Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Langsomt: Charlottenlund gravlund stod ferdig i 2020, plass til seremonirom har vært regulert siden 2015, men
ikke et spadetak er tatt. Kirkevergen i Trondheim tror bygget er klart ved årsskiftet 2024/2025. Foto: Kenneth T. Kjelsnes

Livssynsåpne seremonirom:

Det går sakte, men det går framover

Verdig seremonirom for gravferd er mangelvare mange steder. Nitid arbeid fra HEF-lag dytter utviklingen framover.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.09.2021 kl 13:52

I 2013 satte Buskerud Human-Etisk Forbund (HEF) i gang et banebrytende arbeid. De bestemte seg for å kartlegge alle eksisterende forsamlingsrom i fylket, som kunne fungere som livssynsåpne seremonirom.

De sendte et brev til alle kommuner i fylket, og ba dem liste opp hvilke eksisterende lokaler som med minimale og billige grep kunne brukes, ut fra et sett kriterier. 17 av 21 kommuner fylket svarte, men det som kom var veldig varierende både i form og innhold. Det var ikke så lett å få god informasjon om lokalene egentlig kunne brukes eller ikke.

Buskerud HEFs seremoniromsjegere dro derfor ut på turne. De inviterte seg inn til møter med nesten alle Buskerud-kommunene.

Det gikk bedre.

Resultatet ble nær 50 livssynsåpne seremonirom presentert i 21 ulike brosjyrer – en for hver kommune. Samtlige lokaler ble evaluert etter klare kriterier. Det var ikke så nøye på om lokalene het «kyrkjestugu» eller «kapell». Poenget var at lokalene var nøytrale, eller kunne brukes med enkle grep. Det kunne handle om å ta ned et kors fra veggen eller fjerne religiøs dekor.

Arbeidet Buskerud fylkeslag la ned, førte imidlertid ikke til at kommunene tok noe mer ansvar for å skaffe flere livssynsåpne seremonirom – en oppgave som strengt tatt er deres. Et annet fylkeslag i HumanEtisk Forbund fant en god løsning på det. Mer om det senere.

Støtteordning avviklet

Før vi går videre kan vi skru klokka tilbake til 2008, etter stortingsvalget det året. Den rødgrønne regjeringen lovet da, i tiltredelseserklæringen, at de skulle sette i gang et arbeid for å lovfeste kommunenes ansvar for å bygge livssynsåpne seremonirom.

Punktet var en oppfølging av statskirkeforliket fra våren 2008, der alle partiene på Stortinget lovet det samme.

Kampanje: I 2009 laget Human-Etisk Forbund en informasjonsbrosjyre om livssynsåpne (livssynsnøytrale) seremonirom «til inspirasjon og nytte for kommuner, politikere, sentrale myndigheter og media, og at det vil bidra til å sette
nødvendig fokus på saken».


Human-Etisk Forbund satte straks i gang en kampanje for å påskynde utviklingen. Det ble blant annet laget en fin brosjyre med arkitekttegninger over hvordan slike seremonirom kan se ut.

Pengene lot imidlertid vente på seg.

Først i 2012 utlovte kulturminister Anniken Huitfeldt sju millioner i en støtteordning. Dette ble så økt til rundt ti millioner i 2014-budsjettet.

Det ble ingenting av lovfestingen. Og ikke så mye interesse for nye seremonibygg i kommunene heller, støtteordningen til tross.

Da Solberg-regjeringen tok over i 2013 trappet de ned støtteordningen og i 2015 ble den avviklet. Begrunnelsen var lav interesse fra kommunene.

Senere ble det mulig å søke støtte til dette via den generelle statlige støtteordningen til kulturbygg, men uten at nybyggingen har skutt fart av den grunn.

Suksess i Møre og Romsdal

Det har med andre ord vært vanskelig å få kommunene til å prioritere nybygging av livssynsåpne seremonirom.

Human-Etisk Forbund har derfor lagt seg på en annen strategi også. Vi har allerede nevnt Buskeruds arbeid med å kartlegge eksisterende bygninger. Mange potensielle seremonirom ble kartlagt, men samtidig ble kommunene passivisert av at Human-Etisk Forbund gikk inn og tok regien.

Møre og Romsdal HEF valgte derfor en litt annen innfallsvinkel. I 2015 tok de kontakt med alle kommuner i fylket, og ba dem på ulike vis kartlegge lokaler i kommunen som kan fungere.

Oppskriften ble en suksess.

