KOMMENTAR: Norsk vegansamfunn mener de er et livssynsamfunn. De snakker som om de allerede er anerkjent som dette og forventer å få støtte fra den norske støtteordningen for tros- og livssynsamfunn. Dette har ført til debatt. Første runde i saken kom i sommer, og i går var saken nok en gang i nyhetene etter at veganerne på søndag vedtok et stiftelsesdokument som slår fast at de er et livssynssamfunn.

Human-Etisk Forbund som sådan har ikke noe syn på hva som bør skje med søknaden til Norsk vegansamfunn, men den er interessant fordi den gir anledning til å diskutere hva et livssyn er – og ikke er – på bakgrunn av kjente og anvendte definisjoner.

Hvis man definerer begrepet livssyn bredt, kan man for eksempel si at et livssyn er et sett verdier som man prøver å leve etter, i fellesskap med andre. I så fall er Norsk vegansamfunn et livssynssamfunn.

Men hvordan skal man da avgrense Norsk vegansamfunn fra Amnesty International, Naturvernforbundet, Dyrebeskyttelsen eller politiske partier? De har jo også verdier de prøver å fremme i samfunnet og medlemmer som forhåpentligvis prøver å leve tråd med disse. Noen ganger møtes de, er sosiale, hører på foredrag og bygger hverandre opp rundt meningene og holdningene de deler.

Hvilke regler gjelder for livssynssamfunn?

I dagligtalen kan vi definere begreper som vi vil. Mye kreativitet på dette området fører gjerne til skinnuenighet og at man snakker forbi hverandre, men hvis alle er enige og samforståtte om definisjonene går det jo greit.

Norsk vegansamfunn ønsker som nevnt ikke bare å bli ansett som et livssynssamfunn i dagligtalen. De ønsker å bli godkjent inn i den offentlige norske støtteordningen for tros- og livssynsamfunn.

Dette er en ordning som er ment å kompensere for den statlige fullfinansieringen av Den norske kirke. Da blir det nødvendig å trekke en tydeligere grense rundt hva som er «tro og livssyn» – og hva som ikke er det – enn hva vi fritt kan definere oss fram til i dagliglivet. Da kan man for eksempel ikke bruke en definisjon som er så bred at den inkluderer alle organisasjoner som på en eller annen måte kan sies å ha verdier.

Det er fylkesmennene og dernest departementet som behandler søknader om å bli støtteberettiget livssynssamfunn og bestemmer hvor grensene går. Det er ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet som bestemmer dette, som jeg har sett veganerne argumenterer med. Heller ikke britiske domstoler. Veganerne kan selvsagt klage til ombudet eller domstolene hvis de får avslag, men det er en annen sak.

Uansett: Hvilke lovmessige avgrensninger har staten å forholde seg til når de skal behandle søknaden fra vegansamfunnet?

I stortingsproposisjonen som ledet fram til dagens lov om tilskudd til livssynssamfunn står det at et livssyn «tar opp de mer sentrale spørsmål knyttet til menneskelivet». Videre trekkes det fram at organisasjonen må ta standpunkt til «sentrale etiske spørsmål og prøve å se disse i sammenheng». Det understrekes videre at «en felles etisk grunnholdning» er et definerende fellestrekk ved livssynssamfunn.

Det sies også noe om hva et livssynssamfunn ikke er: «Rene filosofiske sammenslutninger» er det ikke naturlig å kalle livssynssamfunn. Heller ikke organisasjoner som først og fremst tar sikte på å bekjempe andre livssyn kan godtas. Organisasjoner som kanskje kan ha en del verdiholdninger til felles med livssynssamfunnene, men som i det vesentlige driver politisk eller forretningsmessig virksomhet, faller også utenfor, kan vi lese.

Den nye Trossamfunnsloven, som trer i kraft fra nyttår, og som skal gjelde både for tros- og livssynsamfunn, viderefører dagens avgrensning. Ordrett heter det i stortingsproposisjonen (side 253) at en trosoppfatning normalt vil innebære «en overbevisning om at det finnes en overjordisk virkelighet, en virkelighet som går ut over grensene for det allment sansbare, med avgjørende betydning for mennesket», mens en livssynsoppfatning normalt vil kjennetegnes ved at den har «et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål».

Videre presiseres det at sammenslutninger som i hovedsak driver «politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet», faller utenfor definisjonen. Det samme gjelder virksomheter som i hovedsak driver med andre ting enn livssyn, som for eksempel «helse eller selvutvikling, å drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe religion eller livssyn».

