Kort notert

Likekjønnet ekteskap lovfestet i Irland

Publisert: 30.10.2015 kl 09:00

Likekjønnet ekteskap ble lovfestet i Irland torsdag. Det katolske landet blir det første i verden som åpner for likekjønnet ekteskap etter en folkeavstemning.

62,1 prosent av irene stemte for at Irland skulle åpne for ekteskap mellom to personer «uten å gjøre forskjell grunnet deres kjønn» i mai i 2015.

Torsdag skrev presidentens komité under på den nye ekteskapsloven, skriver presidentens kontor i en uttalelse. Ifølge justisminister Frances Fitzgerald skal de første vielsene være mulig å gjennomføre i midten av november.

Presidentens godkjennelse var de siste hinderet for loven, etter at juridiske utfordringer en kort periode forsinket loven fra å tre i kraft.

Senator Katherine Zappone, som lenge har kjempet for å få sitt canadiske ekteskap med sin kone til å bli anerkjent i Irland, kalte torsdagen et «avgjørende øyeblikk».

Folkeavstemningen i vår skapte en livlig, og til tider polarisert debatt i Irland, hvor den katolske kirken står sterkt og homoseksualitet var forbudt fram til 1993. (©NTB)

Katolsk skole sa nei til Operasjon Dagsverk-formål

Publisert: 28.10.2015 kl 11:22

Elevene ved katolske St. Sunniva skole i Oslo skal delta i årets Operasjon Dagsverk, men skolens styre har avgjort at pengene skal gå til et formål den selv bestemmer – i strid med elevenes ønske.

Inntektene fra Operasjon Dagsverk (OD) går i år til Amnesty International Norges arbeid for seksuelle rettigheter i Chile, Peru og Argentina. Prosjektet handler om seksualundervisning, abort og prevensjon, og derfor valgte styret å si nei, ifølge Dagbladet.

– Prosjektet ble avvist fordi det slik det har utviklet seg, ikke er forenelig med det skolen og den katolske kirke står for, sier styreleder Bjørn O. Øiulfstad.

Det er i stedet bestemt at inntektene skal gå til Caritas, som er en katolsk hjelpeorganisasjon. Ifølge Dagbladet er denne avgjørelsen i strid med ønskene til elevrådet, Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og en lærerrepresentant.

– Avgjørelsen blir tatt uten at elever, lærere eller foreldre er med å bestemme, og dette til tross for at elevene har skaffet seg jobber over hele byen på de premissene at pengene går til Amnesty, sier elev Gina Gylver.

Leder Hanna Hågensen Aasen i ODs hovedkomité omtaler saken som «uheldig».

– OD er frivillig, og vi mener elevene burde fått ta stilling til dette selv, sier Aasen.

Årets OD-aksjon holdes 29. oktober. (©NTB)

Legat vil ha tilbake bispegård

Publisert: 26.10.2015 kl 12:26

Bispeboligen i Stavanger ble gitt i gave for snart 50 år siden. Nå som biskopen flytter, vil giveren ha tilbake millioneiendommen.

Opplysningsvesenets fond, som forvalter de fleste eiendommene som historisk har tilhørt Kirken, vil derimot selge eiendommen, som kan være verdt så mye som 30 millioner kroner, på det åpne markedet, skriver Stavanger Aftenblad. Problemet er at «Kaptein Reinert Tørresen og hustru Jorines legat» mener det har krav på å få eiendommen gratis. I salig kaptein Tørresens testament står det nemlig at Fredheim, som huset opprinnelig heter, skulle brukes som bispebolig eller som bolig «for trætte sykepleiersker». Hvis den ikke lenger ble brukt i henhold til testamentet, skulle den gå tilbake til legatet – vederlagsfritt.

Etter rundt 50 år flytter nå biskopen ut, men i mellomtiden har det kommet en lov – loven om løysingsrettar – som sier at klausulen opphører etter 25 år, og Opplysningsvesenets fond mener derfor det kan selge huset og ta pengene selv. Advokat Tom Haver, som er legatets forretningsfører, er ikke enig i den lovtolkningen. Han mener sågar fondet støtter seg på feil paragraf.

– Jeg mener dette skjøtet er en avtale mellom to parter, som inneholder en forpliktelse om å levere en eiendom tilbake. Derfor er det avtaleretten som skal gjelde, og den inneholder ingen tidsfrist, sier Haver. (©NTB)

Første homofile partnerskap i Chile

Publisert: 23.10.2015 kl 12:41

Flere titall homofile par feiret torsdag at en ny lov åpnet for at homofile fra torsdag av kunne inngå partnerkap i Chile.

Loven ble debattert i ti år i den chilenske nasjonalforsamlingen før den endelig ble vedtatt i april, i et land som lenge har vært ansett for å være et av Latin-Amerikas sosialt mest konservative.

Da loven trådte i kraft torsdag, møtte en rekke fram i sine fineste klær, noen i tradisjonelle chilenske cowboy-drakter, andre i kjoler eller mørk dress.

