Notiser

I dag la den nye regjeringen frem sin regjeringsplattform, og generalsekretær i Human-Etisk Forbund jubler for kravet om livssynsmangfold i de offentlige institusjonene.

– Vi har lenge jobbet for at de offentlige institusjonene, som sykehus og fengsler, skal legge bedre til rette for at alle pasienter og innsatte får mulighet til å utøve sitt livssyn. Nå får vi endelig gjennomslag for dette! fastslår Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Les hele saken på Human-Etisk Forbunds nettsider.

For første gang er det ansatt en sykehushumanist i en fast stilling ved et sykehus i Norge. Filosofen Emil Faugli vil tilby samtaler og støtte for pasienter og ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

– Når du blir innlagt på sykehus blir du revet ut av ditt vanlige liv, og inn i en tilværelse det kan være vanskelig å stå i. Da er det fint å ha noen å snakke med, sier Emil Faugli.

Stillingen er et samarbeid mellom UNN og Human-Etisk Forbund, og en del av forbundets satsning på livsveiledning.

Les hele saken om sykehushumanisten på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Du kan også lese mer om livsveiledning i denne saken fra Fri tanke #1-2021.

– I dag, 30. september, markerer vi den internasjonale blasfemidagen – på dagen seksten år etter Jyllands-Posten publiserte de kontroversielle Muhammed-karikaturene, skriver Human-Etisk Forbunds nye styreleder, Christian Lomsdalen, i en kronikk i VG.

– I årene som har gått siden da, har Norge avskaffet sin (sovende) blasfemiparagraf – mens debatten rundt ytringsfriheten og dens grenser har tilspisset seg i samfunnet for øvrig.

Hvorfor skal et samfunn egentlig tillatte ubehagelige, støtende, til og med sårende ytringer om religion? Diskusjonen er blitt aktualisert av det pågående arbeidet til Ytringsfrihetskommisjonen – et viktig og nødvendig arbeid, som vi i Human-Etisk Forbund håper vil munne ut i gode råd for en mer fruktbar offentlig samtale.

Les hele kronikken på VG.

Ti år etter Ingen liker å bli lurt lanserer Human-Etisk Forbund en ny kampanje for kritisk tenkning.

– Ingenting behager en diktator mer enn et samfunn som tror at «enhver har sin sannhet». Da vinner den som roper høyest og samler den største heiagjengen. Vi ønsker å være en motvekt til dette, gjennom å fokusere på logikk, rasjonalitet, vitenskap og kritisk tenkning, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger om bakgrunnen for kampanjen.

Les mer på forbundets kampanje-side.

Landsmøtet i Human-Etisk Forbund valgte sist helg ny styreleder. Lektor og doktorgradsstipendiat Christian Lomsdalen (36) gleder seg til å lede landets over 100 000 organiserte humanister. Les mer på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Sentralstyre Human-Etisk Forbund 2021-2023:

Leder: Christian Lomsdalen (Hordaland) – NY leder
Nestleder: Anveig Bjordal Halkjelsvik (Møre & Romsdal) NY nestleder
Styremedlem: Hilde Dybwad (Nordland)
Styremedlem: Haakon Gunleiksrud (Trøndelag)
Styremedlem: Nina Fjeldheim (Akershus)
Styremedlem: Martin Lerstang Mikkelsen (Telemark) NYTT styremedlem
Vara:
Therese Gedde (Buskerud) NYTT varamedlem
Kjetil Sørensen (Finnmark) NYTT varamedlem

– Som ledere av tros- og livssynssamfunn føler vi et særlig ansvar for utsatte livssynsminoriteter. Dokumentasjonen av Kinas overgrep mot uigurene er svært omfattende. Vi anser det som vår plikt å si ifra når regjeringens handlinger bryter med det vi mener er våre felles grunnleggende verdier, sier Tom Hedalen styreleder i Human-Etisk Forbund. Sammen med fem andre norske tros- og livssynsamfunn ber forbundet norske myndigheter om å ta uigurenes situasjon på alvor.

Human-Etisk Forbund har tatt initiativ til et felles opprop om uigurenes menneskerettighetssituasjon. Lederne for seks tros- og livssynssamfunn ber nå regjeringen om å ta den alvorlige menneskerettighetssituasjonen til uigurene på alvor, og revurdere frihandelsforhandlingene med Kina.

Oppropet er signert av:
Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund
Gurmail Singh Bains, rådsmann i Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhsamfunnet)
Kari Bansal, styreleder i Holistisk Forbund
Zahoor Ahmad Ch., nasjonal leder, Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge
Kristine Høiland, prest i Kristensamfunnet i Norge
Joav Melchior, Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund

Les mer på human.no

Lars-Petter Helgestad og Even Gran fra Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund (HEF) vurderer de ulike partienes forslag til programmer for stortingsvalget 2021.

Human-Etisk Forbund arbeider blant annet for disse politiske målene:

• Sikring av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet
• Mer kunnskap om vitenskap og kritisk tenkning
• Full likestilling mellom livssyn i en sekulær stat

I artikkelserien sjekker de om partienes programforslag støtter opp under disse tre målene. I tillegg byr de på drøftinger, vurderinger, samt gode råd og tips.

Les alle parti-analysene på human.no.

Studentene i Oslo har fått et nytt lavterskel samtaletilbud. Else Werring (43) er en fremoverlent lytter: – Jeg er ikke den tilbakelente zen-buddhist munken som mange vil tenke på som en typisk samtalepartner. Jeg blir engasjert og ivrig og vifter med armene!

