Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Hva med de som jobber på den kinesiske landsbygda og aldri får høre om Jesus? Blir de frelst? Foto: Shutterstock

Bokomtale «Hva med de andre?»

Litt rart at en biskop spør om dette

– På tampen av sin yrkeskarriere skriver altså Nordhaug denne boken. Det mer enn antyder at dette er et ømt punkt for kirken, skriver tidligere prest og nå HEF-tillitsvalgt Dagfinn Ullestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.08.2020 kl 08:22

Dagfinn Ullestad er tidligere prest, men har nå blitt tillitsvalgt i Human-Etisk Forbund. Les historien hans i Fri tanke nr. 2-2020. Foto: Henrik Hanselmann


Denne lille boken på rundt 150 sider er skrevet for kirkens egne medlemmer, og ikke for sekulære humanister. Vi får et innblikk i kirkens indre dialog om oss ikke-troende: Hvordan vil det egentlig gå med oss til slutt? Da snakker vi altså helt til slutt, på dommens dag.

Jeg minnes problemstillingen fra diskusjoner i det kristne ungdomsmiljøet jeg tilhørte som ung: Men hva med de andre, de som ikke har hørt, osv. Det oppleves litt rart at en biskop stiller det samme spørsmålet, 45 år senere, på tampen av sin yrkeskarriere!

Et tilbakevendende spørsmål altså, som mer enn antyder et ømt punkt for kirken. Den ønsker jo å være inkluderende, raus og åpen. Men lignelser og jesusord i Det nye testamentet (NT) er ikke alle inkluderende. Det erkjenner også Nordhaug. Faktisk sier han at det er flere tekster i NT som peker mot en mulig fortapelse for dem som ikke tror, enn tekster som antyder en frelse for alle.

For det finnes enkelte utsagn i NT som peker mot en frelse som til sist skal omfatte alle, som i 1. Korinter kap. 15, 28, hvor det står at «Gud (til sist) skal være alt i alle». Dette lille verset har skapt åpning i teologiske diskusjoner for å senke skuldrene litt når det kommer til den siste dom. Spørsmålet er om disse enkeltstående vers kan oppveie alle tekstene som peker mot et evig skille.

Biskopen går nokså åpent og utforskende ut. Med en lett innføring i religionsteologiske hovedretninger, altså hvordan man teologisk tenker om de andre, skal leseren få et verktøy til å tenke videre. Vi hører om eksklusive og inklusive tradisjoner, og aner betydningen. Men det blir mye teologiske overveielser av tolkningstradisjoner som antakelig har begrenset interesse for sekulære.

Jeg blir litt skuffet over at biskopen lar de store underliggende dogmene få stå i fred. Han verken diskuterer eller går dypere inn i selve forestillingen om en siste dom, eller behovet for frelse. Disse spørsmålene danner grunnlag for kirkens syn på mennesket. Hvordan dette skal løses, er mindre interessant for oss utenfor dette virkelighetsbildet. Men vi legger merke til beskrivelser som «tragisk eksistens» som mulig utfall av dommen. Fra kirkelig hold tror jeg det er mange som ikke helt tar inn over seg rekkevidden av hvilke ord de bruker.

Halvor Nordhaug:
Men hva med de andre?
Vårt Land Forlag, 2020


Interessant er hvordan Nordhaug lander avveiningen av Bibelens mange tekster. For det er en del av dem. Han velger å vektlegge verset som sier at Jesus etter sin død, og før oppstandelsen, «forkynte for de døde», og at alle de som er i dette mellomstadiet på nytt får en sjanse til å akseptere Guds nåde og dermed gis mulighet til å få del i frelsen.

Denne setningen er faktisk også med i kirkens trosbekjennelse: «for ned til dødsriket». Det minner meg litt om Dante og Den guddommelige komedie, og synes påfallende nært en tanke om skjærsilden, tanken om en renselse og vei mot håp og lys i det evige. Bak finnes også premisset om menneskets frie vilje, at alle skal få en rettferdig sjanse til å si ja eller nei. Men bokens format åpner ikke for å gå dypere inn på den frie vilje, eller den kirkelig betente tradisjonen om predestinasjon, eller forutbestemmelse.

Boken begynner lett og informativt, men preges likevel av utfordringen med å harmonisere bibeltekstene. Det er en teologisk øvelse hvor bibelsyn og ståsted blir tydelig. Boken er blitt karakterisert som modig og åpen, kanskje fordi Nordhaug synes å være i bevegelse. På tross av det opplever jeg at bokens konklusjoner bekrefter inngangsposisjonen, og derfor ikke blir så interessante. Nordhaug opererer innenfor et teologisk grunnsyn hvor de store trossannhetene står fast.

Det viktigste bidraget er kanskje hans vektlegging av dialogen som verktøy i spørsmål som skiller. Det er relevant i fellesskapet rundt tro og livssyn, som Human-Etisk Forbund deltar i mange steder i landet. Og i siste kapittel går Nordhaug inn på kirkepolitikk og å være kirke i et pluralistisk samfunn. Dialog blir igjen sentralt og berører erfaringer mange i kirken nok kjenner seg igjen i. Nordhaug fremhever betydningen av å få kjennskap til andre, som igjen kan føre til vennskap. En god erfaring mange antakelig kan skrive under på, og som kanskje også er en av våre viktigste beveggrunner.

Hans forsvar for skolegudstjenestene kommer ikke som en overraskelse. Argumentet for å opprettholde noe som også kan oppleves som skiller, er at elevene tidlig vil kunne lære å leve med forskjellighet. Måten vi håndterer dette på er avgjørende, og som også gir trening i å leve med ulikhet. Det som i utgangspunktet er krevende for fellesskapet kan da bli en styrke, altså å forstå og oppøve evne til å håndtere ulikhet, er Nordhaugs argumentasjon.

Svakheten med en så liten bok, er som også her at forfatteren ikke går veldig dypt i tematikken. Styrken er at flere leser, men i dette tilfellet er nok ikke sekulære målgruppen.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...