Flere kommuner satte ned egne kartleggingsutvalg, blant andre Ålesund, Sunndal, Sykkylven, Kristiansund, Fræna (nå Hustadvika), Ulstein og Stordal. Bare i gamle Fræna kommune, med rundt 10.000 innbyggere, fant det kommunale utvalget hele 17 lokaler som kunne brukes.

I Ålesund vedtok bystyret enstemmig å inngå en langtidsleiekontrakt av lokalet «Avholdshjemmet» i sentrum, for å kunne bruke dette som et livssynsåpent seremonirom.

– Dette hadde ikke skjedd uten det gode arbeidet de gjorde i Buskerud, men vi fant ut at det var mye bedre hvis vi bad kommunene gjøre jobben selv. Da ble de ansvarliggjort, sier Bjørn Jacobsen, organisasjonsrådgiver på HEFs regionkontor i Molde.

Det har vært tilsvarende initiativ i en del andre kommuner, blant andre Bremanger og Nordfjord. Men noen storstilt HEF-satsing blant HEFs region- og lokallag har det ikke vært.

Men det skjer imidlertid ting på dette området ulike steder.

Tromsø fikk nylig et nytt livssynsåpent seremonirom, Sállir seremonihus, med en stor og en liten sal, som kan brukes både til bisettelser og til andre arrangement, som for eksempel vigsel.

Og i Trondheim ser det også ut til endelig ut til å kunne bli et ordentlig seremonibygg på nye Charlottenlund gravlund.

– Politisk påvirkning fungerer

I Trondheim sendte Human-Etisk Forbund e-post til formannskapspolitikerne. Da vedtok de å be kommunedirektøren finne penger til livssynsåpent seremonibygg.

Iherdig: Organisasjonsrådgiver Kenneth T. Kjelsnes i Human-Etisk Forbund i Region Trøndelag har jobbet med seremonirom-saken lenge, både som HEF-ansatt og som bystyrerepresentant. Foto: Human-Etisk Forbund


Organisasjonsrådgiver Kenneth T. Kjelsnes i Human-Etisk Forbund tror det er en sammenheng mellom HEFs politiske påvirkningsarbeid og vedtaket i Formannskapet i Trondheim.

I januar i år la rådmannen fram et forslag om at kommunen skulle gå i dialog om Charlottenlund seremonirom med gravplassmyndigheten, som i Trondheim er Kirkelig fellesråd. Seremonirom på Charlottenlund gravlund har nemlig vært regulert siden 2015, men lite har skjedd. Selve gravlunden stod ferdig i 2019.

Human-Etisk Forbund, som akkurat hadde sendt en henvendelse til Kirkelig fellesråd med spørsmål om framdriften for seremonirommet, var misfornøyd med rådmannens uforpliktende forslag. Kjelsnes sendte på forbundets vegne en kortfattet e-post som oppsummerte hvorfor dette ikke var nok og at kommunen måtte legge press på fellesrådet.

Kirkelig fellesråd har sitt eget budsjett, men får sine midler fra kommunen.

Da Formannskapet så behandlet saken ble det et helt annet vedtak enn rådmannens innstilling, der politikerne ba kommunedirektøren finne penger til seremonirom og få fortgang i byggingen.

– Jeg tror at vår direktehenvendelse til politikerne – der vi bidro med innsikt og kunnskap – var avgjørende for at det ble gjort et vedtak om at seremonirom skulle prioriteres. For det var ikke lagt opp til det fra rådmannens side, sier Kjelsnes, som har jobbet med denne saken lenge, både som organisasjonsrådgiver i HEF og som bystyrerepresentant.

Faktisk var et budsjettforslag fra ham i 2018, grunnen til rådmannens innstilling i utgangspunktet: Han ville kvittere ut at kommunen hadde fulgt opp vedtaket.

Hva skjedde videre?

Jo, Kirkelig fellesråd – som opprinnelig hadde satt av noen få millioner til prosjektering i investeringsbudsjettet for de kommende årene – har endret planene sine etter vedtaket i Formannskapet.

– Vi søker om 4 millioner for 2022, 30 millioner for 2023 og 45 millioner for 2024. Med god fremdrift og med tilgang til omsøkte midler, er da planen at seremonibygget vil være ferdigstilt for bruk rundt overgangen 2024/2025, forteller kirkeverge i Trondheim, Kjell Inge Nordgård.

– Vi er veldig glade for at vedtaket i kommunen har fått Kirkelig fellesråd til å få opp farta på dette, sier Kjelsnes, som understreker at seremonirommet har vært regulert i seks år og derfor kunne stått ferdig allerede, om viljen hadde vært til stede hele veien.

Denne artikkelen er først publisert i Fri tanke nummer 3-2021, som du kan lese digitalt her.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...