– Det var nydelig. Det var en så fin seremoni. Alt veldig følelsesladd. Våre familier var her, alle lot tårene renne, sier Virginia Gómez etter at hun inngikk partnerskap med Roxana Ortíz. Paret har allerede giftet seg i Spania, men partnerskapet var ikke anerkjent i Chile.

Partnerskap er lovlig i flere andre søramerikanske land, men det er bare Argentina og Uruguay som har åpnet for at homofile kan gifte seg. Homofile aktivister håper at partnerskapsloven i Chile er et skritt mot at likekjønnede ekteskap også blir tillatt. (©NTB)

Kongeparet inviterte trossamfunn til middag

Publisert: 21.10.2015 kl 08:23

Kong Harald og dronning Sonja spiste tirsdag middag på Slottet med representanter for 14 ulike tro- og livssynssamfunn.

Formålet med gjestebudet var å bidra til dialog og større kunnskap om hverandres ulike tro og livssyn, heter det fra Slottet.

Om lag 90 personer gjestet Slottet, og kjøkkenet hadde tilberedt et stort antall ulike retter knyttet til de ulike samfunnenes høytidstradisjoner.

En quiz, der spørsmålene dreide seg om kjennskap til hverandres tro og tradisjon, ble også gjennomført, og dommerpanelet besto av en hindu, en humanetiker, en katolikk, en holist og en frikirkelig metodist.

Etter middagen sto musikk og fortellinger for tur, opplyser kongehuset. (©NTB)

Se hvem som besøkte kongen på Human-Etisk Forbunds vegne.

Pakistansk islamsk råd: Kvinner må ikke dekke ansiktet

Publisert: 20.10.2015 kl 13:15

Pakistans høyeste religiøse organ, Rådet for islamsk ideologi, slår fast at kvinner under sharialovgivning ikke trenger å dekke til ansikt, hender og føtter.

Rådet, som ble etablert i 1962, gir råd til nasjonalforsamlingen for å samkjøre lovverk med sharialovgivning. Avgjørelsen falt mandag.

Rådets formann, Maulana Muhammad Khan Sheerani, opplyser imidlertid at rådet anbefaler kvinner å følge etiske retningslinjer og kle seg forsiktig i det offentlige rom, for å unngå å bli truet eller utsatt for skader.

Konklusjonen om at kvinner ifølge sharia ikke trenger å dekke til ansikt, hender og føtter blir tatt godt imot av aktivister. Kvinneaktivist Farzana Bari sier rådets avgjørelse er «svært interessant».

– Dette er et bra signal. De religiøse lederne ser ut til å ha innsett at legitimiteten deres utfordres, og denne avgjørelsen har de fattet for å bedre sitt ansikt utad, mener Bari. (©NTB)

HL-senteret skal kartlegge hva minoriteter mener om hverandre

Publisert: 20.10.2015 kl 13:14

HL-senteret skal følge opp rapporten om antisemittisme i Norge fra 2012 med en ny studie. Få av dem som deltok den gangen, hadde minoritetsbakgrunn, og det skal nå rettes opp.

Oppfølgingsstudien skal gjennomføres av Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, mest kjent som HL-senteret. I tillegg til å følge opp funnene fra 2012, skal studien kartlegge holdninger minoriteter i Norge har til hverandre – først og fremst jøder og muslimer.

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund sier til Vårt Land at han håper studien kan få de muslimske miljøene til å gå i seg selv.

– Jeg håper vi får noen tall på bordet. Beskyldninger om antisemittisme blant muslimer har så langt vært basert på synsing, sier Kohn, som også er kommunikasjonsnestleder i Antirasistisk Senter.

Hvem står bak jødehatet?

Studien fra 2012 « Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter », viste at om lag 12 prosent av den norske befolkningen hadde «utpregede negative holdninger til jøder». Siden da har debatten om jødehat i Europa, ofte knyttet til muslimske grupperinger, rast videre. Flere voldelige angrep, som terroren mot synagogen i København i januar i år, har spredt frykt.

– I europeisk sammenheng plasserte dette Norge på nivå med Storbritannia, Danmark, Sverige og Nederland, forteller professor Christhard Hoffmann. Han skal være prosjektleder for den nye undersøkelsen, som han også var for den første.

Studien skal også kartlegge erfaringer knyttet til det å være minoritet i Norge, særlig diskrimineringserfaringer.

Kohn ser fram til mer faktabasert informasjon om muslimers holdninger til jøder i Norge.

– Vi vet at vi har antisemittiske holdninger i de muslimske miljøene, vi vet bare ikke hvor omfattende de er, sier han.

Muslimer rammes også

Skribent og lege Mohammad Usman Rana peker på at det har vært tegn til generaliserende kritikk mot jøder blant muslimer, og mener det er viktig at muslimer diskuterer antijødiske holdninger.

– Muslimer rammes også av antimuslimske holdninger og kan kjenne seg igjen i jødenes historie, sier han.

Den nye studien, som skal være klar i slutten av 2017, er bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.

– Det er viktig at Norge nå får en slik undersøkelse hvert femte år, og HL-senteret er stolte av igjen å ha fått oppdraget, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes. (©NTB)

Fire av ti danske muslimer mener lovene bør bygge på Koranen

Publisert: 19.10.2015 kl 09:37

Mens et flertall av danske muslimer mener lovene skal støtte seg på grunnloven, mener hele fire av ti at lovene helt eller delvis bør bygge på Koranen.

