Human-Etisk Forbund

Kort notert

Avviste krav om å fjerne islam som Bangladesh' statsreligion

Publisert: 31.03.2016 kl 13:11

Dhaka (NTB-AFP): Høyesterett i Bangladesh avviser kravet om å fjerne islam som statsreligion. Kjennelsen kommer i kjølvannet av landsomfattende demonstrasjoner ledet av konservative islamistgrupper.

Vurderingen ble gjort etter at sekulære aktivister fremmet et søksmål basert på en underskriftskampanje der det hevdes at islams status som statlig religion, er i strid med landets sekulære lovverk og at statsreligion er diskriminerende overfor ikke-muslimer.

Mandag forkastet tre høyesterettsdommere søksmålet uten å åpne for uttalelser fra aktivistene.

– Dette er en trist dag for minoritetene i Bangladesh, sa representant for de sekulære aktivistene Subrata Chowdhury etter avgjørelsen.

Underskriftskampanjen, som ble lansert for første gang i 1988, har ført til landsomfattende protester fra islamistiske grupperinger som på forhånd hadde varslet at de ville gjøre alt de kunne for å hindre retten i å gi saksøkerne medhold.

Over 7.000 muslimer protesterte i Dhaka fredag mot at retten skulle ta saken opp til vurdering. Også flere andre steder i landet samlet muslimer seg i protest mot forslaget.

Mer enn 90 prosent av befolkningen i Bangladesh er muslimer. Hinduer og buddhister utgjør de to største minoritetsgruppene i landet. (©NTB)

Frankrikes likestillingsminister får kritikk etter hijab-uttalelse

Publisert: 31.03.2016 kl 13:08

Frankrikes likestillingsminister Laurence Rossignol får kritikk etter at hun sammenlignet kvinner som støtter muslimske kvinners bruk av hodeplagg med «negre som støttet slaveriet».

Rossignol kom med den kontroversielle uttalelsen da hun ble spurt om hva hun mener om at store motehus har kommet med egne kolleksjoner med hodeplagg myntet på muslimske kvinner.

Både aviskommentatorer og brukere på sosiale medier har gått hardt ut mot ministeren etter uttalelsen, og flere krever at hun må fratre sin posisjon.

En underskriftskampanje på internett som ber Frankrikes statsminister Manuel Valls til å straffe Rossignol for uttalelsen har fått over 18.000 underskrifter.

Ministeren forsøkte onsdag å forklare uttalelsene med at ordbruken var en referanse til den franske filosofen Charles Montesquieu og hans syn på slaveri. (©NTB)

Får ikke lov av staten til å si opp prester

Publisert: 17.03.2016 kl 15:31

Kulturdepartementet nekter Bjørgvin bispedømmeråd å si opp prester, slik de hadde planlagt.

Det fikk stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit klar beskjed om i møte med departementet torsdag morgen, melder Vårt Land.

Onsdag fortalte Vårt Land at stiftsdirektøren i Bjørgvin har sendt ut melding om at bispedømmet i 2016 ligger an til å få et underskudd på 7,5 millioner kroner og at det derfor må nedbemannes med opptil ti prester.

– Vi er i dialog med Bjørgvin for å finne gode løsninger. Det er viktig for oss med trygghet i omstillingsfasen, uttalte kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til Vårt Land onsdag ettermiddag. (©NTB)

En tredel av Kirkens medlemmer vil ikke betale for medlemskapet

Publisert: 15.03.2016 kl 10:33

Snaut halvparten av medlemmene i Den norske kirke er villige til å betale inntil 1.000 kroner i årlig medlemsavgift. En tredel vil ikke betale i det hele tatt.

Livssynsorganisasjoner får i dag rundt 900 kroner per medlem i statlig støtte. En meningsmåling Respons har gjort for Aftenposten viser at 45 prosent av Kirkens medlemmer er villig til å betale en tusenlapp i medlemsavgift over skatteseddelen. 33 prosent ønsker ikke å betale en slik kirkeskatt, dersom den skulle bli innført.

Befolkningen for øvrig er mindre positive enn medlemmene av den tidligere statskirken. 37 prosent sier ja til å betale inntil 1.000 kroner i året, mens 41 prosent ikke vil betale noe som helst.

