Kontakt
Omslaget til Fri tanke 1-2022 er laget av dyktige Miss Boo. Foto: missboo.no
Årets første utgave av medlemsmagasinet Fri tanke er nå klart fra trykken. Denne gang handler det om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen – på godt og på vondt.
Publisert: 06.01.2022 kl 16:00
Sist oppdatert: 06.01.2022 kl 16:01
Denne uken dumper Fri tanke ned i postkassene til medlemmer i Human-Etisk Forbund og andre abonnenter.
Utgaven handler om hvordan vi mennesker har forholdt oss og forholder oss til naturen, og de følgene det har fått. Les hele magasinet i pdf her.
Da Ecuador oppdaget at de hadde store oljereservoarer under Jazuni nasjonalpark, ba daværende president, Rafael Correa, om penger fra det internasjonale samfunnet til å bevare skogen. Valget lå mellom bevaring eller å hente ut olje. Presidenten mente rike land hadde en forpliktelse til å gjøre dette fordi en regnskog absorberer C02 som rike land slipper ut, og er et globalt fellesgode. Men midler fra det internasjonale samfunnet var ikke å oppdrive, og i 2016 begynte oljeutvinningen. I ly av dette oppsto flere menneskerettighetsbrudd, de alvorligste var drap på urfolk som kjempet for skogen og sine leveområder.
– I dette tilfellet mener jeg det var etisk riktig av Ecuador, som et fattig land, å be om penger, og det ville vært etisk riktig av de rike landene å gi. Når det gjelder klima, brytes skillet mellom lokalt, nasjonalt og globalt.
Orker du flere harde fakta fra klima- og naturpanelet nå, eller har du begynt å planlegge oppussing av hytta? Har du tatt deg selv i å tenke på hvor flink du er som har installert varmepumpe, og at du dermed kan fly til Thailand med god samvittighet, nå som korona kanskje ikke stopper deg? Ikke så unormalt, ifølge psykolog Per Espen Stoknes, som er ekspert på hvordan vår psyke forsøker å unngå å tenke på klimaendringene.
Dette paradokset – en stadig større visshet om at vår levemåte og forbruk er det som til sist tar knekken på oss, og ikke en Breivik eller bin Laden, og det at politikere heller snakker enn handler, mens folk flest kobler ut – har lenge fascinert han.
– Å forstå folks reaksjoner på klimaendringer er åpenbart like viktig som å forstå klimaendringene i seg selv, sier Stoknes, som i tillegg har doktorgrad i økonomi og er leder for senter for Grønn vekst ved BI.
– Det har skjedd ei enorm bevisstgjering rundt dyr sine kjensleregister, og ei betring i dyr sine rettar. Men det kolliderer med det industrielle husdyrhaldet. Der legg vi til rette for at dyra ikkje skal lide fysisk, men på den mentale sida av dyrevelferda har lite skjedd.
Biologiprofessor Dag O. Hessen meiner at vi lurer oss sjølve med omgrep som «frittgåande høns». Forskarar har dokumentert at tamme husdyr har mindre hjernevolum enn dei som lever fritt, fordi dei ikkje får utfalde seg.
– Den tida då vi såg på dyr som robotar, er forbi. Men folketalet i verda veks, det globale kjøtforbruket aukar og vi jaktar stadig på billegare mat. Det einaste svaret blir eit husdyrhald som vanskeleg kan sameinast med krav til dyrs opplevingar og livsverdi.
Vi merkar ikkje så mykje til det i Noreg, men ute i verda føregår det ein til dels livleg diskusjon om økonomisk vekst og alternativet, «degrowth» – eller «motvekst» på norsk. Det skjer i takt med stadig nye rapportar om akselererande artsutrydding og ressursforbruk, og om klimaendringar som førebels ligg nært på «worst case»-scenaria frå Klimapanelet.
– Uansett om ein meiner at kapitalismen kan reformerast eller må bytast ut, er det viktig å løfte fram andre moglege måtar å gjere ting på, seier Tone Smith. Ho er økologisk økonom og fagrådsleiar i Rethinking Economics Norge, ein organisasjon som arbeider for større mangfald i økonomiutdanningane og demokratisering av offentleg debatt om økonomiske spørsmål.
I tillegg møter du klimastreiker Emma, småbruker Bine og veganer Klas som forteller om sitt forhold til natur og dyr.