I en undersøkelse Wilke har gjort for Jyllands-Posten velger 11,3 prosent det mest ytterliggående alternativet: at landets lover utelukkende skal ta utgangspunkt i Koranen. 26,5 prosent mener både grunnloven og Koranen bør danne utgangspunktet for lovgivingen, mens et knapt flertall – 53,9 prosent – mener grunnloven alene bør være den juridiske rettesnoren.

– Det er flertall, men man kan jo spørre hvorfor ikke nesten alle er enige i det siste. Det er fundamentalt i vårt demokrati at grunnloven er rammen rundt det hele, sier Jens Peter Frølund, som underviser i statsvitenskap ved Aarhus universitet.

Han er overrasket over resultatet og sier det ville stilt spørsmål ved lojaliteten til den demokratiske styreformen dersom nesten halvparten av alle dansker ville at andre tekster enn grunnloven skulle ligge til grunn for dansk juss.

Imam Radwan Mansour i Fredens Moské i Aarhus avdramatiserer resultatet noe og sier seg enig med dem som vil at lovene skal bygge på både grunnloven og Koranen. Han mener det er stor grad av harmoni mellom de to, og at de ikke er motsetninger. Men om Danmark var et muslimsk land, måtte Koranen alene legges til grunn, forklarer han. (©NTB)

Redaktørene vandret mellom gudshus i Oslo

Publisert: 16.10.2015 kl 10:37

Redaktørene i noen av de største mediene var torsdag på vandring mellom gudshus i Oslo.

Redaktørene for medier som Aftenposten, VG, Adresseavisen og NTB møtte torsdag ettermiddag opp i synagogen i Bergstien, der blant andre kulturminister Thorhild Widvey (H) innledet.

Etter en panelsamtale med blant andre rabbiner Joav Melchior og Anne Sender i Det mosaiske trossamfunn vandret redaktørene til Trefoldighetskirken.

Der ble det innledninger av medieforsker Knut Lundby og preses Helga Byfuglien før vandringen fortsatte til moskeen Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat på Grønland, der innledning av Islamsk Råd Norge ventet. (©NTB)

Human-Etisk Forbund vil ha svar om ekstremister

Publisert: 16.10.2015 kl 10:36

Human-Etisk Forbund etterlyser svar fra Oslo kommune på hvorfor en ytterliggående islamistisk predikant skulle holde foredrag på et arrangement på Kuben videregående skole i Oslo

I et brev til kommunen ber forbundet skolebyråden om å svare for bruken av skolebygg.

Den amerikanske predikanten Kamal El-Mekki er omstridt blant annet fordi han har støttet drap på folk som forlater islam, har uttrykt støtte til opprørsgruppen Islamsk Stat (IS) og aksepterer slaveri.

– Skolen bør ikke være en arena som bidrar til spredning og legitimering av denne typen ekstremistisk tankegods, sier generalsekretær Kristin Mile i HEF.

I brevet til Oslo kommune heter det blant annet:

«Human-Etisk Forbund vil med dette uttrykke sin bekymring for at landets skoler kan bli benyttet på denne måten. Vi ønsker at skolen skal være en inkluderende arena der alle elever kan møtes på tvers av religion og livssyn.»

– Denne typen intoleranse og ekstremisme hører ikke hjemme på norske skoler. Skolene må aldri bli en arena for religiøs radikalisering, sier Mile.

Mile spør blant annet om byrådet vil lage retningslinjer om bruk av skolebygg for å hindre at Osloskolen brukes av religiøse ekstremister.

Arrangøren, Norges Unge Muslimer , besluttet onsdag å kansellere foredraget av Kamal El-Mekki etter medieomtalen av saken, men konferansen 24. og 25. oktober skal ellers gå som planlagt. (©NTB)

Avlyser foredrag av islamistpredikant

Publisert: 15.10.2015 kl 09:50

Norges Unge Muslimer (NUM) har besluttet å kansellere foredraget som skulle holdes av en omstridt islamististisk predikant på Kuben videregående skole i Oslo.

Den amerikanske muslimen Kamal El-Mekki er tilhenger av et straffesystem i Vesten etter saudiarabisk modell, med avkutting av hender og halshogging. Han oppfordrer til dødsstraff for dem som forlater islam, skriver Dagen.

Organisasjonen Norges Unge Muslimer som hadde inviterte El-Mekki til Norge i slutten av oktober. Da El-Mekki ble invitert til å snakke i Folkets Hus i Stockholms-forstaden Rinkeby på forsommeren, endte det med at svensk LO satte foten ned for arrangementet.

Etter mye medieomtale onsdag har NUM bestemt seg for å avlyse foredraget med den omstridte islamisten.

Kuben videregående er samme skole som Pegida-aktivisten Max Hermansen er permittert fra. Formelt var det Kuben Yrkesarena, ikke skolen, som skulle leie ut et auditorium.