Omdisponering

Dette er interessante funn, mener kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), som har tro og livssyn som en del av sin politiske portefølje.

– Det vil alltid være mer krevende å innføre en medlemsavgift enn å videreføre en ordning man har hatt gjennom mange år. Følgene for folkekirken av å innføre elementer av medlemsbetaling vil derfor måtte utredes før vi kan vurdere om det er aktuelt, sier hun.

Direktør Jens Petter Johnsen i Kirkerådet lar seg ikke skremme av resultatene og minner om at pengene allerede går over skatteseddelen og at en eventuell endring vil være en omdisponering.

– Usynlige subsidier

Andre tros- og livssynssamfunn skal få like mye i støtte per medlem som Kirken. Men i tillegg til de pengene Den norske kirke får over statsbudsjettet, kommer en del naturalytelser som det ikke betales for, skriver Vårt Land. Det er blant annet snakk om pensjon, feriepenger, advokathjelp, regnskapsføring og forsikringer.

– Vi snakker om usynlige subsidier, sier rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund (HEF). Forbundet krever at denne støtten også tas med i beregningsgrunnlaget. I en stortingshøring om endringene i kirkeloven, forklarte HEF at det er snakk om gratistjenester for minst 300 millioner kroner årlig.

– Fordi dette er kostnader som ikke har vært dekket over kirkebudsjettet, så har disse bevilgningene vært holdt utenfor beregningene av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Vi forventer at denne forskjellsbehandlingen ikke gjennomføres fra 2017, sa Helgestad i høringen. (©NTB)

Kirken vil lokke unge til å velge presteyrket

Publisert: 10.03.2016 kl 15:44

29 prosent av prestene Den norske kirke er over 60 år, og 400 skal ut i pensjon de neste ti årene. Kirken henvender seg nå til kristne ungdomsmiljøer for å sikre rekrutteringen til yrket.

Kirken sliter allerede stort med å fylle prestestillinger over hele landet, og ferske 2015-tall fra Kirkerådet tyder på at prestemangelen vil vedvare, skriver Vårt Land.

Tallene viser at 374 av totalt 1.294 prester er over 60 år, mens 385 er mellom 50 og 59 år.

– Jeg pleier å si at vi kan være sikker på at hver fjerde prest er borte om ti år, sier leder Martin Engstad i Presteforeningen.

Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, at kirken igjen må rette rekrutteringsarbeidet inn mot de kristne ungdomsorganisasjonene hvis den skal klare å øke antallet prester i Norge. På 1970-tallet rekrutterte kirken et stort antall prester gjennom et stort og omfattende ungdomsarbeid.

– Vi ser at 90 prosent av dem som i dag begynner på teologistudiene, har tilknytning til et kristent ungdomsmiljø. Det betyr at det er disse miljøene vi må sette inn støtet mot for å øke rekrutteringen. Det er en stor utfordring å fylle de stillingene som nå blir ledige, og vi er avhengig av å samarbeide med de ulike organisasjonene og institusjonene som har tilknytning til kirkelig utdanning, sier han. (©NTB)

Høyre i Nord-Trøndelag vil forby hijab på barn

Publisert: 07.03.2016 kl 14:18

Barn i grunnskolen skal forbys å bruke hijab på skolen, ønsker Høyre i Nord-Trøndelag.

Fylkeslaget holdt årsmøte i helgen. Nord-Trøndelag Høyres Kvinneforum hadde foreslått hijab-forbudet, og fikk gjennomslag, melder Adresseavisen.

Kvinneforumet mener barnehijab begrenser barn og unges frihet.

– Vi gjør dette fordi vi har lyst til å beskytte ungene. Det er jo egentlig ikke en religiøs troskledning, man kan være troende muslim uten å gå med hijab. Hijab hindrer dem i å være barn, og det hemmer dem i å være en del av det vanlige samfunnet. Vi har lyst til at jentene skal ta dette standpunktet selv, sier avtroppende leder av Høyres Kvinneforum, Hilde Melhus.

Høyrepolitiker Mahmoud Farahmand i Telemark fremmet i februar et lignende forslag til Høyres programkomité om å forby bruk av hijab i barneskolen.

