Hvis Norge fortsetter å fullfinansiere Den norske kirke med offentlig midler, men slutter å betale tilsvarende til andre tros- og livssynsorganisasjoner, er det ingen tvil om hva dommen vil bli her - i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Foto: Wikimedia commons @ CherryX

Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn

Har du meninger om pengestøtte til tros- og livssynssamfunn? Les denne artikkelen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.08.2016 kl 15:34

KOMMENTAR: Vi hører det hele tiden: «Den norske staten har en raus og generøs støtteordning til tros- og livssynssamfunn». Det framstilles som om staten mener tro og livssyn er så viktig at man har valgt å være spesielt generøs overfor akkurat denne sektoren.

Ofte kommuniseres det mellom linjene at tros- og livssynssamfunnene bør være litt mer takknemlige og kanskje skjerpe seg litt, for dette er en pengestøtte som staten når som helst kan trekke tilbake hvis tros- og livssynssamfunnene ikke oppfører seg. Rausheten kommer altså ikke uten betingelser.

Later som om Norge gir penger av raushet

Det siste utspillet i rekka av slike misforståtte framstillinger av tilskuddsordningen, er rapporten «Ti bud for en bedre integrering» utgitt av den sentrum-venstreorienterte Tankesmien Agenda. Rapporten kommer med mange gode forslag for å bedre integreringen, og er ikke minst et tydelig korrektiv til den stadige klagingen i kommentarfeltene over «venstresidens kneblende politiske korrekthet».

Men det var ikke det jeg skulle skrive om her. Framstillingen av støtteordningen til tros- og livssynssamfunn er i Tankesmien Agendas rapport like misforstått som den normalt bruker å være når temaet kommer opp i den offentlige debatten:

«I Norge bidrar staten ikke bare til beskyttelse, men også til aktiv støtte av religionsutøvelse», heter det på side 40, som om dette er noe norske myndigheter har valgt å gjøre fordi de synes religionsutøvelse er veldig viktig.

«Dagens rause finansieringsordning gjør det legitimt å stille noen krav til trossamfunnene», heter det på side 42.

Norge har tvangskirkeskatt

Du har allerede lest overskriften. Staten er forpliktet til å gi penger, står det. Det betyr at staten ikke primært utbetaler på grunn av sin milde raushet, som Tankesmien Agenda og andre framstiller det som, men fordi den må.

Og hvorfor må den det?

Årsaken er den helt spesielle måten Norge finansierer tros- og livssynssamfunn på. Nøkkelen, ja selve krumtappen i hele systemet er at Norge finansierer Den norske kirke direkte over statsbudsjettet (og kommunebudsjettene). Pengene bevilges attpåtil uavhengig av hvor mange medlemmer kirken har.

Den siste setningen er viktig. Det tas ikke hensyn til kirkens medlemstall når beløpet bestemmes. Politikerne bevilger penger til Den norske kirke på samme måte som de bevilger penger til utdanning, helse eller veibygging.

Når Den norske kirke finansieres på denne måten, tvinges alle som jobber og betaler skatt i Norge til å være med og finansiere Den norske kirke, uansett om de er medlem eller ikke. Norge har altså en tvangskirkeskatt.

Dette er i utgangspunktet i strid med menneskerettighetene. Det er forbudt å diskriminere ut fra religion og livssyn, og det er ikke mye tvil om at det å tvinge samtlige borgere i et land til å betale skatt til ett utvalgt trossamfunn, er en krenkelse som vil bli dømt i Strasbourg.

Ja, det er riktig at Strasbourg innrømmer stater et visst slingringsmonn i å særbehandle majoritetsreligionen. Noen av bevilgningene til Den norske kirke handler jo også om tilskudd til felleskultur som vi alle må kunne forventes å bidra til. Greit nok.

Men å fullfinansiere majoritetsreligionen over offentlige budsjetter, som Norge gjør i dag, uten noen form for kompensasjon, reduksjonsfaktor eller reservasjonsordning for ikke-medlemmer, er noe ganske annet. Det er utvilsomt i strid med menneskerettighetene.

Les hva menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen mener om dette.

Tilskuddsordningen er kompensasjon for tvang

For å unngå dette problemet, har Norge en ordning der alle som er medlem av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får en kompensasjon for de skattepengene de må betale til Den norske kirke. Kompensasjonen utbetales til tros- og livssynssamfunnet de er medlem av. Tildelingsprinsippet som brukes, er at Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene skal få like mye penger pr. medlem. Ordningen er nedfelt i Grunnlovens §16 og i to andre lover.