Tar avstand fra invitert gjest

Zakaria Saaliti, som er leder i Norges Unge Muslimer, fortalte før kanselleringen at de tar avstand fra Kamal El-Mekkis syn på slaveri.

– Vi er av en helt annen oppfatning og tar avstand dersom det viser seg at han faktisk mener dette er noe som er tillatt i dag. Når det gjelder dødsstraff for narkotika, og hudud-straffer, får uttalelsene stå for hans egen regning, sa han.

Generalsekretær Sylo Taraku i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), – en ikke-statlig organisasjon som arbeider for å fremme innvandreres deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet – sa til NTB at Norges Unge Muslimer måtte trekke invitasjonen til Kamal El-Mekki.

– Lederen for organisasjonen sier at slike invitasjoner gir publikum anledning å komme med motytringer, men jeg tror ikke man kan undervurdere overtalelseskraften til slike predikanter. Det hadde vært mer ansvarlig å invitere predikanter med tolerante holdninger som kan utruste ungdommer til å føre teologisk argumentasjon mot ekstremister, fortalte Taraku.

Etterlyser grenser

Før kanselleringen etterlyste Taraku også klarere regler fra skolenes side.

– Skoler bør ha retningslinjer som tydelig setter en grense for hvem som kan leie lokalene og hva slags arrangementer de kan leies til. De som åpenbart tar til orde for grove krenkelser av menneskerettigheter, som dødsstraff for å forlate islam, faller åpenbart under kategorien ekstremister, sa han.

– Vi setter ytringsfriheten høyt, men skolelokaler kan ikke brukes som arena for å spre totalitære og menneskerettsstridige holdninger, sa Taraku til NTB. (©NTB)

Forfattere kritiserer Modi for et mindre tolerant India

Publisert: 14.10.2015 kl 13:00

Flere voldshendelser i India den siste tiden er tegn på at landet er blitt mindre tolerant under Narendra Modi, mener flere indiske forfattere.

– Den styrende ideologien er hindunasjonalisme som, på klassisk fascistvis, krever at alle indere tenker likt, sier forfatter og historiker Nayantara Sahgal.

Flere forfattere har den siste tiden levert tilbake prisene de har mottatt fra regjeringen i protest mot det de mener er en intolerant kultur i landet.

Mandag ble en konferansier angrepet med blekk under en boklansering i Mumbai. I august ble en ledende forfatter drept i delstaten Karantaka, og nylig ble en muslimsk mann drept av en mobb i byen Dari, fordi han angivelig skal ha spist storfekjøtt.

Etter mye kritikk for ikke å ha kommentert drapet, sier Modi nå at hendelsen var «uheldig og uønsket».

Kyr er ansett som hellige i hinduismen, og siden Modi kom til makten i India er det blitt forbudt å spise storfekjøtt i flere delstater.

– Jeg kan ikke akseptere, og i hvert fall ikke forstå, at vitenskapsmenn blir drept for sine meninger om religiøs overtro eller fordi de kritiserer hinduistisk dyrkelse av gudebilder. Og jeg er rystet over at en mann ble slått i hjel på barbarisk vis for å ha spist storfekjøtt eller å ha hatt det i kjøleskapet, sier journalisten Karan Thapar. (©NTB)


For mer bakgrunn les også Humanist-artikkelen: Drømmen om et "rent" India: Hindunasjonalismens gjennombrudd

California får lov om dødshjelp

Publisert: 06.10.2015 kl 10:15

Los Angeles (NTB-AFP): California blir den femte staten i USA som tillater medisinsk assistert dødshjelp etter at guvernøren mandag undertegnet det omstridte lovforslaget.

Guvernør Jerry Brown sa at han konsulterte den katolske kirken, som er motstander av den nye loven, og leger før han tok sin beslutning.

– Til slutt sto jeg igjen med hva jeg selv ville gjort i møte med min egen død, sa den 77 år gamle guvernøren.

Ifølge den nye loven må to leger være med på å avgjøre at en pasient ikke har mer enn seks måneder igjen å leve før det kan gis aktiv dødshjelp. Det er også et krav at pasienten som ber om medisiner for å avslutte livet er mentalt frisk.

Den nye loven vil tre i kraft 1. januar 2016. Dersom det ikke tas skritt for å forlenge den, vil den kun være gyldig i ti år. (©NTB)

Oppstandelse i Vatikanet da prest kom ut av skapet

Publisert: 06.10.2015 kl 10:14

Vatikanet (NTB-Reuters): En prest i Vatikanet har fått sparken etter å ha stått fram som homofil.

En talsmann for pave Frans omtaler den polske prestens handlinger som «svært alvorlige og uansvarlige».

I et intervju med den italienske avisa Corriere della Sera lørdag sto Krzysztof Charamsa (43) fram som homofil og fortalte at han lever sammen med en partner.

Samme dag holdt han en pressekonferanse på en restaurant i Roma der han uttalte at han ville lage «enormt med støy til kirkens beste» og ba biskopene i den katolske kirkemøtet om ikke å glemme homoseksuelle katolikker.

Charamsa har jobbet ved Vatikanet siden 2003. Han har også fått sparken fra jobben som teologilærer ved det pavelige universitetet i Roma.

