, Somalia og noen land i Øst-Europa skiller seg ut ved at en høy andel velger ektefelle med samme landbakgrunn, ifølge rapporten.

Innvandrere fra nordiske og vesteuropeiske land, samt kvinner fra Thailand og Filippinene, er minst endogame (altså at man gifter seg med person fra samme landbakgrunn).

Forskerne peker på at man ville forvente at med økt botid her i landet ville flere unge velge ektefelle utenfor «sin egen gruppe» enn personer som selv har innvandret. Men i det pakistanske miljøet ser man altså motsatt tendens.

Ung gruppe

Mens 83 prosent av pakistanske innvandrerkvinner giftet seg med en person med pakistansk bakgrunn, var andelen 87 prosent av døtre med pakistanskfødte foreldre. Samme utvikling skjer blant menn: 79 prosent av innvandrermenn valgte ektefelle med pakistansk bakgrunn, mot 83 prosent av sønner av pakistanske foreldre.

Forskerne tar imidlertid forbehold om at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe, og at det blir stadig mindre vanlig å gifte seg ung – også i disse miljøene.

Vi har med andre ord per i dag ikke et fullstendig bilde av ekteskapsmønsteret til denne gruppen, heter det i rapporten.

(©NTB)

NTB: NRK forsvarte kritisk sak om Jehovas vitner

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.01.2020 kl 10:49

På et møte i Kringkastingsrådet torsdag forsvarte NRK at de ikke rettet et kritisk blikk mot islam i forbindelse med en sak om Jehovas vitner på Dagsrevyen.

Innslaget avdekket streng sosial kontroll i et miljø der medlemmer ble avvist og mistet kontakt med venner og familie. Klagen dreide seg om at NRK ikke samtidig hadde rettet et kritisk søkelys mot islam i innslaget i oktober i fjor.

– Vi kan ikke se at det å unnlate å rette et kritisk søkelys til islam er ubalansert, sa redaksjonssjef Arve Bartnes i Kringkastingsrådet torsdag.

Han nevnte samtidig en rekke kritiske saker fra NRKs hånd der det er rettet kritikk både mot kristne og muslimske miljøer, og også pågående saker om ulike miljøer hver for seg.

Kringkastingsrådets medlemmer hadde ingen kommentarer til redegjørelsen.

Foran kringkastingsrådets møte kom det inn totalt 219 henvendelser. Andre temaer er NRKs behandling av bloggeren Fjordman i forbindelse med den nye serien om 22. juli, dekningen av polekspedisjonen til Børge Ousland og Mike Horn og dekningen av nyheter fra Oslo og Viken.

NTB: Misjonsorganisasjon åpner for kvinnelige ledere

Kategori: Kort notert - Publisert: 30.01.2020 kl 13:41

Norges største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, åpner for kvinnelig lederskap på alle styrenivå.

Misjonsorganisasjonen skal tilstrebe balanse mellom kvinner og menn på alle nivåer i organisasjonen, ifølge et nytt notat, melder Dagen.

– Vi vil få på plass en enda bedre kultur som gjør at NLM blir et godt sted for kvinner å være ansatt og være i tjeneste. Vi ønsker å gjøre en innsats for at kvinner i vår organisasjon skal oppleve at de blir heiet på og få bruke hele seg i tjenesten, sier fungerende generalsekretær Espen Ottosen.

Fremover skal det utredes muligheten for at kvinner kan sitte i hovedstyret. Unntaket er såkalt hyrde- og læreansvar, som betyr at kvinner ikke kan være pastor, forsamlingsleder eller regionleder.

Ottesen understreker at det først må gjennomføres en strukturendring, der dette ansvaret plasseres et annet sted i organisasjonen.

– Vi tenker det er naturlig å undersøke om dette er veien å gå for oss også. Hovedstyret behandler mange saker som handler om helt andre ting enn NLMs åndelige profil. Det er en del av begrunnelsen, sier Ottosen.

Kvinner kan ikke velges til hovedstyret eller rådsmøtet i organisasjonen i dag. Bakgrunnen er at generalforsamlingen besluttet at bare menn skal ha hyrde- og læreansvar i organisasjonen for 23 år siden.

NTB: Norge gir asyl til russiske Jehovas vitner

Kategori: Kort notert - Publisert: 29.01.2020 kl 08:55

Flere russiske statsborgere har søkt asyl i Norge for religiøs forfølgelse. Norske myndigheter bekrefter å ha innvilget søknader fra russiske Jehovas vitner.

– Ja, det har kommet asylsøknader i 2019 fra russiske statsborgere som søker beskyttelse av frykt for forfølgelse på grunn av sin religion, hovedsakelig Jehovas vitner, sier kommunikasjonsrådgiver Oda Gilleberg i UDI til Vårt Land.

Hun sier det har vært en liten økning av søkere som oppgir å være Jehovas vitner fra Russland i 2018 og 2019. I fjor fikk ni russere beskyttelse etter asyllovverket. Noen av disse var Jehovas vitner, bekrefter UDI.

Det er om lag 175.000 personer i Russland som tilhører Jehovas vitner. Organisasjonen ble forbudt gjennom en høyesterettskjennelse i 2017. Kjennelsen stemplet Jehovas vitner som en ekstremistorganisasjon, og oversettelsen av Bibelen, Ny verden, er ansett som ekstrem litteratur og er forbudt.

Helsingforskomiteen viser til at medlemmer av Jehovas vitner forfølges i Russland, og at det blant annet er innført restriksjoner på at de kan eie eiendom.