Les intervju med den ferske studenthumanisten i Oslo på human.no.

Landsstyret i Human-Etisk Forbund: Staten må bidra til at veien ut av lukkede trossamfunn blir så smertefri som mulig.

«Den viktigste grunnen til at folk kvier seg fra å bryte ut av lukkede trossamfunn, er at de ofte mister hele sitt sosiale liv. Hjelpekilden er en organisasjonen som blant annet jobber for å gjøre denne overgangen så enkel som mulig. Human-Etisk Forbund mener staten må sikre at Hjelpekilden, og eventuelt andre organisasjoner eller tiltak med tilsvarende formål, får en fast finansiering over statsbudsjettet.»

Les hele uttalelsen fra landsstyret, vedtatt på møtet 7. februar, på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Human-Etisk Forbund utlyser jevnlig stipender fra Borghild Ros studiefond. Ifølge statuttene deles midlene ut til en eller flere søkere som foretar studier, reise, utredning og lignende innen livssynshumanistiske formål.

I år har Human-Etisk Forbund bestemt at stipendet skal gå til prosjekter som fremmer kritisk tenkning. Stipendet er på 50.000 kroner.

Les mer på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Landsstyret i Human-Etisk Forbund: Humanister, ateister og ikke-troende diskrimineres i minst 106 av verdens land. I 12 av disse kan vårt livssyn potensielt straffes med døden. Forfulgte humanister trenger vern, på lik linje med religiøse på flukt.

Les hele uttalelsen fra landsstyret, vedtatt på møtet 6. februar, på human.no.

Fra i dag er Human-Etisk Forbunds nye podkast – «Prosjekt døden» – tilgjengelig. Eivind er dødsekspert. Siri vil helst ikke snakke om døden. I podkasten prøver de sammen å finne ut av hvordan man kan nærme seg selveste døden. Sammen med fageksperter, kjendiser og vanlige folk som har vært tett på døden, utforsker de et tema mange synes det er ubehagelig å snakke om.

Du finner podkasten «Prosjekt døden» på Spotify, Apple Podkast og forbundets egne nettsider.

Ateisten og eksmuslimen Josef Moradi har fått asyl i Norge etter at saken hans var oppe i stornemnd hos Utlendingsnemnda (UNE). Afghanske Moradi søkte først om asyl i 2015, men fikk avslag både fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda og i Oslo tingrett. Utlendingsmyndighetene var enig i at han kunne bli forfulgt som ateist i hjemlandet, men at han kunne skjule sitt livssyn og være trygg som internflyktning. Sist desember fikk han møte i stornemd hos UNE, og i forrige uke ble det klart at han fikk opphold i Norge.

– Det er vanskelig å beskrive følelser en ikke har hatt før, men jeg er så glad for at det ble rettferdigheten som vant, sier Moradi til Vårt Land.

Human-Etisk Forbund ga Moradi Humanistprisen i 2019 for «å ha gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter». Generalsekretær Trond Enger er glad for at Moradi har fått opphold.

– Denne beslutningen stadfester at ateister og humanister skal likebehandles med religiøse konvertitter og at man ikke skal måtte leve i skjul med sitt livssyn, sier Enger til Vårt Land.

Les Fri tankes intervju med Josef Moradi.

Besøket i Al-Noor-moskeen i Bærum har gått ned i kjølvannet av terrorangrepet i sommer. Mange er fortsatt redde, sier en talsmann for moskeen.

– Nedgangen skyldes frykten. Man trodde aldri at dette ville skje i Bærum og Norge. Her har man frihet til å utøve sin religion, og så får man en slik hendelse. Det er skremmende. Det er fortsatt noen som sier de er redde, sier kommunikasjonsansvarlig Waheed Ahmed ved Al-Noor islamic Centre til NRK.

10. august i fjor brøt draps- og terrorsiktede Philip Manshaus seg inn i moskeen. Der avfyrte han skudd med et haglgevær, før han ble overmannet av to eldre menn. Like før hadde han skutt og drept sin lillesøster.

Tirsdag la PST fram sin nasjonale trusselvurdering, som konkluderte med at høyreekstrem terror i Norge nå er like sannsynlig som terror fra ekstreme islamister. En ekstremistforsker frykter at det vil komme lignende angrep fremover.

– Man må sette inn de nødvendige sikkerhetstiltakene, og trygge institusjoner som har blitt mål, som synagoger og moskeer. Dette gjelder spesielt i høytidene, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo.

Sårbare minoriteter er under betydelig press verden over, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Hun er bekymret.

– Vi ser en global trend der menneskerettigheter, trosfrihet og rettighetene til minoriteter er under betydelig press, sier Søreide til Vårt Land.

For en uke siden besøkte hun Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, der norske jøders tragiske skjebne under 2. verdenskrig gjør inntrykk.

– Det er en skummel tendens hvis vi tenker at dette er noe som skjedde for veldig lenge siden, sier Søreide og viser til nyere folkemord i Rwanda og Srebrenica og grusomme overgrep mot yazidiene i Irak og rohingyaene i Myanmar.

– Vi må passe veldig på når man i enkelte land og samfunn prøver å sette grupper opp mot hverandre og angriper sårbare minoriteter. Det er et farlig ekko av overgrep vi har sett og opplevd før. Vi ser for eksempel nå at antisemittisme er på frammarsj, blant annet i enkelte østeuropeiske land, sier Søreide.