Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Innflytelsesrik bok feirer jubileum

Fordelingsrettferdighet: For 50 år siden kom en viktig bok som bidro til nytenkning om rettferdig fordeling. Boka var A Theory of Justice, som har påvirket politiske beslutninger og muliggjort nye tenkemåter om rettferdighet og fordelingspolitikk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.02.2021 kl 16:52

Hvordan kan vi komme fram til en felles oppfatning av hva som er rettferdig, slik at vi kan fordele de grunnleggende godene i samfunnet på en rettferdig måte? Det kanskje aller mest innflytelsesrike svaret på dette spørsmålet står den amerikansk filosofen John Rawls (1921–2002) for. Boka A Theory of Justice som kom ut i 1971 tar for seg fordelingsrettferdighet, som handler om hvordan goder skal fordeles i et fellesskap.

Fra et livssynsperspektiv er særlig hans teori om overlappende enighet viktig. I vår pluralistiske virkelighet må borgere med ulikt syn uansett komme fram til enkelte felles verdier og regler. Begrepet «overlappende enighet», peker nettopp på at vi kan bli enige om visse lover og normer i samfunnet selv om vi er helt uenige om begrunnelsen for å ha disse lovene og normene.

Hvorfor skal vi eksempelvis ha en lov som forbyr sterke narkotiske stoffer i et samfunn? En person mener kanskje at loven er begrunnet i en religions påbud, mens en annen mener at loven rettferdiggjøres ut fra at den forebygger uønsket atferd. Begge kan imidlertid være enige i at vi bør ha en slik lov.

Ifølge Rawls hører alt snakk om religion og livssyn til den private sfæren. I det offentlige rommet må vi konsentrere oss om hva vi alle kan bli enige om, og streve mot en overlappende enighet. Dette er et begrep som har slått rot i politiske diskusjoner på mange nivåer. Det har blant annet kommet til anvendelse innenfor FN-systemet, der ulike stater kan slutte opp om konvensjoner ut fra vidt forskjellige begrunnelser.

Den amerikanske filosofen, John Rawls var en beskjeden og tilbaketrukket akademiker som trivdes dårlig i rampelyset. I 2021 er det 100 år siden han ble født på USAs østkyst. Som ung mann under andre verdenskrig deltok han som soldat, blant annet på New Guinea og Filippinene, hvor han ble vitne til vold og blodsutgytelse. For den unge Rawls umuliggjorde disse erfaringene troen på en allgod og allmektig gud. Han forlot den kristne troen som han hadde vokst opp med, og ble ateist.

Det USA Rawls vokste opp med var preget av store forskjeller, fattigdom og urettferdighet. Disse erfaringene fikk Rawls til å vende tilbake til akademia etter krigen, hvor han fordypet seg i rettferdighetsteorier – og hvor han altså skrev A Theory of Justice.

Boka, på nesten 600 tettskrevne sider, har blitt oversatt til en mengde språk, også til norsk, og Rawls´ teorier er godt kjent i hele verden. Ikke minst blir boka lest av statsledere og beslutningstakere. Rawls blir gjerne omtalt som den viktigste og mest innflytelsesrike politiske filosofen i det tjuende århundre. Politikere og jurister henviser ofte til boka. Bill Clinton er en av dem, og skal flere ganger ha invitert Rawls på middager i det hvite hus. A Theory of Justice er også blitt satt opp som musical!

Rawls´ rettferdighetsteorier har hatt stor innflytelse, selv om det også har kommet mange innspill på hvordan teorien bør justeres eller videreutvikles. Rawls selv jobbet videre, helt fram til sin død i 2002, med å tilpasse sin rettferdighetsteori til samfunn som i økende grad preges av globalisering og pluralisme.

Les mer i etikkspalten: Tenk deg at du er en annen

Denne bokomtalen ble først publisert i Fri tanke nr. 1-2021.