I fjor ble 18 Jehovas vitner dømt i landet for deltakelse i en ekstremistorganisasjon.

Utenriksdepartementet (UD) opplyser at Norge er opptatt av den religiøse gruppens situasjon.

– UD har over tid hatt nær kontakt med Jehovas vitner om situasjonen for deres trosfeller i Russland. Vi er derfor godt kjent med situasjonen og er bekymret over hvordan denne gruppen blir behandlet, skriver statssekretær Marianne Hagen i en epost til Vårt Land.

(©NTB)

NTB: Ingen endring i antall fosterreduksjoner etter ny abortlov

Kategori: Kort notert - Publisert: 28.01.2020 kl 13:07

Den nye abortloven har ikke gitt noen endringer i antall fosterreduksjoner, viser tall fra St. Olavs hospital.

Totalt ble det utført 23 fosterreduksjoner i 2019, 15 av dem var av friske fostre.

– Siden loven trådte i kraft er det blitt uført seks fosterreduksjoner, noe som er normalen, sier Torbjørn Moe Eggebø ved Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital til P4.

Den nye abortloven ble innført 1. september 2019. Kvinner som er gravide med flerlinger, må nå i en abortnemnd hvis de ønsker å fjerne ett eller flere friske fostre.

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim er de eneste som gjennomfører fosterreduksjoner, såkalt tvillingabort, i Norge.

Jordmorforeningen var blant dem som var kritiske til loven og ønsket mer utredning før loven ble innført. De mener det er for tidlig å konkludere med at loven ikke fører til endringer i fosterreduksjoner, men leder Kari Aarø sier at de er glad for at like mange kvinner har fått gjennom sitt ønske nå som før.

– Det er viktig at vi ikke får flere innskrenkninger i dagens abortlov. Det må fortsatt være sånn at vi i Norge er i føresetet når det kommer til kvinners rettigheter og selvbestemt abort, sier Aarø.

NTB: Dagen-redaktør forsvarer omstridt kirkekåring

Kategori: Kort notert - Publisert: 27.01.2020 kl 08:26

Dagens kåring har skapt store reaksjoner, blant annet fra kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, som mener det er uholdbart å redusere temaet til «en lettvint sak om smak og behag».

– Jeg synes det er noe gravalvorlig, humørløst og litt elitistisk over reaksjonen til Raaum. Dette er gjort med glimt i øyet fra vår side. I kjølvannet av vår avstemning er det blitt en debatt om kirkearkitektur i en rekke medier. Det bør glede ledelsen i Den norske kirke, sier Selbekk til Vårt Land.

Kåringen er en avstemning på Dagens nettsider, og foreløpig ligger Østre Porsgrunn kirke an til å få flest stemmer, med 820 stemmer. Den nye kirken i Østre Porsgrunn erstattet den 250 år gamle kirken som brant ned i april 2011. Den nye kirken, som åpnet i 2019, har skapt debatt på grunn av sitt moderne og ukonvensjonelle utseende.

Selbekk mener at kirkens ledelse bør være glade for at folk engasjerer seg og debatterer kirkearkitektur.

– Det er ingen som har sagt at noen av disse kirkene skal rives eller noe sånt. De burde vært glade for at noen er opptatt av dette. Det er likegyldigheten som er det store problemet for Den norske kirke, mener han.

NTB: Tidligere fylkesleder i HEF ny statssekretær

Kategori: Kort notert - Publisert: 24.01.2020 kl 13:32

Tidligere leder i (Sør-)Trøndelag fylkeslag av Human-Etisk Forbund, Lucie Katrine Sunde-Eidem (38), blir ny statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, under nyutnevnt næringsminister Iselin Nybø. Sunde-Eidem er bystyrerepresentant for Venstre i Trondheim kommune og medlem i oppvekstkomiteen, hun er utdannet innen psykologi og kommer til departementet fra stillingen som HR-direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge.

NTB: Kronprins Haakon i markering for frigjøring av Auschwitz-Birkenau

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 15:07

Det er 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen ble frigjort. Torsdag ble frigjøringen markert i Jerusalem, med kronprins Haakon til stede.

Markeringen ble avholdt ved holocaust-minnesenteret Yad Vashem i Jerusalem.

– Det minner oss om de viktigste verdiene som vi ønsker å bygge samfunnet vårt på, samt hva som kan skje hvis vi ikke legger tilstrekkelig vekt på nettopp de verdiene. Og da tenker jeg særlig på det at alle mennesker er like mye verdt, sa kronprins Haakon til TV 2.

Under sitt besøk møtte kronprins Haakon også representanter for det norske jødiske samfunnet.

Til sammen vil 46 presidenter, statsministre, medlemmer av kongehus og parlamentsledere fra hele verden delta under markeringen. Frankrikes president Emmanuel Macron, Russlands president Vladimir Putin og prins Charles av Storbritannia er blant dem som også deltar i markeringen.

Over én million jøder ble drept i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleirene Auschwitz-Birkenau. 27. januar 1945 ble fangene befridd av sovjetiske soldater.

NTB: FN-domstol kan dømme i saken om folkemord i Myanmar

Kategori: Kort notert - Publisert: 23.01.2020 kl 11:39

FNs øverste domstol (ICJ) har avgjort at den har jurisdiksjon til å dømme i saken om folkemord på rohingya-folket i Myanmar.

Det kom fram i en kjennelse fra ICJ torsdag.

Domstolen skal torsdag også avgjøre hvorvidt det skal iverksettes spesielle tiltak for å beskytte rohingya-folket.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...