Departementet legger ellers stor vekt på at religionen eller livssynet må utøves i praksis. Det holder altså ikke bare å ha en tro eller et livssyn. Man må praktisere det. Det presiseres også at utøvelsen må være felles – den må utføres i fellesskap av minst to personer. Dette kan være jevnlige sammenkomster for utøvelse eller utvikling av tro eller livssyn gjennom møter eller gudstjenester, bønn, meditasjon, ritualer eller tilsvarende, heter det i stortingsproposisjonen.

Menneskets plass i tilværelsen?

For å finne ut om Norsk vegansamfunn skal godkjennes som livssynsorganisasjon, må saksbehandlerne altså vurdere om organisasjonen praktiserer verdiene sine i fellesskap gjennom ritualer eller seremonier. Så vidt jeg kjenner til er ikke dette en del av Norsk veganforbunds aktiviteter i dag, men kanskje tenker de på å etablere veganske alternativer til dåp/navnefest, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse og gravferd? Eller kanskje faste ritualer som gjennom allsang, tekstlesing eller inspirerende tale bygger opp under medlemmenes felles veganske identitet?

La oss for diskusjonens skyld forutsette at dette er på plass. Da må staten videre vurdere om veganerne har et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål og et gjennomtenkt syn på sentrale verdispørsmål knyttet til menneskelivet. De må spørre seg om veganerne gjør forsøk på å ta opp sentrale etiske spørsmål og prøver å se disse i sammenheng.

Basert på ikke-vold

I vedtektene til Norsk vegansamfunn er det vanskelig å finne noen betraktninger rundt dette. I paragraf 3 står det at foreningen er imot utnytting, drap og konsum av dyr. Foreningen anerkjenner at dyr har interesser og rettigheter til å leve og utfolde seg i tråd med deres natur og artsspesifikke behov, uavhengig av nytteverdi for mennesker. Videre ønsker vegansamfunnet å være et sosialt treffsted for veganere og veganinteresserte, samt fremme veganisme på en positiv, saklig og faktabasert måte.

På nettsiden «Hva er veganisme?» kan vi videre lese at veganisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for dyr. Vi kan også se en liten liste over hva slags mat og påkledning en typisk veganer vil foretrekke.

I debatten som gikk rundt dette i juli, skrev et styremedlem fra Norsk veganforbund, Henrik Kjellmo Larsen, i Nettavisen at de baserer seg på en definisjon av livssyn fra Store norske leksikon. Her heter det at et livssyn er en «mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening».

For å underbygge at Norsk veganforbund er et livssyn som faller innenfor denne definisjonen, presiserer Kjellmo Larsen at veganisme er en «filosofi og et livssyn basert på ikke-vold og et ønske om å unngå å skade eller utnytte andre levende vesener - så langt det lar seg gjøre».

Tror ikke det holder

Det er fine verdier, men hvem vil være uenig i dette? Hvem baserer verdisynet sitt bevisst på vold og skadeverk mot andre levende vesener? Når det gjelder den tydelige holdningen på nettsidene deres mot utnytting, drap og konsum av dyr, så deles riktignok ikke de to siste punktene av kjøttspiserne blant oss, men hva er forskjellen på dette og en vanlig verdibasert politisk holdning? Kvalifiserer dette virkelig til en «sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår»?

En vanlig måte å forstå religion og livssyn på, er at det for det første må finnes et syn på virkeligheten – det vil si hva som finnes og hvordan man kan få greie på det. Videre har religioner og livssyn gjerne et syn på grunnleggende verdier og et sett etablerte ritualer og fellesskap rundt det delte virkelighetssynet og verdiene.

Har veganerne noe som ligner på dette? Har de et omforent og innarbeidet syn på hva virkeligheten er eller hvordan mennesker best skaffer seg kunnskap om den? Finnes det et syn på verdien av mennesket i relasjon til natur og samfunn? Finnes det et gjennomtenkt moralsyn? Og ikke minst, finnes det en felles, etablert rituell praksis av livssynet som involverer minst to personer?

Vi får se hvordan det går når statens saksbehandlere får sett på saken, men jeg tror dessverre ikke det holder.

Oppdatert 8.9.20: Se svarinnlegg fra student Mirjam Kammler
Oppdatert 17.12.20: Se svarinnlegg fra Arild Tornes