Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Stirre ut i luften og dagdrømme. Mentalt sunt og slettes ikke sløsing med tid, mener forfatter av bok om tomme tanker. Foto: Scanpix/Millennium/Tom Jagger

Bokomtale:

Ikke tankeløst å tenke ingenting

Journalist Ingunn Kyrkjebø tar oppgjør med vår hang til å fylle hvert eneste mellomrom og pause med aktiviteter og sosiale medier.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Norunn Kosberg er cand.philol. i filosofi, med etikk og menneskerettigheter som spesialfelt. Hun har skrevet flere bøker om etikk og har flere års undervisningserfaring innenfor etikk og filosofi. Foto: Arnfinn Pettersen

Tomhet er et noe negativt ladet ord i vår kultur. Tenk på uttrykket å være «tom inni seg». Da høres det ikke ut som om man er på et godt sted – det er trist og ensomt. Noe mangler. I følge synonymordboka er ordet «tomhet» synonymt med «mangel». I sin nye bok viser imidlertid Ingunn Kyrkjebø oss at tomhet kan være en berikelse – særlig når hvert sekund av livene våre er fylt opp med gjøremål og distraksjoner – blant annet i form av smarttelefonpling.

Tomhet som beriker

Mens «tankeløst» er et negativt ord, kan derimot «å være løst fra tankene sine» ikke være så dumt. Å få en pause fra strømmen av tanker som til enhver tid elter rundt i tankekverna kan være godt. For av de tusenvis av tankene som spinner i hodet vårt hver dag, skal rundt 80 prosent, ifølge forskere, være bekymringer – og stort sett er det negative tanker repetert fra dagen før. Mange av disse gjentagende tankene er rettet mot oss selv. De handler gjerne om tåpeligheter vi har gjort, eller bekymringer vi har om hva andre tror om oss. Menneskers velutviklede refleksjonsevne kan komme ut av kontroll og produsere en kaotisk serie med bilder og inntrykk, og påtrengende skravling. Det er ikke lett å tømme hodet for tanker. Hvem har ikke opplevd å ligge søvnløs med tanker som spinner, mens vi lengter etter å stilne tankene og få ro?

Japansk visdom

At tomme tanker og ro er verdifullt har nettopp mange av Østens mestere kommet fram til, med en rekke teknikker og metoder som skal stilne sinnet. Innenfor flere japanske kunstarter har dette blitt dyrket fram i årtusener som i kampkunst som aikido, judo og karate; te-seremonier og kunsten å lage keramikk; den japanske kunsten å arrangere blomster, ikebana; og kalligrafi. Innenfor disse disiplinene gjelder det å øve så mye at kroppen internaliserer bevegelsene. Kroppen trenes gjennom repetisjonene, teknikkene og bevegelsene – men samtidig trenes tankene og sinnet. Man blir til slutt i stand til å handle uten å nøle. Når kroppen har automatisert bevegelsene i kunstarten kan man oppleve at kroppen vet hvordan den skal handle uten at man behøver å tenke. Da kan man oppleve øyeblikk av «mushin».

Det japanske begrepet «mushin», betyr «tom tanke» eller «sinnet uten tanker», og er zen-buddhistenes høyeste nivå. Mushin er også det høyeste nivået av bevissthet i kampkust, skriver Kyrkjebø, som selv har svart belte i karate. Hun forklarer at den som sloss mot en konkurrent ofte ikke har tid til å tenke over hva motstanderen vil finne på å gjøre, heller ikke å vurdere hva hun selv skal gjøre. Særlig gjelder dette samuraier som sloss med sverd. Man må reagere spontant og uten tvil. Bak ligger årevis med mental og fysisk trening.

Men de av oss, som er milevis unna zen-buddhisme og svarte belte, kan vel se langt etter «mushin»? Jo, men vi kan likevel inspireres og dra nytte av mye av tankegangen bak denne japanske kunnskapen. Det ser for eksempel ut til at vi trenger påminnelser om hvor sterk koplingen mellom kropp og sinn er. Noe av det japansk visdom bidrar med er å utvikle evnen til å ta bedre og mer treffsikre beslutninger gjennom teknikker som meditasjon, konsentrasjon og pust. Kyrkjebø har et eget kapittel om hvordan underbevisstheten i stor grad styrer beslutninger vi tar. Underbevisstheten er den virkelige avanserte delen av hjernen vår, og er langt raskere enn bevisstheten, skriver hun. Hvis det stemmer at 95 prosent av beslutningene vi tar styres et ubevisst nivå, er det godt å vite at intuisjon kan trenes opp. Ikke minst er det viktig å være klar over at underbevisstheten også styres av kroppens tilstand, mener Kyrkjebø. Å ta vare på kroppen, å verdsette, vedlikeholde og utvikle den er derfor også å ta vare på det mentale. Med henvisninger til vitenskap og japansk kultur minner Kyrkjebø oss om at «Kroppen vår blir født, den forfaller og den dør. Vi har bare denne ene kroppen. Vi har den bare én gang. Og det er nå.»

