Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– Det er liten grunn til å tro at foreldre selv vil trykke på bremsen i det biologiske kappløpet som er under oppseiling, skriver Kaja Melsom.
 Foto: Scanpix/Science Photo Library

– Det er liten grunn til å tro at foreldre selv vil trykke på bremsen i det biologiske kappløpet som er under oppseiling, skriver Kaja Melsom. Foto: Scanpix/Science Photo Library

Bioteknologisk bakrus

Nå som de fleste har sovet ut seiersrusen, kan det kanskje også være litt rom for ettertanke? antyder filosof Kaja Melsom.

Publisert:

Sist oppdatert: 14.08.2020 kl 07:49

Kaja Melsom er filosof og jobber som seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Kaja Melsom er filosof og jobber som seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund. Foto: Arnfinn Pettersen


De digitale champagnekorkene spratt i været da Stortinget nylig vedtok en kraftig liberalisering av Bioteknologiloven rett før sommeren. - Endelig vant fornuften over mørkemennene i KrF, lød det i innlegg og kommentarer, etterfulgt av klappende hender, hjerter og smilefjes.

Lovendringene innebærer blant annet at alle gravide skal få tilbud om tidlig screening som kan gi svar på om fosteret bærer på alvorlige sykdommer og avvik – helst innen fristen for selvbestemt abort. I tillegg skal de få lov til å kjøpe seg den såkalte NIPT-testen, som i prinsippet kan avdekke hele fosterets arveanlegg allerede i uke ti av graviditeten.

Nå som de fleste har sovet ut seiersrusen, har tiden kommet for ettertanke. For hvor god var egentlig prosessen som førte fram til disse vedtakene? Var det nå så lurt å bytte ut brede utredninger og høringer med lettselgelige slagord som «kunnskap og selvbestemmelse»? Og hvor smart var det egentlig å stemple enhver bekymring for sorteringssamfunnet som reaksjonært mørkemannsprat?

Det vi vet, er at denne loven må revideres flere ganger. Få fagfelt beveger seg like raskt som bioteknologien. Allerede i dag kan gravide reise til Danmark og kjøpe seg en NIPT-test som fastslår barnets kjønn i uke ti. Hvis kunnskap og selvbestemmelse er ubetingede goder, når skal man da også i Norge få kjøpe seg informasjon om barnet kjønn før grensen for selvbestemt abort?

Og hva blir det neste vi må ta stilling til? Forskningen på sammenhengen mellom gener og bestemte egenskaper står ikke akkurat stille. Det gjør heller ikke forskningen på embryoredigering, altså muligheten til å endre barnets genmateriale allerede før det befruktede egget settes inn i livmoren.

Når det kommer til å avdekke alvorlig sykdom, virker det rimelig å la foreldre få kunnskap om fosteret på et tidlig stadium, slik at de selv kan velge om de vil beholde det eller ikke. Det er tross alt foreldrene som må bære størsteparten av den mentale og praktiske byrden ved å få et tungt handicappet barn, og det er de som kjenner egen livssituasjon best.

Men hvor går egentlig grensen for hva vi regner som alvorlige avvik? De som har kjempet for at Downs syndrom må forstås som en naturlig del av det menneskelige mangfold, vil nok hevde at vi allerede har passert den, nå som samfunnet legger til rette for tidlig screening av alle, vel vitende om ni av ti velger å abortere bort fostre med Downs.

Hvor vil resten oppleve at grensen går, når teknologien om få år åpner for å kunne avdekke langt flere genetiske disposisjoner? Ved ADHD? Bipolar lidelse? Dysleksi? Og hvorfor skulle morgendagens foreldre begrense seg til å ville forhindre avvik, når de mest sannsynlig også vil kunne velge seg vinner-egenskaper for barnet sitt?

Det som i hvert fall er sikkert, er at foreldre flest ønsker seg friske, velfungerende og lykkelige barn. Allerede i dag bruker ressurssterke foreldre enorme summer på pedagogiske leker, leksehjelp, personlige trenere og kostbart utstyr. Genetikk er selvsagt mer komplisert. Ingen vet hvilke muligheter fremtiden vil bringe. Men skulle foreldre en dag kunne kjøpe seg et barn med høy intelligens, en atletisk kropp og et vakkert ytre, ville det overraske stort om ingen slo til.

Det er med andre ord liten grunn til å tro at foreldre selv vil trykke på bremsen i det biologiske kappløpet som er under oppseiling.

Kanskje finnes det ikke gode alternativer til å gi foreldrene mulighet til selv å ta disse valgene. Men for å ta et informert valg, trenger de ikke bare kunnskap om fosteret. De trenger også kunnskap om hvilke konsekvenser valgene de tar, kan ha for egen familie og samfunnet som helhet.

For hvordan vil det være for barn å få vite at de er valgt ut av foreldrene i kraft av visse egenskaper? Vil det oppleves som frihet? Eller vil det legge et ytterligere press på dem om å leve opp til foreldrenes forventninger? Hva om de egenskapene foreldrene valgte ut, blir en kilde til ulykke for barnet? Hvordan vil dette påvirke foreldre-barn relasjonen?

Og hvilket samfunn vil «designbabyene» vokse opp i? Et samfunn bestående av én type mennesker? Hvilke følger vil i så fall dette få for fremtidige generasjoner? Vil de være rustet til å takle samfunnsomveltninger som krever andre egenskaper enn dem vi verdsetter i dag?

Klimakrisen har lært oss at menneskets begjær etter stadig forbedring kan virke mot sin hensikt. Vi har også erfart hvor vanskelig det kan være å få tannpastaen inn i tuben igjen. Klok av skade bør vi derfor trå varsomt når teknologien nå åpner for å forbedre vårt eget genmateriale.

Men da trenger vi politikere som tar seg tid til brede høringer, framfor å la seg forføre av fagmiljøene som lever av å tilby den nyeste teknologien, slik tilfellet var i denne runden. Og i stedet for å stemple enhver bekymring for de samfunnsmessige konsekvensene som mørkemannsprat, bør de invitere til en offentlig debatt der de etiske dilemmaene blir løftet fram i lyset.

Bare slik vil politikerne gjøre alvor av parolen «kunnskap og selvbestemmelse». Og det er slett ikke sikkert at en slik debatt vil resultere i at folket ber politikerne om å få enda mer kunnskap om det ufødte liv. Kanskje vil de heller gjøre som Odyssevs? Han som ba mannskapet om å binde ham fast til masten for å unngå å bli fristet av sirenens forførende sang og slik bringe skipet i ulykken.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

#KommentarVis flere

HEF har fått støtte fra departementet i personvernsaken mot Den norske kirke
Kan veganisme være et livssyn?

Kan veganisme være et livssyn?

Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?

Bioteknologisk bakrus

Bioteknologisk bakrus

HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.