– Vi må være klare over at sosial kontroll er en utfordring vi har i enkelte miljøer i dag, og den utfordringen vil ikke bli mindre i tiden som kommer, sa Farahmand da forslaget ble fremmet.

Leder av programkomiteen til Høyre, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, ønsker debatten velkommen.

– Dette er en stor diskusjon, som passer godt i programarbeidet. Og det reiser en del prinsipielle spørsmål som også er interessante, sa Røe Isaksen til NRK i slutten av februar. (©NTB)

Ny kirkelov blir forsinket i Stortinget

Publisert: 07.03.2016 kl 14:18

Stortinget rekker ikke å behandle de historiske endringene i kirkeloven før Kirkemøtet i Trondheim i april må vedta regelendringer knyttet til den nye loven.

Først fryktet topper i Den norske kirke konsekvensene av forsinkelsene, men de tror nå at dette kan gi dem drahjelp, skriver Vårt Land.

– Økonomi blir en stor utfordring for kirken fremover. Kirkemøtet bør gi oss politikere signaler når de nå skal behandle proposisjonen, sier Sps Anne Tingelstad Wøien.

Hun mener forvaltningsreformen fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) reiser mange spørsmål om kirkens fremtidige økonomi. Hun vil ta med seg eventuelle bekymringssignaler fra Kirkemøtet inn i den kommende stortingsbehandlingen.

Hovedpunktene handler om Den norske kirke som eget rettssubjekt og overføring av arbeidsgiveransvar fra staten til kirken. Regjeringen har varslet at den vil ta opp mange spesifikke, økonomiske spørsmål senere.

Kirkemøtet 2016 arrangeres i Trondheim, 6-12. april, mens den store stortingsdebatten om kirkelige lovendringer vil bli avholdt 10. mai og fristen for å avgi innstilling er tirsdag 3. mai. (©NTB)

Bhatti krever erstatning fra PST og politiet i Oslo

Publisert: 02.03.2016 kl 16:55

Islamisten Arfan Bhatti hevder at han er urettmessig straffeforfulgt og saksøker PST og politiet i Oslo.

Bhatti har tidligere fått erstatning av norske myndigheter. I 2004 ble han anklaget for skyting ved Sognsvann i Oslo. Saken førte til at han fikk en erstatning.

– Han er nok en av mine klienter som flest ganger har blitt frifunnet, og slik sett er en av Norges mest uskyldige menn. Årsaken er nok at politiet har en svært lav terskel for å rette anklager mot ham ut fra hans fortid og holdinger, sier Bhattis advokat, John Christian Elden, til Dagbladet.

Bhatti ser for seg et høyt beløp i millionklassen. Han var anklaget for å planlegge attentat mot Den amerikanske ambassaden og skyting mot synagogen i Oslo.

– Jeg ble frikjent og krever nå erstatning og oppreisning for uberettiget straffeforfølgelse. Rettssakene, medieomtale og stigmatisering i disse sakene har vært svært belastende for meg, sier Arfan Bhatti. (©NTB)

Første muslim ansatt ved Det teologiske fakultet i Oslo

Publisert: 02.03.2016 kl 16:54

Det teologiske fakultet i Oslo hare fått sin første muslimske ansatte, en førsteamanuensis i teologiske islamstudier.

Dansk-bosniske Safet Bektovic (49) ble ansatt ved årsskiftet – som den første muslimen i en full og fast stilling ved fakultetet.

– Islam var ikke min primærinteresse. Min interesse for islam kom senere, som et resultat av Balkan-krigen som startet i 1992 og min flyktningsituasjon, sier Bektovic til avisa Dagen.

Han ser seg i en viss forstand som sekulær muslim, men har i alle år gått fast i moskeen og ber daglig til Allah. Sitt faste åndelige tilhold regner han med å finne i en bosnisk moské i Oslo, men han går gjerne i ulike moskeer både i Norge, Danmark og andre steder. Da får han anledning til å studere ulike muslimers liv på nært hold Han har sterk tro på den interreligiøse samtalen.

– Det er avgjørende viktig at vi taler sammen og ikke så viktig å be sammen. Det viktigste er at vi forstår hverandre, og så kan vi rette våre bønner til Gud på hvert vårt vis, sier Bektovic.