Trenger å skape tomrom

Ingunn Kyrkjebø:
Kraften i tomme tanker – kunsten å tenke ingenting
Cappelen Damm, 2020


Både kroppen og det mentale må ivaretas hvis man skal fungere på sitt beste. Kyrkjebø skriver om behovet for mentale pauser i vår tid. Hopper vi over pausene kan det føre til kreativ blokkering, utmattelse og stress. Den gangen folk tok røykepauser fikk de oppbrudd og pause fra det de holdt på med. De beste ideene kom gjerne i slike tomme øyeblikk – når man går en tur, i dusjen eller på røykerommet. Vi trenger pausene, da frigjør man sinnet fra fastlåste baner. Å ta avbrudd fra mentale oppgaver vil forbedre kreativiteten. Tar man ikke «tomme pauser» går man glipp av en viktig kognitiv tilstand hvor man ubevisst sorterer livets viktige utfordringer. I dag må folk minnes på å ta seg «mentale røykepauser».

Kyrkjebø slår derfor et slag for dagdrømming. Det er mentalt sunt og ikke sløsing med tid. Vi bør heller stirre ut i luften på bussen, i stedet for å ta fram mobilen.

Det er ingen tvil om at mange i dag er blitt mobilavhengig. Vi er mange som fyller enhver pause med sosiale medier, kattevideoer og covid-nytt. Men når vi avbryter det vi holder på med for å lese mail eller meldinger, tar det, ifølge forskningen Kjykjebø har funnet fram til, i snitt tolv minutter å finne tilbake til fokus igjen. Hvis det også stemmer at vi i snitt ser vi på mobiltelefonen 150 ganger om dagen blir det bare noen minutt mellom hver gang. Da sier det seg selv at det ikke blir mye rom for fordypning. Hvis vi jobber på denne måten, med stadige avbrytelser, blir resultatet at vi bruker mer og mer tid på jobboppgavene, men får utrettet mindre. Kyrkjebø anbefaler at vi sette mobiltelefonen på lydløs og legge den utenfor synsvidde når vi skal jobbe. Vi må slå av alle plingelyder og push-varsler og heller leser mail og meldinger i puljer. I begynnelsen kan det være vanskelig å venne seg til tanken om å være «av» i deler av dagen. Men vi må legge bort mobilen hvis vi skal klare å fokusere og være kreative og produktive.

Bli en monotasker

Det beste man kan gjøre for å bli mer kreativ og effektiv og få bedre konsentrasjon, er å gi seg selv muligheten til å jobbe kun med én oppgave, mener Kyrkjebø. Man kan for eksempel starte med å sette av en time og bare fokusere på det du skal gjøre. Alt annet kan man tenke på etter at timen har gått.

Multitasking kan vi bare glemme. Det er det nesten ingen som mestrer, selv om vi er mange som innbiller oss det. Å gjøre én ting om gangen er hemmeligheten for å få ting gjort. Å konsentrere seg om én enkelt ting gir dessuten ofte en god følelse enten det er å gå på ski, hagearbeid, drive med musikk eller matlaging. Skal du få gjort mer, må man altså gjøre mindre.

Det er en god ide å stirre tomt ut i luften, flere ganger om dagen, anbefaler Kyrkjebø. Hvis man ikke liker det kan man gå en liten tur, bare noen få minutter kan øke både blodtilførselen til hjerne og kreative tankevirksomhet. Forskning viser at personer som går tur, særlig i naturen, får færre negative bekymringstanker. Som det buddhistiske ordtaket sier: «Du bør sitte i naturen i 20 minutter om dagen. Med mindre du er veldig travel – da bør du sitte i en time»

Se forfatteren presentere boka selv

Nøkkelord

#BokanmeldelseVis flere

Går det mot slutten for kristendommen?

Går det mot slutten for kristendommen?

En ny bok statfester at kristendommen går tilbake i Europa og Nord-Amerika. Samtidig viser den pinsekristendommens store vekst og ledende posisjon.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...