Vatikanet anser ikke homofili som en synd, men forventer at prester, enten de er hetero- eller homoseksuelle, lever i sølibat.

Charamsa fikk sparken samme dag som biskopene skulle diskutere kirkens syn på familiesaker, deriblant homofili. (©NTB)

Frikirkene ut mot departementet

Publisert: 28.09.2015 kl 15:33

Heller ikke Norges Kristne Råd, tidligere Frikirkerådet, synes det er noen god ide å gi prester i Den norske kirke lønnsøkning uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skal få tilsvarende økning.

«Dersom Regjeringen skulle finne på å fremme dette lovendringsforslaget for Stortinget, har vi tillit til at de folkevalgte (...) ser det urimelige i dette», skriver de i sin høringsuttalelse ifølge Vårt Land.

Les mer om bakgrunnen for saken

Norsk forlag destruerte religionskritisk bok

Publisert: 28.09.2015 kl 09:34

Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Det lille norske forlaget SpreDet har destruert hele opplaget av kunstneren Thomas Knarviks bok med religionskritiske karikaturer.

Opplaget var på rundt 2.000 bøker, og Knarvik har nå henvendt seg til et dansk forlag for å få boken «InHisName» utgitt.

Forlaget SpreDet drives av Håvard Mossige. Han forteller til NTB at det var tre grunner til at han valgte å stanse utgivelsen av boken: dårlig kvalitetssikring, uenighet om strategien for lansering av boken og «forskjellig syn på aktører og personer innenfor islamkritiske miljøer». Mossige ønsker ikke å utdype hva den siste grunnen innebærer.

– Arbeidet med boken tok tre måneder. På slutten fant jeg ut at det hadde gått for fort i svingene. Dette var ikke kvalitetssikret godt nok, sier Mossige.

Han opplyser at han fikk dårlige tilbakemeldinger fra folk som fikk se på boken.

– Små ressurser

Mossige sier Knarvik ønsket å gå hardest mulig ut for å få mest mulig blest internasjonalt om boka.

– Jeg har et forlag med små ressurser og er mer forsiktig av meg, sier han.

Mossige sier han ventet at det ville bli debatt rundt boka og hva forlaget ville med den.

– Da fant vi ut at vi sto ganske langt fra hverandre. Det at jeg og forfatteren hadde forskjellig syn på islamkritikk og aktører som driver med islamkritikk, gjorde at det ble vanskelig å backe ham, sier Mossige.

Han vil ikke si mer om hvilke islamkritikere som har vært diskutert.

I tillegg til islamkritiske karikaturer, tar boken også for seg katolisismen, ifølge Mossige. Han sier han nå innser at det er en grunn til at store forlag bruker mer enn tre måneder på å gi ut en slik type bok.

Mossige sier han ikke har mottatt noen trusler, men medgir at frykt for represalier har vært en faktor.

– Dette er et potensielt farlig landskap. Da må det være et prosjekt jeg kan backe 100 prosent, ikke bare delvis, sier han.

– Sterk symbolkraft

Mossige har ingen kommentar til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekks påstand om at historien viser at ytringsfriheten har dårlige kår i Norge.

– I symbolkraft så er dette er noe av det sterkeste jeg har hørt de siste ti årene. At et bokopplag skal brennes viser virkelig at det står dårlig til, sier redaktøren til NRK.

Til den danske avisen Information , sier Knarvik at han har tegnet i sympati med Charlie Hebdo og i beundring for deres respektløse stil.

– Men det viktigste for meg er å vise og latterliggjøre hvordan religiøs autoritet er et instrument for å begå de mest vanvittige overgrep på mennesker, sier Knarvik.

Knarvik viser også til en annen Charlie som et av sine forbilder .

– Jeg prøver å gjøre det som Chaplin gjorde i «Diktatoren», å banalisere den absolutte autoritet, sier han.

– I en situasjon der Saudi-Arabia leder FNs menneskerettighetsråd, får menneskerettighetene bruk for nye forsvarere, sier kunstneren.

Thomas Knarvik er utdannet på Oslo Kunstakademi og i Firenze. (©NTB)

Presidentkandidat i USA mener muslimer er uskikket til å være president

Publisert: 21.09.2015 kl 07:45

Washington (NTB-Reuters): Den republikanske presidentkandidaten Ben Carson hevder at USA ikke kan ha en muslimsk president fordi islam ikke er forenlig med amerikanske verdier.

Carson kom med den kontroversielle uttalelsen i et intervju med NBC.

– Jeg ville ikke forsvart at vi velger en muslim til å styre dette landet. Jeg ville absolutt ikke vært enig i det, sa han.

Og den tidligere nevrokirurgen, som selv er kristen, fikk umiddelbart kritikk fra USAs største muslimske borgerrettsgruppe, Council on American-Islamic Relations. Organisasjonen mener uttalelsen diskvalifiserer Carson fra kampen om å bli republikanernes presidentkandidat.

– Det er over streken, og han burde trekke seg, sier talsmann Ibrahim Hooper.