Hans situasjon har avstedkommet granskende spørsmål både fra muslimsk og kristent hold. Han mener få muslimske forskere har engasjert seg i teologisk-filosofisk forskning av andre religioner. (©NTB)

Italiener avhørt i flere dager før han ble drept i Egypt

Publisert: 01.03.2016 kl 15:31

Den italienske studenten Giulio Regeni ble avhørt i opptil sju dager før han ble drept, ifølge egyptiske rettsmedisinere.

Funnene er det sterkeste tegnet hittil på at Regeni ble drept av egyptisk sikkerhetspoliti ettersom de tyder på at han ble utsatt for avhørsmetoder som forbindes med sikkerhetspolitiet – bl.a. brennemerking med sigaretter over flere dager.

Den 28 år gamle italieneren var student ved Cambridge University og hadde skrevet flere kritiske artikler om det egyptiske regimet før han forsvant 25. januar, på femårsdagen for folkeopprøret mot tidligere president Hosni Mubarak. Han forsket på Egypts uavhengige fagbevegelse.

Over en uke senere, 3. februar, ble han funnet drept i en grøft ved en motorvei utenfor Kairo.

Ifølge egyptiske etterforskningskilder ble lederen for landets rettsmedisinske institutt, Hisham Abdel Hamid, innkalt av påtalemyndigheten for å redegjøre for funnene i forrige uke. Sammen med to rettsmedisinere som har deltatt i obduksjonen av Regeni, fortalte han at italieneren etter alt å dømme ble utsatt for brennemerking med 10-14 timers mellomrom. Det er ifølge kildene en sterk indikator på at de som mishandlet ham, og etter hvert drepte ham, forsøkte å presse ham for opplysninger under avhør. (©NTB)

Irans president: – Folket valgte rett vei

Publisert: 01.03.2016 kl 11:20

– Det iranske folk har tatt et skritt framover, sier president Hassan Rouhani etter valget hvor reformvillige og moderate politikere gjorde det svært bra.

Rouhani regnes selv som en moderat politiker, og han har vært pådriver for arbeidet med å løse striden rundt Irans atomprogram. Tross presidenttittelen har han betydelig mindre makt enn Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.

– Jeg takker vårt intelligente og modige folk som har tatt et skritt framover, sa Rouhani på en konferanse i hovedstaden Teheran tirsdag.

Han framholdt også at folket har valgt den «rette og passende vei».

Reformvennlige og såkalte moderat konservative politikere sikret seg flertall både i nasjonalforsamlingen og den viktige Ekspertforsamlingen i valget før helgen. Flere kjente sterkt konservative ayatollaer ble stemt ut av forsamlingene. (©NTB)

Brende: Europa er skjørere enn vi trodde

Publisert: 01.03.2016 kl 10:40

Vi står overfor en mer utfordrende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge, sier utenriksminister Børge Brende (H).

– Vi opplever en økt sårbarhet, en følelse av at den orden vi har bygget i Europa og globalt de siste tiårene er skjørere enn vi trodde, sa Brende i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget tirsdag.

Han pekte på kriger og konflikter i Europas nærområder og sårbare stater i Nord-Afrika, Midtøsten og Afghanistan, med problemer som radikalisering, voldelige ekstremisme, svak statlig styring og høy arbeidsledighet.

– Europeisk samarbeid settes på prøve av migrasjon, økonomiske kriser, terrorfare og av at internasjonale spilleregler settes under press, påpekte han i innledningen til redegjørelsen.

Han viste også til at Russland er mer selvhevdende og uforutsigbart.

– 2014 og 2015 var krevende år i norsk utenrikspolitikk. Men vi må stålsette oss for at 2016 kan bli enda vanskeligere, sa Brende. (©NTB)

Pave-rådgiver i overgrepshøring erkjenner svikt

Publisert: 01.03.2016 kl 10:20

En av pave Frans' øverste rådgivere erkjenner i en høring om overgrep begått i den katolske kirken at kirken har «begått enorme feil», som tillot at flere tusen barn ble mishandlet.

