Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Jasmin (fra venstre), Mathea, Synne og Emilie sitter ved bålet i en furuskog i Fana, mens de siste restene av dagslys sakte dør hen. I løpet av de elleve ukene konfirmasjonskurset pågår, blir kveldene stadig lysere.

Konfirmasjon i skogen:

Ild i blikket

Hva skal til for å lære ungdom å mestre sin egen ild? I Bergen har de tatt konfirmantene ut i skogen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Hva er det kjipeste et menneske kan gjøre uten å bryte loven, spør Hermund Vigerust Furu.

– Å jage folk ut i skogen for å lage bål av våte greiner, svarer en 14 år gammel jente, helt eller kanskje bare halvveis på spøk.

Det er siste onsdag i februar, regn i luften, verken mildt eller kaldt. Fem jenter og fire gutter i konfirmasjonsalder har delt seg i to leirer for å tenne bål. Vi er i et mindre skogholt mellom Skranevatnet skole og Equinors hovedkvarter i Bergen. Og her blant de vestnorske furutrærne føles klasserommet nesten like fjernt som oljefeltene. Mørket faller raskt på, og snart er det bare bålgløden som lyser opp ansiktene. At enkelte sutrer, er helt i tråd med planen.

– Det skal være litt ufyselig. Vi begynner kursene i dypt vintermørke. Gradvis blir kveldene lysere. Oppgavene glir lettere, samtidig som ordskiftet spisses, forklarer Hermund Furu. Han er kursleder for denne gjengen med konfirmanter i furuskogen. Opplegget her handler om ikke bare å høre, men om å gjøre. Å la ungdom feile sammen, lære sammen og ikke minst mestre sammen. Hver kurskveld gjør ungdommene opp bål. Og for hver kveld brenner bålet bedre. Rundt bålene og gjennom ulike oppgaver legges det opp til diskusjoner om etikk og moral, personlige grenser, tillit og fordommer. Tematikken er mer implisitt enn eksplisitt. På sikt er målet å tilberede et måltid over egen ild.

– Å tenne ild med formål om å tilberede mat som skal inntas i fellesskapet rundt et leirbål er selve essensen av menneskelig kultur, sier Hermund Furu.

GLOFØYK OG HELTEMOT

To uker senere: kvelden er merkbart lysere. Bålene tennes raskere, enda det blåser kuling i kastene. Gloføyken valser mellom furutrærne. Fem jenter sitter rundt et bål og griller marshmallows. Fem gutter står rundt sitt bål og sparker i veden med våte joggesko. Begge gruppene har laget seg små rom av kultur. På hvert sitt vis kjenner de på noe vesentlig i det å være menneske, ifølge Furu:

– Vi driver og dyrker en engstelseskultur der vi er redd for å ta i ting. Å kjenne gnistene på hendene og bruke åpen ild uten å se skogen brenne ned har overføringsverdi til det å være et vågende menneske, sier han, og legger til:

– Å la unge mennesker kjenne på sitt indre heltemot er alltid viktig. Men det er ekstra viktig nå i den kollektive koronadepresjonen.

Konfirmantene går innover furuskogen mot bålplassen. Selv om skogen ligger like bak Skranevatnet skole, kjennes klasserommet som en fjern institusjon. Foto: Eivind Senneset

Synne (til venstre) og Emilie sanker opptenningsved til jentenes bål. De har fått løyve til å medbringe sag denne kvelden, og Emilie har tatt med et multiverktøy. – Så jeg har skrujern og knipetang også. Foto: Eivind Senneset

Vegard og en annen konfirmant fra gruppen stirrer hverandre dypt i øynene under en øvelse om personlige grenser. Guttene har beveget seg mot hverandre sidelengs, men da kurslederen ber dem vende ansiktene mot hverandre, innser de at de er langt nærere hverandre enn hva de er komfortable med. – Vi har en sirkel med mennesker og to unge hanner som stirrer på hverandre. Det er klart vi trykker på noen knapper, sier kursleder Furu, og legger til. – Det er synd at vi ikke kan ta i hverandre om dagen. Vi hadde hatt godt av litt bryting nå. Foto: Eivind Senneset

– Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene, formaner kursleder Hermund Furu under en øvelse om personlige grenser. Tone og Mathea klarer ikke å holde masken. Foto: Eivind Senneset

Emilie (fra venstre), Jasmin, Tone, Mathea og Synne griller marshmallows, mens kursleder Hermund Furu hjelper til med bålet. Foto: Eivind Senneset

Preben har funnet brensel til bålet, men ender opp i en diskusjon med kursleder om nevnte greins egnethet som brensel. De kjøper ikke hverandres argumenter. Foto: Eivind Senneset

Martin og Jørgen lager fakler av tørre greiner. I den kraftige vinden denne kvelden er ikke det en like populær geskjeft hos kurslederne. Foto: Eivind Senneset

– Sammenlignet med de andre fritidsaktivitetene jeg går på, har vi i denne gruppen veldig lite til felles, sier Martine (til venstre).
– Men det at vi er så forskjellige gjør det jo spennende, sier Else.
– Jeg snakker hele tiden, men er egentlig ganske usosial, sier Martine.
– Jeg er veldig sosial, sier Else.
– Men du snakker ikke så mye.
– Nei. Foto: Eivind Senneset

Gjennom elleve kurskvelder fra januar til mai er klasserommet erstattet med leirbålet. Kursleder Anders Samland holder et ekstra øye med ett av dem.

Guttene og jentene bes forsvare hver sin påstand i et opplegg som ikke kalles «diskusjonsforum», men «krangleklubb». Kursleder Furu bruker litt tid på å komme på en tilstrekkelig kontroversiell påstand, men ber til slutt jentene forsvare påstanden om at kvinner er smartere enn menn. Guttene går umiddelbart i angrep.
– Dét er faktisk feil, sier Endre.
– Det er flere menn i bedre jobber, sier Vegard.
– Men det er fordi vi blir nedprioritert. Det er fordi det er forskjellsbehandling, parerer Synne. Foto: Eivind Senneset

Kursleder Hermund Furu gir livreddende førstehjelp til et døende bål. – Å mestre ilden har en dyp genetisk forankring. Det å vite at man kan gå ut i skogen med bare nevene og et tennstål og klare å gjøre opp et bål, er et solid antidepressiva. Unge mennesker i 2021 trenger noen tunge antidepressiva. Det hadde de nok trengt også om det ikke hadde vært pest, sier han. Foto: Eivind Senneset

UTENDØRS KONFIRMASJONSKURS
Konfirmasjonskurs kan være så mye, enten det er aktiviteter, diskusjoner, eller samtaler – alt forsøkt tilpasset gruppen på kurset. Sesongen 2021 er første gang det arrangeres utekurs. