Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Rawls eksperiment: Vi skal tenke oss at vi ikke vet hvilken posisjon vi har i samfunnet - «Du aner ikke om du er rik eller fattig, har mørk eller lys hud, er ung eller gammel, kvinne eller mann.» Hvilken samfunnsstruktur går du da inn for? Foto: NTB/Shutterstock

Tenk deg at du er en annen

John Rawls berømte tankeeksperiment hjelper oss å innse hva rettferdighet egentlig er.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.02.2021 kl 16:52

Norunn Kosberg er filosof og forfatter og skriver spalten Human etikk i Fri tanke.


Hvordan er det å være nyankommet flyktning, barn av en alenemor, student som bor på hybel, eldre beboer på pleiehjem eller skattebetaler med fast jobb? Hvordan er det å leve med kreftdiagnose, være skoletaper med dysleksi, børsmegler eller rullestolbruker? Tenk deg nå at du ikke vet hvem av disse du er. Hvordan ønsker du at samfunnet skal være utformet slik at livet ditt kan bli best mulig?

Et problem når goder skal fordeles, er at vi har en tendens til å sette oss selv og våre egne interesser først. Da blir synet på hva som er rettferdig fordeling preget av vår egen situasjon. Men den amerikanske filosofen John Rawls (1921-2002) ber oss i sin bok A Theory of Justice med på et tankeeksperiment for å vise hvordan vi kan komme fram til et nytt svar på spørsmålet om hva som er rettferdig fordeling i et samfunn: Vi skal tenke oss at vi ikke vet hvem vi er. Dette er en imaginær posisjon, nemlig situasjonen til en rasjonell aktør som ennå ikke har trådt inn i et samfunn. Rawls kaller dette for «den opprinnelige posisjonen».

UVITENDE OM HVEM DU ER

I den opprinnelige posisjonen befinner du deg bak det Rawls beskriver som et «slør av uvitenhet». Det betyr at du bare har generell kunnskap om samfunnet, men ikke kunnskap om hvilken posisjon du selv har i dette samfunnet. Du aner ikke om du er rik eller fattig, har mørk eller lys hud, er ung eller gammel, kvinne eller mann. Du vet ikke om du er kristen, muslim eller humanetiker, om du er handikappet eller funksjonsfrisk. Samfunnets grunnleggende strukturer skal nå skapes fra grunnen, nemlig ved at de fastlegges i form av institusjoner, lover og prinsipper som skal regulere fordelingen av rettigheter, plikter, økonomiske goder og maktposisjoner. I denne situasjonen har du altså ingen mulighet for å velge egoistisk ut fra spesialinteressene dine eller hvem du er. Det vil eksempelvis være lite lurt å innføre kjønnsdiskriminerende lover, siden du ikke vet hvilket kjønn du tilhører. Derimot må du velge uavhengig av hvilken situasjon du faktisk befinner deg i, for det vet du jo ikke.

Tankeeksperimentet som Rawls konstruerer er selvsagt en rent teoretisk øvelse. I virkeligheten fødes vi jo alle inn i bestemte samfunn, som vi sosialiseres inn i. Et virkelig menneske ville nok ikke være i stand til å se fullstendig bort fra sin egen faktiske situasjon. Men tankeeksperimentet skal hjelpe oss til å innse hvordan vi ville velge uavhengig av all partiskhet, og dermed klargjøre hva rettferdig egentlig er.

Hvis vi følger Rawls` prinsipp om å ta avgjørelser mens vi er uvitende om hvem vi er, vil vi for eksempel ikke godta slaveri. Selv om slaver er praktisk for dem som nyter godt av arbeidskraften deres, er det å være slave noe vi absolutt ønsker å unngå. I dag er det anslått at rundt 40 millioner mennesker i praksis lever som slaver – hvorav en halv million i Europa. Flere enn noen gang. Én av 200 personer lever som slave. Det gir en nokså stor sjanse for at man kan havne der selv. Bak sløret – ville vi ikke gjort alt for å bekjempe de strukturelle årsakene til at slaveri eksisterer?