Ideer-seksjonen er denne gang fylt av filosofer:
Filosofiprofessor Espen Gamlund ha mer klimamoralisme. «Klimaendringene krever ikke bare politisk handlingsmot. Det krever også en storstilt moralsk fellesinnsats, hvor vi alle må trekke lasset sammen. Problemet er at vi har berøringsangst med moral, og vi mangler et felles moralsk ståsted som setter oss i stand til å håndtere et så omfattende problem», skriver han.
Studenthumanist og filosofisk praktiker Else Werring skriver i Eksistens-spalten: «Jeg vil tenke mer, med Derrida, på «dyret jeg altså er», på hvordan livet kan forvaltes med en varm, klok og åpen fornuft som snakker med det sårbare i oss. En fornuft som er sammenfiltret med dyrenes, naturens og kroppenes fornuft.»
Skribent og filosof Morten Fastvold skriver om at kloden klarer seg, det er vi som ligger dårlig an: «Etisk sett er det mye verre om vi gjør for lite for å hindre global oppvarming enn om vi gjør for mye ut fra prognoser som viser seg å være for pessimistiske. Gjør vi for lite, forårsaker vi en uopprettelig forringelse av miljøet for våre etterkommere, mens vi bare blir for forsiktige på egne vegne hvis vi gjør for mye, noe som er det usammenlignbart minste av to onder.»
Og filosof og livsveileder i Human-Etisk Forbund Ingun Steen-Andersen har møtt filosof Sigurd Hverven til en naturfilosofisk dialog.
Du får dessuten lese om sykehushumanister, Human-Etisk Forbunds nye styreleder, Christian Lomsdalen, ungdommens reaksjon på landsmøtets klimavedtak og intervju med de to sykehushumanistene som kom på plass i Tromsø og Trondheim i høst.
Hele magasinet kan leses som pdf her.
Kirsti Bergh er avtroppet redaktør for Fri tanke. Fri tanke 1-2022 var den siste utgaven hun hadde redaktøransvar for.
Det er kommet forslag fra vitenskapsfolk om at den geologiske epoken vi er inne i skal kalles antropocen, av det greske ordet for menneske, antropo. For vår menneskelige sivilisasjon har påvirket jordas miljø på en slik måte at det vil kunne spores i lang tid framover.
Sivilisasjonen har ikke bare frambrakt katedraler, teknologi og kultur som har gitt bedre og berikede liv. Det har også bidratt til klimaendringer, forurensing, et forsuret hav – prosesser som ikke vil reverseres på lang tid, selv om vi kutter all bruk av fossilt brennstoff i morgen. Menneskelig aktivitet har også ført til sterk reduksjon i biologisk mangfold på jorda – bare i løpet av de siste femti år har det vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrarter, det vil si i antall pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk. I samme periode er det blitt dobbelt så mange mennesker. Ville dyr utgjør nå bare 4 prosent av den samla biomassen av pattedyr på jorda, resten er vi og alle husdyrene våre, som vi ikke alltid behandler så bra. Vi har omformet det fysiske miljøet, gjennom landbruk, men også gjennom aktiviteter som industri og atombombesprenginger.
FNs naturpanel – som er for jordas natur det klimapanelet er for klimaforskningen – viste i 2019 at 75 prosent av klodens landområder er «betydelig omdannet» av menneskelig aktivitet. Og vi forbruker klodens ikke-fornybare ressurser i et høyt tempo.
«Det er håpløst og vi gir oss ikke», heter det i Nyttårsdiktet (nærmest reprise) (1969), av Jan Erik Vold. Denne strofen har miljøvernere hatt som motto i en mannsalder. Rapportene fra klimapanelet og naturpanelet er dyster lesning. Men stadig flere anerkjenner krisene vi står i og er villige til å bidra til endring. Selv om sammenhengene er komplekse og det å få bukt med vårt overforbruk – og den urettferdige fordelingen av det – kan virke uløselig. Pandemien vi dessverre fortsatt står i har vist oss at det er mulig å sette inn kraftfulle tiltak i en krise.
I dette nummeret gir vi noen biter av de store sammenhengene og kanskje litt inspirasjon du kan bruke i ditt liv.
Dette nummeret er også mitt siste som redaktør av Fri tanke. Jeg vil benytte anledningen til å takke bidragsytere og lesere gjennom årene for interessante saker og innspill. Jeg ser frem til nye utfordringer i Human-Etisk Forbund, og er trygg på at det beste ved dagens Fri tanke vil bli videreført og videreutviklet av en ny redaktør.
Det nyeste nummeret av Fri tanke kan du lese i sin helhet her. Eldre utgaver av Fri tanke tilbake til 2003 finner du på samlesiden her.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.