Den australske kardinalen George Pell vitner for tiden via videolink fra Roma i en australsk høring om overgrep begått av prester i den katolske kirken. Han ble spurt om Vatikanets innsats i saker om påståtte overgrep og hvordan han selv, i sin prestegjerning i Australia, håndterte slike saker.

– Jeg er ikke her for å forsvare det uforsvarlige. Kirken har begått enorme feil og arbeider for å rette opp disse, åpnet Pell da han forklarte seg for høringskommisjonen.

– Kirken har rotet det til og skuffet mange og har i altfor lang tid avvist troverdige påstander om overgrep på fullstendig skandaløst vis.

Han viste til hvordan en tidligere biskop i Australia håndterte landets mest kjente pedofile prest og kalte det «en katastrofe for kirken». Pell sa han selv også hadde gjort feil når han ofte valgte å tro på en prest som ble beskyldt for overgrep i stedet for å tro på offeret.

– Jeg må si det, at på den tiden, hvis en prest nektet for slike aktiviteter, hadde jeg en sterk tendens til å tro på ham, sier Pell.

Dette er tredje gang den australske kardinalen, som er pavens øverste finansrådgiver, forklarer seg om skandalen rundt seksuelle overgrep i kirken. Denne gangen har saken fått stor internasjonal oppmerksomhet ettersom høringen finner sted bare en kort spasertur fra Vatikanet. Journalister fra en rekke land, inkludert Pells hjemland, har vært til stede i konferanserommet hvor han avgir sin forklaring. (©NTB)

Sverige sier trolig nei til surrogatmødre

Publisert: 24.02.2016 kl 10:50

Surrogatmødre skal ikke tillates i Sverige, slår regjeringens ekspertutvalg fast.

Utvalget anbefaler regjeringen å si nei til surrogatmødre, og det er ventet at justisminister Morgan Johansson kommer til å støtte utvalgets konklusjon, melder SVT.

Utvalget har vært ledet av Eva Wendel Rosberg. Konklusjonen onsdag kommer etter nesten tre års arbeid.

– Den viktigste grunnen til at vi ikke vil tillate surrogatmoderskap i Sverige er risikoen for at kvinner utsettes for press til å bli surrogatmødre. Det er en stor forpliktelse og innebærer risiko ved graviditet, sier hun.

Svenske folkevalgte er imidlertid splittet i sitt syn på saken. Kristdemokraterna og Vänsterpartiet er motstandere av surrogatmødreskap. Centerpartiet og Liberalerna støtter surrogati så lenge penger ikke er innblandet. De øvrige partiene har ennå ikke tatt stilling til saken i påvente av utredningens konklusjon. (©NTB)

Kristen ungdomsskole kan havne på Sinsen

Publisert: 23.02.2016 kl 14:12

Misjonssambandets planer om en kristen ungdomsskole i Groruddalen i Oslo står i stampe. Nå kan det komme en midlertidig løsning på Sinsen.

– Vårt primære mål er å få etablert en skole i Groruddalen, men det prosjektet står i stampe. I den forbindelse er Fjellhaug kommet opp som en midlertidig løsning, sier hovedstyreformann i Norsk Luthersk Misjonssamband, Lars Gaute Jøssang, til Dagen.

På Fjellhaug på Sinsen i Oslo er det fra før av en misjonshøgskole og en bibelskole.

Arbeidet med å etablere Groruddalen kristne skole har foregått i flere år, men før jul i fjor ble det klart at man ikke ville greie å etablere skolen før godkjenningen fra Utdanningsdepartementet går ut til sommeren.

En ny søknad om godkjenning ble sendt i forrige måned, og håpet er å starte opp skolen med plass til inntil 390 elever fra 2017.

Misjonssambandet fikk opprinnelig godkjenning til etablering av skolen i 2014. (©NTB)

Kirken kan vedta nettløsning for inn- og utmelding

Publisert: 23.02.2016 kl 10:24

I løpet av året kan det komme på plass en løsning der man enkelt kan melde seg inn i eller ut av Den norske kirke på nett.

Flere enkeltpersoner har tatt kontakt med Kirkerådet og etterlyst en elektronisk løsning for inn- og utmelding, og Kirkevalget i fjor gjorde det også klart at noe må gjøres med medlemsregisteret, skriver Dagen.