«TAT TVAM ASI»

Ifølge Rawls vil et rasjonelt menneske i denne situasjonen velge en fordelingsmodell som sikrer en best mulig situasjon for de dårligst stilte, for i et «worst case»-scenario er det jo faktisk snakk om å sikre ens egen situasjon. Ikke helt ulikt tankegan gen i buddhismen og hinduismen om at det du gjør mot andre, gjør du egentlig mot deg selv: «Tat tvam asi» er sanskrit og betyr «det er deg», og uttrykker at jeg-et er en del av «verdenssjelen», av alt og alle. I den indiske tradisjonen er dette utsagnet selve utgangspunktet for etikken. Innser vi at vi er en del av alt, ønsker vi ikke å gjøre vondt mot andre: «for enhver sjel som finnes, er samtidig din sjel, for hver kropp som eksisterer, er også din kropp, og hvis du gjør vondt mot noen, gjør du vondt mot deg selv. Ved å elske noen andre, elsker du deg selv.»

Moral er nærmest utenkelig uten empati. Men bak-sløret-øvelsen var for Rawls egentlig ikke en empati- øvelse, men et virkemiddel for å komme fram til prinsipper for hva som er rettferdig fordeling av goder. Teorien til Rawls handler om hvordan vi kan organisere samfunnet vårt på en trygg og rettferdig måte, og er slik sett mer en politisk enn en etisk teori.

FORDELINGSRETTFERDIGHET

Spørsmålet om fordelingsrettferdighet dreier seg i hovedsak om å balansere hensynet til likhet med hensynet til fortjeneste: Skal alle få en like stor del av kaka, eller skal enhver få et så stort stykke som han eller hun har gjort seg fortjent til gjennom innsats? Man skulle kanskje tro at Rawls’ rettferdighetsteori innebærer at alle samfunnets goder bør fordeles likt – at det altså dreier seg om en egalitær teori. Men det er ikke tilfellet.

Rawls åpner for at det kanskje ikke er en slik fordeling som sikrer de verst stilte på den beste måten. Mye tyder på at en viss grad av sosial mobilitet, altså en mulighet for å jobbe seg oppover i samfunnet, er bedre for alle, også for dem som ikke er i stand til å benytte seg av den muligheten. Rawls argumenterer for at dette fører til en generell økning i arbeidsinnsats, og dermed til en økning i levestandard for samfunnet som helhet.

Dette er Rawls maximin-prinsipp: avvik fra likhet kan forsvares når det gagner den som er minst privilegert. Tanken hans er at samlet velstand øker med økonomiske insentiver – det gjør at selve kaka som skal fordeles blir større.

VESTLIGE IDEER?

Det at alle har lik frihet er en viktig intuisjon om rettferdighet som vi kommer fram til ved å tenke oss inn i den opprinnelige posisjonen, mener Rawls. Ethvert menneske har like stor rett til rettigheter som er kompatible med tilsvarende rettigheter for alle. Dette prinsippet sier at min frihet bare strekker så langt at den ikke er til hinder for andre menneskers frihet.

Rawls´ rettferdighetsteori bygger altså på prinsipper om at alle mennesker må oppfattes som likeverdige og skal ha like rettigheter. Blant annet av den grunn har teoriene hans blitt kritisert for å være «vestlige». Men betyr det at de ikke kan være universelt relevante? Selv om kruttet ble oppfunnet i Kina, betyr det ikke at resten av verden ikke har bruk for det. Kan det ikke være på samme måte med tankene til Rawls? Selv om de bygger på vestlige ideer kan de fortsatt ha relevans for resten av verden.

Etter at boka til Rawls kom i 1971 har det vokst fram en moderne litteratur om fordelingsrettferdighet. Det er stor spennvidde i synspunktene – for det finnes ingen fasitsvar eller vitenskapelige bevis for hva som er rettferdig fordeling av goder. Med A Theory of Justice sparket Rawls i gang en fruktbar meningsutveksling om temaet rettferdig fordeling. For bak uvitenhetens slør blir vi tvunget til å tenke over hvordan det er å være en annen enn oss selv.

Les om boka i Innflytelsesrik bok feirer jubileum

Denne etikkspalten ble først publisert i Fri tanke nummer 1-2021.

#Etikk-spaltenVis flere

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring, skriver vår etikkspaltist, filosof Norunn Kosberg.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...