Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Bidragsytere i antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet er, fra øverste rekke til venstre: Kjersti Løken Stavrum, Sylo Taraku, Dana Manchouri, Øyvind Strømmen, Kaja Melsom og Lars Fr. Svendsen. Disse har også levert bidrag: Abid Raja, Gerd Fleischer, Kristian Bjørkelo, Bård Ludvig Thorheim, Kristin Torske og Berit Vegheim, Shakeel Rehman, Even Gran, Didrik Søderlind, Ragnhild Sollund, Morten Guldberg, Sara Mohammad, Kjetil Braut Simonsen, Halima el Abassi og Lars Kolbeinstveit.

Ny bok i samarbeid mellom Humanist forlag og Human-Etisk Forbund:

Vil flytte samtalen om ytringsfrihet til sentrum

Hvordan skape et best mulig ytringsklima? Det er ett av spørsmålene en ny antologi fra Humanist forlag og Human-Etisk Forbund ønsker å gi svar på.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.01.2021 kl 15:56

I morgen lanserer Humanist forlag i samarbeid med Human-Etisk Forbund antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet, med bidrag fra både aktivister og akademikere. Dette skjer i et frokostmøte som strømmes, der fire av bidragsyterne deltar i en panelsamtale om ytringsfrihetens dilemmaer: Kjersti Løken Stavrum er blant annet styreleder i Norsk Pen og leder for den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen, Dana Manouchehri er generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda og har blant annet utgitt Frihetskampen i islam, og Lars H. Fr. Svendsen er professor i filosofi og tilknyttet den liberale tankesmien Civita.

Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbunds livssynsavdeling Arnfinn Pettersen har vært redaktør. Han har i mange år arbeidet med tema som ytringsfrihet, religionskritikk, ekstremisme, konspirasjonstenkning, ikke minst gjennom sine tidligere roller som redaktør av Fri tanke og av tidsskriftet Humanist. Pettersen er også forbundets kontakt med det sekulærmuslimske miljøet i Norge.

Det kan virke som store deler av den offentlige diskusjonen – både i tradisjonelle medier og i nye, sosiale medier – i seinere tid har handlet om ytringsfrihetens kår og grenser, både innenlands og utenlands. Så et nærliggende spørsmål å rette til redaktøren er: Trenger vi nok en bok om ytringsfrihet?

– Vi trenger en slik bok fordi det fortsatt er slik at de politiske ytterkantene får sette mye av agendaen for den offentlige samtalen om ytringsfriheten. Skrikhalsene til høyre skyver ytringsfriheten foran seg som et skjold, og slipper unna med det retoriske trylletrikset at fordi det ikke er ulovlig, er det greit å være ufyselig. Mens sterke krefter til venstre vil innskrenke ytringsfriheten for å beskytte minoritetsaktører mot nettopp disse ufyselige ytringene.

– Hva er det HEF vil oppnå ved å stå i bresjen for denne utgivelsen?

– Ytringsfriheten er ganske enkelt for viktig til at vi kan overlate samtalen om den til disse gruppene. Boka er uttrykk for et ønske om å ta ytringsfriheten tilbake til sentrum. Derfor har vi samarbeidet med tenketankene Civita og Agenda, som på mange måter representerer hovedstrømmen i norsk politisk offentlighet – og organisasjonen LIM, som gjennom sitt arbeid for likestilling, integrering og mangfold er en viktig, moderat stemme i det sekulærmuslimske miljøet.

– Dette er en antologi med mange ulike stemmer, hvilke perspektiv er representert her og hvorfor er akkurat disse valgt ut?

– Boka er et forsvar for ytringsfriheten. Den skulle produseres på svært kort tid, så vi henvendte oss til en lang rekke stemmer i disse miljøene i håp om at noen av dem ville ha tid og mulighet til å bidra. Det viste seg å være i overkant vellykket, og vi fikk en tykkere bok en vi først hadde tenkt.

– Er det noen bidrag du særlig vil trekke fram som relevant akkurat nå?

– Temaet er jo ikke akkurat blitt mindre aktuelt i den tiden vi har jobbet med boka. Men det ligger i en boks natur at den ikke kan være aktuell opp til siste minutt før utgivelse, så vi har tilstrebet en bok som er litt mer enn ren ferskvare.