Nå har Kirkerådet sendt saken om elektronisk inn- og utmelding på høring, og allerede 7. mars er det satt frist for at saken kan komme opp på Kirkemøtet i april.

Kirkerådet ser ikke mange ulemper ved en nettløsning, men det ser faren for flyktige og innfallspregede utmeldinger. «Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at de som vil melde seg ut, kan få gjort dette raskt og enkelt», skriver rådet i høringsbrevet.

En av høringsinstansene er Kristiansand kirkelige fellesråd, og der ønsker kirkeverge Hans Erik Ruud elektronikken velkommen.

– Vi sier ja til dette. Kirken henger etter i teknologien. Folk er på nett, det er det som gjelder, sier Ruud til Dagen.

I fjor ble det satt utmeldingsrekord i Den norske kirke, da 15.886 medlemmer takket for seg. Samme år meldte 2.071 personer seg inn i Kirken, også det rekord. (©NTB)

Pegida-leder har fått sparken som lærer

Publisert: 22.02.2016 kl 19:31

Pegida-leder Max Hermansen har blitt sagt opp som lærer på Kuben videregående skole i Oslo. Han er også blitt suspendert fra Demokratene, partiet han vil bli leder for.

– Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg har inngått en avtale som gjør at jeg slutter som lærer. Oslo-skolen ønsker meg ikke som lærer. De vil ikke la meg slippe til i klasserommet, sier Hermansen til TV 2.

Den profilerte islamkritikeren fikk varsel om oppsigelse i begynnelsen av februar, og har etter flere samtaler akseptert et tilbud fra Utdanningsetaten i Oslo.

– Det stemmer at Max Hermansen har sagt opp sin stilling i Utdanningsetaten. Utdanningsetaten er enige om en avtale. Innholdet til avtalen er konfidensielt, sier kommunikasjonsrådgiver Hild Lamvik i Utdanningsetaten til TV 2.

Hermansen ble sykmeldt fra lærerjobben høsten 2014. Han ble senere permittert med lønn. Han har tidligere uttalt at det ble farlig for ham å undervise fordi elever truet ham da de oppdaget hans holdninger til islam.

Pegida-lederen har ambisjoner om å bli partileder for Demokratene, men interessen er ikke gjensidig, skriver Nettavisen. – Etter at jeg varslet mitt kandidatur som partileder ble jeg suspendert som medlem av partiet, sier han.

Hermansen er i første omgang suspendert fram til Demokratenes sentralstyremøte i april.

– Han har kommet med uttalelser i mediene partiet ikke kan støtte, sier partileder Terje Svendsen i Demokratene. (©NTB)

Hinduprest drept i Bangladesh

Publisert: 22.02.2016 kl 11:35

En hinduprest ble knivdrept i et tempel i Bangladesh søndag og en frivillig som forsøkte å hjelpe presten ble skadd. Islamistiske ekstremister står trolig bak.

Politiet opplyser angrepet var utført av en lokal militsgruppe, mens ekstremistgruppa IS har tatt ansvar for hendelsen på sosiale medier.

Bangladesh har vært rammet av flere tilfeller av vold fra militser de siste månedene, deriblant en rekke bombeangrep på moskeer og hindutempler.

Noen av angrepene har IS tatt på seg ansvaret for, blant annet for drapet på en japansk statsborger, en italiensk hjelpe arbeider og en politimann.

I søndagens hendelse tok fem eller seks gjerningsmenn livet av presten Jogeshwar Roy (55) mens han forberedte bønn i Deviganj-templet nær Panchagar, nord i landet på grensen mot India.

– Politiet har arrestert fire personer som er medlemmer av Jamaatul Mujahedeen Bangladesh (JMB), sier politimannen Humayun Kabir. Han avviser at det er IS som står bak, til tross for at de tok på seg ansvaret gjennom Twitter og en app som heter Telegram messaging.

– I en operasjon tilrettelagt av Gud, drepte soldater av kalifatet presten Roy, som er grunnlegger og overhode ved Devinganj-templet som hører til de vantro hinduene, sto det i IS sin uttalelse på arabisk.

Medlemmet av trossamfunnet, som forsøkte å stoppe gjerningsmennene, ble skutt i beinet før gruppen stakk av.