Senere søndag kveld kom en av Carsons valgkampmedarbeidere med en uttalelse der han sa at Carson har en sterk tro på den konstitusjonelle retten til religiøs frihet, men at «han tror det amerikanske folket er langt fra klar til å akseptere en muslimsk president i vårt jødisk-kristne samfunn».

I de siste målingene har eiendomsmogulen Donald Trump fortsatt størst støtte blant de republikanske presidentkandidatene. Carson er nummer tre på målingene, hårfint bak Carly Fiorina. (©NTB)

Ap-nettverk krever homosvar fra KrF-topp i Bergen

Publisert: 17.09.2015 kl 16:00

Bergen/Oslo (NTB-Mats Rønning): Homonettverket i Arbeiderpartiet har en krystallklar oppfordring til partifellene i Bergen: Byens neste ordfører kan ikke mene at homofili er synd.

– Det er umulig for oss å støtte en ordfører fra noe parti som mener at homofili er synd. En ordfører skal være en samlende person for hele byens befolkning, sier leder Jon Reidar Øyan i Aps homonettverk til NTB.

Arbeiderpartiet kan komme til å innlede et formalisert samarbeid med KrF i Bergen. KrFs ordførerkandidat Marita Moltu er medlem av frimenigheten Credokirken og vil overfor Nettavisen ikke svare på om hun mener homofili er syndig eller ikke.

– Spørsmålet om jeg mener at homofili er synd, vil være å be meg om å gi en teologisk tolkning. Det overlater jeg til teologene, og mener at det ikke er en sak for lokalpolitikere, sier Moltu til avisen.

– Bør svare

Øyan mener Moltu snarest bør klargjøre hva hun mener om homofili, slik Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat i Oslo Shoaib Sultan etter gjentatte forespørsler valgte å gjøre denne uka.

– Det var bra, men også helt nødvendig at Sultan klargjorde hva han mener, sier Øyan.

Moltu har sittet i bystyret for KrF de siste to periodene, og er nå gruppeleder for bystyregruppa til partiet.

– Om jeg mener at homofili er synd eller ikke har ingen konsekvenser for min politikk og mitt virke som politiker, sier Moltu, som mener debatten skygger for viktige politiske saker.

– Dette er et smalt sidespor som ikke har noe med den politiske hverdag å gjøre. Det er så mange andre viktigere politiske saker, sier hun til avisen.

Reagerer

Øyan reagerer kraftig på det han mener er en bagatellisering av levekårsutfordringene til homofile og lesbiske fra KrF-politikerens side.

– Selvmordsraten er høyere blant homofile og lesbiske og gruppen er også overrepresentert på andre negative levekårsstatistikker. Det må Moltu ta innover seg, sier Øyan.

Han har følgende råd til Arbeiderpartiet i Bergen:

– Mitt råd er å slutte helhjertet opp om Aps egen ordførerkandidat Marte Mjøs Persen. Hun er raus, inkluderende og meget dyktig, sier han.

Moltu understreker overfor Nettavisen at hun ikke har noe imot homofile, men gjentar at spørsmålet om hvorvidt homofili er synd, har mer med teologi enn politikk å gjøre.

– Det er et interessant standpunkt fra en politiker i et parti som er dannet med utgangspunkt i teologi og religion, svarer Øyan. (©NTB) (©NTB)

Tre formelle klager etter kirkevalget

Publisert: 16.09.2015 kl 12:32

Stavanger (NTB): Så langt har bispedømmekontorene Agder og Telemark, Nord-Hålogaland og Borg mottatt én klage hver i kjølvannet av kirkevalget. De andre bispedømmene har ikke fått noen skriftlige klager.

De tre klagene som har kommet inn, gjelder stemmeretten til én velger, mangel på skjerming i stemmelokale og uheldig oppførsel hos en valgfunksjonær.

En ringerunde til de elleve bispedømmekontorene viser at det flere steder er kommet spredte muntlige reaksjoner på de lignende problemstillinger. Flere steder er også hendelser omtalt i mediene, uten at de er klaget inn formelt.

Alle kontorene tar forbehold om at det kan komme inn klager framover, ettersom klagefristen er en uke etter at valgresultatet er offentliggjort, noe som etter planen skal skje neste torsdag, 24. september. Klagefrist er dermed torsdag 1. oktober.

Over hele landet telles det nå stemmer for fullt ved bispedømmekontorene for å komme i mål innen fristen for registrering. De fleste melder om stor oppslutning ved valget.

Torsdag formiddag blir det offentliggjort hvor mange som har stemt ved bispedømmevalget og resultatet fra valg til menighetsrådene. (©NTB)

Forsker tror på valgskred for homoliberale i kirkevalget

Publisert: 16.09.2015 kl 10:03

Oslo (NTB) Oppmøtet til årets kirkevalg var langt større enn ved forrige kirkevalg i 2011. Det vil Åpen Folkekirke tjene på, tror forsker.

– Vi har indikasjoner på at valgdeltakelsen var høyere, sier seniorrådgiver Anders Backer-Grøndal Eide i Kirkerådet til Dagen.

