Onsdag den 16. oktober ble boka «Thor Heyerdahl og jakten på Atlantis» presentert på Litteraturhuset i Oslo. Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund intervjuet forfatter, Per Ivar Hjeldsbakken Engevold, om boka.

Engevold prøver i boka å finne ut hva som var Heyerdahls overordnede teori om hvordan jordas kulturer har oppstått og spredt seg. Engevold viser hvordan Heyerdahl sporer kulturens opphav tilbake til den mytiske byen Atlantis og hvordan Heyerdahl trodde høykultur hadde blitt spredt til en rekke av verdens hjørner av noen hvite skjeggete menn med uklart opphav. Mye av Heyerdahls livsverk handlet om å lete etter tegn på at den store teorien hans om kulturdiffusjon stemte, mener Engevold.

En av grunnforutsetningene Heyerdahl baserte seg på, var at de primitive kulturene han oppsøkte umulig kunne ha vært opphav til en del av de høyt utviklede kulturtrekkene han fant. Han mente også at hvis det var likhetstrekk mellom to kulturer på ulike steder, så måtte de ha hatt et felles opphav. Engevold betegner i boka Heyerdahls syn på kulturspredning som rasistisk, men presiserer at han ikke mener Heyerdahl personlig var rasist.

Han skriver også om hvordan Heyerdahl tok med seg en hodeskalle fra stillehavsøya Fatu Hiva til en av grunnleggerne av den nazistiske raseideologien, Hans F. K. Günther. Engevold kritiserer ham sterkt for det. Forfatteren anser det som helt usannsynlig at Heyerdahl var uvitende om hva Det tredje riket sto for på slutten av 30-tallet. Heyerdahl selv nevner episoden uten forbehold i boka «Fatu Hiva - Tilbake til naturen» fra 1974.

Les mer om Engevolds Heyerdahl-bok her.

Har ikke lest boka

Under boklanseringen den 16.10 var flere av de oppmøtte kritisk til Engevolds framstilling av Heyerdahls underliggende ideologi. Blant dem kurator ved Kon-Tiki-museet Reidar Solsvik og professor emerita i sosiologi Marit Bakke. De to har nylig samarbeidet om en bok med tittelen «Drømmen om Paradis - Thor Heyerdahl på Påskeøya». De to har også nylig forsvart Heyerdahl i debatten om hvorvidt det var «plyndring» av Heyerdahl å ta med seg gjenstander fra Påskeøya til Norge.

Bakke og Solsvik er imidlertid ikke interessert i noen offentlig debatt om Engevolds Heyerdahl-bok.

– Verken Reidar eller jeg lest boka grundig nok til å kunne kommentere den, skriver Marit Bakke i en epost til Fri tanke og hilser fra begge to.

Solsvik opplyser i en epost at han er på ferie fram til 21. november, og antyder at han kan komme til å kommentere boka når han har fått lest den.

– Jeg tenker at det ikke er rettferdig å kommentere boka før jeg har lest den grundig, skriver han og presiserer at han var på boklanseringen som privatperson.

Årsaken til at de to engasjerte seg under boklanseringen var at Engevold, slik de ser det, kom med flere upresise og overflatiske påstander.

– Møtet inviterte til en seriøs samtale om Thor Heyerdahls virksomhet. Underveis stusset vi over forfatterens manglende svar på våre spørsmål om det teoretiske grunnlaget for analysen av Heyerdahls ekspedisjoner, skriver Bakke og Solsvik.

Marit Bakke understreker ellers at hun er en selvstendig forsker uten bindinger til Kon-Tiki Museet.

Museet ønsker ikke fokus på nazist

I sommer fikk Humanist forlag et brev fra museumsdirektør Martin Biehl, som Fri tanke har fått innsyn i.

Her opplyser museumsdirektøren at Kon Tiki-museet har fått greie på at Engevold og forlaget har planer om å gi ut en bok om Heyerdahl. Han oppfordrer dem i brevet til ikke å overdrive betydningen av Heyerdahls «minimale kontakt med den raseideologen Hans F. K. Günther», slik de mener Engevold blant annet gjorde i en artikkel i tidsskriftet Humanist i 2013 som også ble referert i Fri tanke.

Biehl inviterer ellers forfatteren og forlaget til å bruke Kon-Tiki-museets kunnskapsbase og arkiv for å sikre en best mulig kvalitetssikring av boka. Biehl skriver som følger:

«Vårt håp er at boken er kvalitetssikret fra forlagets side gjennom tilstrekkelig fakta og kildekunnskap. Kon-Tiki-museet har kontakt med en rekke forskere som har inngående kunnskaper om Thor Heyerdahl, og vi – og Thor Heyerdahl sin familie – sitter på et rikt arkiv som kan opplyse mange av de spørsmålene man måtte han angående Thor Heyerdahls liv og virke».

Biehl skriver til Fri tanke at hensikten med brevet var å hjelpe Engevold til å skrive en så god bok som mulig.

– Våre arkiver er åpne for alle som vil ha mer kunnskap. Det var først i sluttfasen av Engevolds bok at vi ble kjent med prosjektet, og vi tilbød da både å lese igjennom manuskriptet og videreformidle kontakt med andre forskere og miljøer. Denne henvendelsen forble ubesvart, skriver Biehl.