Regjeringen nekter for at IS har tilstedeværelse i landet med 160 millioner mennesker. Politiet har skyldt tidligere angrep på islamistiske militser med bakgrunn fra Bangladesh. (©NTB)

Bispemøtet advarer mot flerreligiøs fellesbønn

Publisert: 19.02.2016 kl 16:04

Mennesker med ulik tro bør ikke delta i felles bønn, mener Bispemøtet.

Fredag presenterte Bispemøtet en ny veiledning for religionsmøter. Utgangspunktet for saken er ulike ønsker om å la andre religiøse tradisjoner enn den kristne komme til uttrykk innenfor rammen av kirkelige handlinger, blant annet felles bønner der mennesker fra ulike religioner deltar.

Men dette er dypt problematisk, mener Bispemøtet.

– Mennesker av ulik tro kan tenne lys og sitte i stillhet sammen, og kanskje også be hver for seg, uten at noen av den grunn behøver å gå på akkord med sin tro og integritet. Men det er annerledes med en offentlig bønn formulert med ord i en liturgisk sammenheng, påpeker de.

– En slik bønn er noe mer enn bare å resitere en tekst. Den vil være rettet mot, og søke å opprette en relasjon med en guddom, og vil derfor være en form for gudsdyrkelse. Det er vanskelig å komme bort fra at en slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud, heter det i vedtaket.

Interreligiøse bønner kan derfor ikke praktiseres innenfor rammen av en gudstjeneste, kirkelig handling eller en annen offentlig samling, konkluderer Bispemøtet. (©NTB)

bibiana.dahle.piene@ntb.no

Sp og KrF ber Høie om ny tolkning om tvillingabort

Publisert: 19.02.2016 kl 11:24

Abort av ett tvillingfoster er så etisk vanskelig at det ikke kan bestemmes av jurister alene, mener KrFs Olaug Bollestad. Hun ønsker seg en ny tolkning av loven.

Lovavdelingen i Justisdepartementet slo onsdag fast at abortloven åpner for at ett eller flere friske fostre aborteres. Helseminister Bent Høie (H) ba i 2014 om en avklaring fordi loven ble tolket ulikt på sykehusene. På Stortinget er både KrF og Senterpartiet kritiske til at tvillingabort, eller fosterreduksjon, skal bli generell praksis i Norge, skriver Dagen.

– Vi står for retten til selvbestemt abort, men det å velge ut og selektere ett av to fostre er en annen grense. Da går du opp et trappetrinn, sier Kjersti Toppe i Sp og får støtte av helsepolitisk talsperson i KrF, Olaug Bollestad. Hun vil i første omgang ha dialog med Høie, men ønsket er å få en ny tolkning av loven.

– Dersom Høie vil legge bokstavtolkning juridisk til grunn, vil jeg løfte saken politisk, sier Bollestad.

– Til sjuende og sist ønsker vi en presisering av en annen lovfortolkning i en forskrift, ikke nødvendigvis selve loven, sier Toppe.

Spørsmålet om fosterreduksjon har aldri vært et tema for Stortinget, ettersom det ikke var teknisk mulig da abortloven ble vedtatt på 1970-tallet. (©NTB)

Storhaug vil sensurere Koranen og stenge moskeer

Publisert: 19.02.2016 kl 11:10

Hege Storhaug vil gå drastisk til verks for å «redde» Norge fra den trusselen hun mener ekstrem islam utgjør. Stenging av enkelte moskeer og sensur av koranoversettelser er noen av forslagene hennes.

I et større intervju med Aftenposten kommer den profilerte islamkritikeren med flere konkrete og til dels radikale forslag. I tillegg til Koran-sensur og stenging av enkelte moskeer, tar hun til orde for hijabforbud i undervisning på alle nivåer, statlig kontroll med muslimske menigheter, strengere grensepolitikk i Europa og betaling for å få det hun kaller «dysfunksjonelle» familier fra den islamskdominerte verden til å returnere.

– Med tanke på velferdsstatens bærekraft til neste generasjon, så tror jeg at Siv Jensens ettermæle hadde blitt godt hvis hun hadde bladd opp noen milliarder, sier Storhaug, som tror mange ville tatt imot et slikt tilbud.