– Med 28 artikler er det veldig mye velge blant, men skal jeg velge tre, vil jeg trekke frem Shakeel Rehmans artikkel, som blant annet ser på radikaliseringen av Pakistan og hvordan den påvirker det pakistanske miljøet i Norge, Lars Fr. Svendsens artikkel om akademisk frihet og Kristin Torske og Berit Vegheims artikkel om ytringsfrihetens kår for mennesker med funksjonsnedsettelser.

– Har arbeidet med denne boken fått deg til å tenke annerledes om ytringsfrihet?

– Arbeidet med boka, og ikke minst samarbeidet med sekulære muslimer og eks-muslimer, har gjort meg langt mer oppmerksom enn før på hvor viktige ytringsfriheten er for minoritetene i samfunnet. I et samfunn der ytringsfriheten innskrenkes, selv fordi man ønsker å beskytte minoriteter, vil minoritetenes ytringsfrihet raskt kunne bli de som rammes hardest. Rett og slett fordi det å ha verdier, holdninger og/eller meninger som fraviker fra majoritetens gjerne er et kjennetegn ved en minoritet.

– Men vel så viktig er det at en innskrenking av ytringsfriheten for å beskytte minoriteter, og i dagens Norge er det ofte muslimer man da har i tankene, raskt vil gå ut over minoritetene i minoriteten, som sekulære muslimer og eks-muslimer utgjør. Sanksjonerer vi etnisk norske islamhatere for å komme med kvasse karakteristikker av islam og av muslimske menigheters praksiser, vil de samme sanksjonene lett kunne ramme sekulære muslimer og eks-muslimer som kritiserer de samme forestillingene og praksisene.

– Hva er det viktigste for å kunne opprettholde – eller etablere – en liberal ytringskultur i dagens offentlighet?

– Det viktigste er at vi alle blir bedre på å skille mellom sak og person. At vil gjenvinner noe av evnen, som den identitetspolitiske bølgen har svekket, til å erkjenne at man ikke nødvendigvis blir et dårlig menneske av å ha de vi selv anser som dårlige meninger.

– Men absolutt ytringsfrihet kan se ut til å lede til oppsving i konspirasjonstenkning?

– Vi har som det er lovgivning som innskrenker ytringsfriheten på noen måter, som loven mot hatefulle ytringer. Det er en lov jeg personlig ønsker å beholde, selv om jeg er enig med de som mener at de kan formuleres klarere.

– Men selv om konspirasjonstenkning er et betydelig, og økende, problem i dagens samfunn, tror jeg ikke det primært handler om graden av ytringsfrihet. Og jeg tror ikke det løses gjennom å innskrenke ytringsfriheten. For selv om det av og til kan høres sånn ut på en del aktører, er det altså ikke slik at alle utfordringer i offentligheten er ytringsfrihetsutfordringer.

– Hva har du lært av arbeidet med boka som er særlig relevant i HEF-sammenheng?

– Det har for alvor gått opp for meg hvor sterk sammenhengen mellom religionskritikk og ytringsfrihet er. Og at debatten om religionsfrihetens grenser og ytringsfrihetens grenser på mange måter er samme debatt. For en som i mange år har jobbet både med religionskritikk og ytringsfrihet burde det kanskje vært innlysende, men det kom ikke desto mindre som en liten overraskelse.

– I anledning dagen i dag: Etter å ha jobbet med disse tekstene som redaktør, hva tenker du om at de store mainstream-sosiale mediene har innskrenket Donald Trumps ytringsfrihet – det må jo være problemstillingene i denne boken satt på spissen?

– Sånn rent formelt har de jo ikke innskrenket Trumps ytringsfrihet. I streng forstand handler ytringsfriheten om forholdet mellom stat og individ, og innebærer ikke retten til en bestemt talerstol, som jo Twitter på sett og vis er. Men han har utvilsomt fått sitt ytringsrom innskrenket, og det er på mange måter et vel så viktig tema i boka.

– For frihet er også noe folk opplever å ha eller ikke ha i eget liv. Og å ha mer eller mindre av. Risikerer man jobben på grunn av sine ytringer, føler man seg utvilsomt mindre fri enn man ellers ville gjort. Men heller ikke i det perspektivet er jeg overvettes bekymret for akkurat Trumps ytringsfrihet.

– Derimot er jeg svært bekymret for den polariseringen av den offentlige samtalen som han, og utestengelsen av ham, er symptomer på. Men selv om flere berører temaet i boka, er det allikevel litt på siden av selve ytringsfrihetsdebatten. Igjen: Alle problemer i et samfunn er ikke ytringsfrihetsproblemer.

Her kan du følge arrangementet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...