Han understreker at tallene for valgdeltakelse ikke er klare. Disse tallene offentliggjøres torsdag. I valghåndboken fra Kirkerådet ble det i år anmodet om å trykke opp minst dobbelt så mange stemmesedler som ved valget i 2011, da oppslutningen var 13,5 prosent.

Forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning, er ikke overrasket over at valgdeltakelsen ser ut til å ha økt ved dette valget.

– Under forutsetning av at dette faktisk stemmer, er det ikke tvil om at det har vært en offentlig debatt som har mobilisert folk. Det gjelder sannsynligvis ikke bare kjernekirkegjengerne, men også de man kan kalle kulturkristne, sier Segaard til avisen.

– Debatten har ikke bare dreid seg om det mange oppfatter som kristne eller kirkepolitiske spørsmål, men også menneskerettighetsspørsmål knyttet til homofile og lesbiske, sier hun.

Hun tror Åpen Folkekirke «uten tvil» vil få en del stemmer.

– Samtidig kan det være at kjernekirkegjengerne som ble hjemme sist, ser at nå må vi gå og stemme. Men relativt sett vil jeg tro at det er Åpen folkekirke som tjener mest på det, sier Segaard. (©NTB)

6 av 10 foreldre mener det er greit å spore barna sine

Publisert: 14.09.2015 kl 09:58

Oslo (NTB): Et flertall av norske foreldre synes det er akseptabelt å bruke sporingsteknologi på barna sine.

Barn kan i dag utstyres med fargerike arm- eller ankelbånd med GPS-teknologi som gjør det mulig for foreldrene å følge hver minste bevegelse.

En ny undersøkelse gjengitt i Aftenposten viser at 40 prosent av norske foreldre mener at bruk av slik teknologi er ganske akseptabelt og 20 prosent mener det er helt akseptabelt. Bare én av ti mener det er helt uakseptabelt.

Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup på oppdrag for Teknologirådet og Datatilsynet.

Datatilsynet er skeptisk til teknologien.

– Jeg er redd det gjør noe med barnas syn på eget privatliv dersom de vet de blir sporet. Barn skal ha hemmelige steder og følelsen av å kunne bevege seg uten at mor og far hele tiden vet hvor de er, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Barn som Aftenposten har snakket med, gir uttrykk for det samme.

– Jeg hadde ikke følt meg så fri hvis jeg visste at moren og faren min overvåket meg, sier femteklassingen Oscar. (©NTB)

Kirken ber nye velgere forberede seg godt

Publisert: 11.09.2015 kl 09:13

Stavanger (NTB-Mette Estep): Debatten før årets kirkevalg tyder på stort engasjement og at mange vil avgi stemme der for første gang i år.

Kirkerådet anbefaler alle å sette seg godt inn hva og hvem de vil stemme på før de velger. Kirkevalget er annerledes enn de offentlige valgene på flere punkter, og det er mange nye velgere kanskje ikke klar over.

Kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet mener de har gjort sitt ytterste for å opplyse velgerne og håper folk har fått det med seg:

– Det har vært informert veldig tydelig fra vår side om hvordan stemmegivningen foregår. Det er sendt ut informasjon med valgkortene og på våre nettsider. Vi vet ikke hvor mange som vil stemme for første gang, men aktiviteten på sosiale medier og engasjementet tyder på at det er stor interesse og at deltakelsen vil øke, sier hun til NTB.

Nær tredobling?

Valget holdes 13. og 14. september. En undersøkelse fra Norstat for Vårt Land, antydet i august at hele 37 prosent av kirkemedlemmene vil stemme når Den norske kirke avholder valg. Det blir i så fall nesten en tredobling fra sist gang, da 13,5 prosent stemte.

Fredag er siste mulighet for å forhåndsstemme, og da kun ved menighetskontoret man sogner til. Åpningstidene variere, så det er best å ringe først.

– Det er riktig og viktig at folk er opptatt av å stemme, men slik valgordningen er nå er det etter min mening ganske stor risiko for at folk som stemmer for første gang faktisk velger inn andre kandidater enn dem de er enig med, sier leder av Åpen Folkekirke, Sturla Stålsett.

Burde organiseres bedre

Påstanden begrunner han med at ikke alle listene ved kirkevalget representerer en ensartet gruppe der kandidatene på lista står for samme syn, slik det for eksempel er med lister fra politiske partier.

– På nominasjonskomiteers lister må velgerne aktivt gå inn og finne ut hvilke kandidater de deler syn med, og deretter enten kumulere disse på listene eller skrive dem over på andre lister. Velger du bare nominasjonskomiteens liste, uten tilføyelser, betyr ikke det at personene øverst på lista rangeres først.

Stålsett mener kirkevalget burde følge modellen fra politiske valg:

– Meningsfeller bør gruppere seg, avholde årsmåter, vedta et program og stille liste sammen, slik at velgerne vet hva de stemmer på. Det har vi i Åpen folkekirke gjort. (©NTB)

Kidnappet nordmann i PSTs søkelys

Publisert: 10.09.2015 kl 13:43

Ole Johan Grimsgaard-Ofstad skal ha kommet i PSTs søkelys etter ekstreme ytringer på nettet.