Frps nestleder Per Sandberg sier til avisen at flere av Storhaugs punkter ikke er ukjente forslag, men han mener hun går for langt når hun vil stryke vers i Koranen.

– Sensur er jeg sterk motstander av, sier Sandberg, som heller ikke vil at norske politikere skal styre muslimers praktisering av egen religion. Også politikere fra andre partier reagerer, og Aps Helga Pedersen mener Storhaug definerer seg selv ut av debatten.

Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet sier til Aftenposten at han mener forslagene er en oppskrift på polarisering, ekstremisme og kaos. (©NTB)

Biskoper diskuterer koranlesing i kirken

Publisert: 15.02.2016 kl 18:08

Når landets biskoper møtes mandag, skal de blant annet diskutere om det kan leses fra Koranen under en gravferd.

Under Bispemøtet, som åpnes Oslo domkirke mandag, skal biskopene også ta stilling til om kristne kan be sammen med mennesker av en annen tro i en gudstjeneste eller annen kirkehandling, forteller Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, til Vårt Land.

– Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere ikke vil være et felles ståsted for alle i samme familie, skriver Nordhaug i et innlegg som står på trykk i avisa mandag. (©NTB)

Opptil 8.000 barn i fare for å bli kjønnslemlestet

Publisert: 15.02.2016 kl 18:04

Mellom 3.000 og 7.900 barn i Norge er i risikogruppen for kjønnslemlesting fordi de kommer fra land eller regioner der dette er vanlig, ifølge en ny rapport.

Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som står bak rapporten, melder NRK.

– Dette er barn som hadde hatt en høy risiko for å bli kjønnslemlestet hvis de hadde bodd i hjemlandet. Alle disse er mennesker vi må nå med forebyggende arbeid for å sikre at dette ikke skjer, sier forsker Ragnhild Elise Johnsen ved NKVTS.

Kjønnslemlesting innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse. Kjønnslemlestelse er forbudt i Norge. Praksisen er også brudd på FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon. (©NTB)

Max Hermansen vil bli partileder

Publisert: 11.02.2016 kl 16:03

Den omstridte Pegida-talsmannen Max Hermansen ønsker å stille til valg som partileder for Demokratene på partiets landsmøte i april.

Hermansen meldte seg inn i partiet i fjor høst og sier til TV 2 at han er skuffet over den politiske situasjonen i Norge.

– Jeg er skuffet over at Frp ikke sier rett ut at dette handler om islam og muslimer, sier han.

Det er nettopp Hermansens forhold til muslimer og islam som er grunnen til at han vil inn i politikken. Han ønsker å gjøre noe med den «muslimske invasjonen til Norge».

– Jeg mener at noen snart må begynne å snakke om islam og muslimer. Det er så mange som går rundt grøten, og som ikke tør å si hva som egentlig er problemet, sier Hermansen.

Ønsket om å bli partileder møtes med noe skepsis hos Demokratene.

– Han uttaler seg ikke på vegne av oss, sier informasjonsleder Kristian Kahrs, som mener Hermansen uttaler seg svært unyansert om muslimer og sier at partiet skiller tydelig mellom islam og muslimer.

Kahrs ønsker imidlertid Hermansen lykke til.

– Vi har ingen planer om å bli et Pegida-parti, men vi kan ikke nekte noen å stille til valg, sier han. (©NTB)

Halvparten fornøyde med Kirkens politiske engasjement

Publisert: 09.02.2016 kl 08:23

Halvparten av befolkningen mener Den norske kirke utviser et passe sterkt engasjement i politiske spørsmål, viser en ny meningsmåling.

I målingen Norstat har utført for Vårt Land svarer 52 prosent at de mener Kirken og dens ledere engasjerer seg akkurat passe i konkrete politiske spørsmål. 14 prosent mener at Kirken engasjerer seg altfor lite eller for lite, mens 34 prosent sier kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

Målingen kommer etter at innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i forrige uke gikk ut i VG og kritiserte Kirken for å blande seg for mye inn i politikk og for å være en aktør på venstresiden.

Tallene fra målingen viser at Listhaug i stor grad får støtte fra egne velgere. 65 prosent av Frp-velgerne mener Kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye i konkrete politiske spørsmål. (©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...