Tror Engevold har misforstått angående Günther

Museumsdirektøren beklager at Engevold ikke tok kontakt med Kon-Tiki Museet og sjekket deres arkiv, for da kunne han ha unngått det Biehl mener høyst sannsynlig er en misforståelse angående Heyerdahls samarbeid med nazisten og raseforskeren Hans F. K. Günther.

– Thor Heyerdahls skrev selv i 1974 om en middag med Günther som var en familievenn av Heyerdahl sin kone Liv. Noe samarbeid mellom dem før turen til Fatu Hiva eller etterpå finnes ikke dokumentert, og er mest sannsynlig en misforståelse. Svarene kunne Engevold funnet i Kon-Tiki Museets eller Heyerdahl-familiens arkiver, skriver Biehl. (les Engevolds tilsvar til dette lenger nede i artikkelen).

Biehl er også kritisk til Engevolds vektlegging av Heyerdahls teori om de «hvite skjeggete mennene» som hadde spredt høykultur rundt om i verden.

– Han lette etter et sjøfarende folk som var lyse i huden og bygde pyramider. Men han lette kun etter dem på steder der lokalbefolkningen selv fortalte historier om dette folket. I American Indians fra 1952 sier Heyerdahl rett ut at disse menneskene ikke er «hvite» i betydningen europeere. Han søkte deres opphav i Afrika, Midtøsten og Asia. At de var lyse i huden var for Thor Heyerdahl en uvesentlig tilfeldighet, skriver Martin Biehl, direktør ved Kon-Tiki Museet.

Les hele tilsvaret fra Martin Biehl i egen boks nederst.

Heyerdahl skrev selv om samarbeidet med Günther

Forfatter Per Ivar Hjeldsbakken Engevold forteller at han ikke benyttet seg av Kon-Tiki-museets tilbud om hjelp til prosjektet, fordi prosjektet hans først og fremst har vært å bruke Heyerdahls åpne bøker og artikler.

– Jeg har bare satt det han skrev offentlig i sammenheng, og lett etter en rød tråd. Jeg har i mindre grad vært opptatt av mennesket Thor Heyerdahl, som er mer Kon-Tiki-museets interessefelt. Derfor har det vært lite interessant for meg å henvende meg til dem, sier Engevold.

Han understreker at det har vært et viktig prinsipp for ham i arbeidet med boka, at alle kildene hans skulle være «on the record» – altså åpne og tilgjengelige for offentligheten.

– Det er mulig at Kon-Tiki Museet sitter på ikke-offentlige kilder av og om Heyerdahl, men det ville altså ikke ha vært så interessant, i og med at det er den offentlige forskeren og forfatteren Heyerdahl jeg har hatt under lupen. Mye av dette kommer dessuten fram i Ragnar Kvams trebinds biografi fra om Thor Heyerdahl, sier han.

– Hva tenker du om at Biehl mener du har misforstått rundt samarbeidet med Günther?

– Heyerdahl fikk et oppdrag av Günther som han gjennomførte. Det er godt dokumentert. Hvis ikke det kan kalles et samarbeid, så vet ikke jeg. Heyerdahl skriver selv om oppdraget i boka «Fatu Hiva -Tilbake til naturen» fra 1974 på side 102. Jeg bruker også biografien til Ragnar Kvam som kilde her. Han skriver om hvordan Heyerdahl dro til Berlin for å levere hodeskallen til Günther, sier Engevold.

Det ble forøvrig en stor mediesak da Ragnar Kvam gjorde Heyerdahls samarbeid med nazisten Günther kjent i 2005.

Når det gjelder Biehls innvending om «de hvite skjeggete mennene», så er Engevold enig.

– Dette skal jo ha skjedd nærmest før det fantes folk i Europa, så det gir ingen mening å snakke om «europeere» her. Heyerdahl søkte opphavet til de hvite skjeggete mennene mange steder. Jeg tror ikke det lå noen onde hensikter bak teorien hans, men det er likevel en teori som har røtter i rasisme og pseudvovitenskap, sier han.

– Merkelig oppførsel fra Kon-Tiki-museet

Forlagssjef i Humanist Forlag, Bente Pihlstrøm, synes Kon-Tiki-museet har oppført seg merkelig gjennom hele prosessen. Hun oppfatter brevet fra museumsdirektør Martin Biehl som et forsøk på å styre prosessen.

– Hvorfor har han noe imot at det fokuseres på Heyerdahls veldokumenterte samarbeid med nazisten Hans Günther? Er han ikke interessert i kunnskap om dette? Bør vi ikke snakke om det? spør hun.

– Synes du det virker som om museet er redde for å sverte Heyerdahls navn?

– Jeg vet ikke, men det kan nesten virke som de har et litt usunt forhold til han. Som forskere kan de ikke ta slike hensyn. Jeg får inntrykk av at de ikke ønsker denne debatten og er veldig i forsvarposisjon. Det tyder på at de ikke har tilstrekkelig avstand til det de forsker på, sier hun.

Pihlstrøm presiserer at det er en klar forskjell på Heyerdahl som eventyrer og som vitenskapsmann. Hans status og ettermæle som eventyrer svekkes ikke nødvendigvis av at han tok feil som vitenskapsmann eller samarbeidet med feil folk før krigen, understreker hun.

Martin Biehl har sett, men kommenterer ikke Pihlstrøms beskyldning om at Kon-Tiki-museet har et usunt forhold til Heyerdahl i sitt tilsvar.