Det sier flere uavhengige kilder VG har snakket med. 48-åringen skal også ha blitt kontaktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på bakgrunn av ytringene.

Onsdag ble det kjent at opprørsgruppen IS tidligere i år har tatt den 48-årige nordmannen som gissel i Syria i januar i år, da han ifølge sin Facebook-konto kom til landet.

«Nordisk rase»

I 2013 skrev 48-åringen på et Facebook-forum at «den nordiske rase» måtte ha førerrollen i Europa. Han skriver også at han er motstander av det han kaller «zionistisk globalisme».

Forfatteren John Færseth, som har skrevet boken «KonspiraNorge», om konspirasjonsteorier og troen på dem, har fulgt med på nordmannens innlegg på Facebook noen år:

– Han har kommet med antisemittiske uttalelser i flere innlegg, sier Færseth til NTB.

48-åringen har delt hundrevis av bilder på Facebook. En del av dem med symbolikk som også benyttes av ytre høyre. Han fremstår også som opptatt av norrøn mytologi.

– Samtidig er han positiv til den muslimske verden, og kritisk til Muhammed-karikaturer og Charlie Hebdo, som han oppfattet som forsøk på å sette folk opp mot hverandre, sier han.

– Mye tyder på at han også er opptatt av en slavisk-ortodoks konservatisme der Russland og Serbia er blant fyrtårnene.

– Og han knytter seg opp til en tankestrøm der hovedmotstanderne er diffuse eliter. Det kan gjøre at han støtter muslimer, forklarer Færseth.

Bekymringsmelding

Aftenposten erfarer det samme som VG og skriver at PST mottatt minst én bekymringsmelding om 48-åringen. Dette skal ifølge avisen ikke ha resultert i en konkret bekymringssamtale, men sikkerhetstjenesten skal ha holdt øye med Grimsgaard-Ofstad over lang tid, og også ha hatt kontakt med ham.

Han skal også ha reist til krigsområder tidligere, får Aftenposten opplyst.

Formålet med Syria-reisen er uklart, men norske myndigheter skal ikke ha hatt mistanke om at han skal ha ønsket å slutte seg til noen av partene i krigen. 48-åringen har ingen kjent tilknytning til Syria.

Koblet til FMI

På 90-tallet ble den kidnappede nordmannen knyttet opp mot Arne Myrdals gruppering Folkeaksjonen mot Innvandring (FMI).

I juni 1995 beklaget imidlertid Dagbladet at avisen hadde omtalt ham som rasist og Arne Myrdal-sympatisør ved to anledninger i 1991 og 1994.

Nå ser det ut til at han er svært opptatt av krigen i Syria, og på Facebook kaller han seg identitarist, sier en studiekamerat som har møtt 48-åringen flere ganger siden studietiden, til TV 2.

Identitarisme er et høyreorientert tankesett med sterkt engasjement for egen etnisk og kulturell identitet. (©NTB)

Oslo-moské fikk nei til asylovernatting

Publisert: 09.09.2015 kl 09:34

Moskeer i Oslo får ikke huse asylsøkere. Utlendingsdirektoratet (UDI) understreker at overnattingstilbudet deres må være religionsnøytralt.

Christine Wilberg, avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen i UDI, sier til Klassekampen at de er glade for alle frivillige tilbud, men presiserer at det stilles en del krav for å huse flyktninger.

– Asylsøkerne kan ikke plasseres hvor som helst hos private. Det må være ordnede former. Et annet viktig poeng er at asylmottaket må være religionsnøytralt, fordi det kommer folk fra mange ulike land og religioner. Dessuten er det å være asylsøker taushetsbelagt informasjon, forklarer hun.

Menigheten Islamic Cultural Centre (ICC) sendte i forrige uke en formell henvendelse og stilte moskeen sin på Grønland til disposisjon for midlertidig husing av flyktninger. UDI takket mandag nei.

Arshad Jamil, prosjektdeltaker for flyktningarbeid i ICC, sier han er overrasket og skuffet over responsen.

– I Norge er det en tradisjon med kirkeasyl. Å tilby husly til mennesker på flukt er også en tradisjon innen islam. Vi skulle veldig gjerne bidratt, sier Jamil til Klassekampen. (©NTB)

Paven gjør det lettere å annullere ekteskap

Publisert: 09.09.2015 kl 08:33

Roma (NTB-AFP): Pave Frans vil gjøre det lettere for katolikker å annullere ekteskap. Det skal bli både billigere og gå langt raskere enn i dag.

I et brev til katolikker skriver paven at et ekteskap vil kunne annulleres etter kun én behandling i en av kirkens egne domstoler i stedet for to i dag.

Det skal utarbeides en strømlinjeformet prosess for de letteste sakene og behandlingen skal være gratis, ifølge brevet, som ble offentliggjort tirsdag.

Den katolske kirke anerkjenner fortsatt ikke skilsmisse, men i spesielle tilfeller kan et ekteskap erklæres for ugyldig hvis det viser seg å være inngått på «feil grunnlag».

Ifølge Vårt Land blir skilte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, som for eksempel nattverd. (©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...