Dette er altså den rause statsstøtteordningen det stadig snakkes om. Det er en kompensasjon for tvangskirkeskatt.

Ja, ordningen er raus i den forstand at tros- og livssynssamfunn i Norge får mye mer penger enn i alle andre land. Noen framstiller det selvsagt som om dette er ønsket og villet fordi tro og livssyn er så viktig. Men de kunne ikke ha valgt bort ordningen hvis de mente noen annet. Hvis ordningen er raus i politisk forstand, er den raus overfor Den norske kirke. Utbetalingene til de andre tros- og livssynssamfunnene er en følge av dette. Utbetalingene er en plikt - og en rettighet.

Et alvorlig problem med dagens ordning er forøvrig den stadig stigende andelen nordmenn som ikke er medlem noe sted. De får i dagens ordning ingen kompensasjon for at staten tvinger dem til å betale kirkeskatt til et trossamfunn de ikke er medlem av. Dette er ikke prøvd menneskerettslig.

I Danmark og Sverige betaler medlemmene selv

Finnes det noen utveier ut av dette? Ja, selvsagt. Men samtlige løsninger innebærer noe som så langt har vært utenkelig for norske politikere – at inntektene til Den norske kirke må gjøres avhengig av hvor mange medlemmer den har. Færre medlemmer må føre til at kirken får mindre penger av staten.

Det er flere løsninger man kan tenke seg. Staten kan for eksempel tilby Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn å innkreve medlemskontingent over skatteseddelen – et beløp man da slipper hvis man melder seg ut. Et annet alternativ er at staten kan utbetale en politisk bestemt sats som deles ut til Den norske kirke og de andre godkjente tros- og livssynssamfunnene pr. medlem.

I Danmark og Sverige har de en ordning der kirkeskatt fra medlemmene i den danske Folkekirken og Svenska kyrkan kreves inn over skatteseddelen, som en prosentandel av medlemmenes inntekt. Hvis folk melder seg ut, slipper de å betale. Den danske Folkekirken og Svenska kyrkan finansieres med andre ord av medlemmene sine, ikke av staten.

Derfor trenger heller ikke Danmark og Sverige å betale kompensasjon til muslimer, hinduer, jøder eller livssynshumanister, slik Norge må. Dette løser også problemet for de som ikke er medlem noe sted. Da slipper de å betale. Slik er det stort sett rundt over alt i verden; tros- og livssynssamfunn finansierer seg selv, med varierende grad av offentlige medlemsavhengige tilskudd i tillegg. Det er Norge som er unntaket her.

Island har en ordning som ligner litt på den norske. Rundt halvparten av pengene til den islandske statskirken bevilges direkte over offentlige budsjetter som i Norge, mens den andre halvparten er kirkeskatt som betales bare av medlemmene. Island må derfor, som Norge, betale ut kompensasjon til de andre tros- og livssynsorganisasjonene i landet, inkludert Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon Sidmennt.

Det er ikke noe menneskerettslig krav om å betale noe som helst til tro og livssyn. Men hvis noen skal få, så må alle få. Og i Norge er det ett trossamfunn som får veldig mye, og som drar alle de andre med seg. Det er kjernen i problemet.

Les mer om ulike finansieringsmodeller for tro og livssyn her.

Den norske løsningen er ikke bærekraftig

Norske politikere er selvsagt redd for å belønne kirkemedlemmer økonomisk for å melde seg ut, som jo vil være effekten hvis Norge skulle innføre en dansk eller svensk modell. Politikerne og kirken selv frykter naturlig nok et medlemsras. Det er hovedårsaken til at alle forslag om å innføre en medlemsavhengig finansieringsordning så langt har blitt føyset bort.

Norge er imidlertid i ferd med å male seg inn i et hjørne. Dagens ordning der stabile eller økende kirkebevilgninger fordeles på stadig færre kirkemedlemmer, og der bevilgningene til den stadig økende medlemsmassen i de andre tros- og livssynssamfunnene følgelig skyter i været, er ikke bærekraftig.

I fjor vedtok Stortinget en fullstendig gjennomgang av finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn. Vil regjeringen tørre å røre det som er problemets kjerne, nemlig fullfinansieringen av Den Norske Kirke, eller vil de konsentrere seg om hvordan de skal greie å kutte i kompensasjonen til de andre uten å ramme Den norske kirke, tråd med disse to forslagene som allerede er fremmet?

Det skal bli spennende å se hvilke løsninger på dette problemet som vil presse seg fram i årene som kommer. Man skal ikke se bort fra at det kan ende i rettssalen.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...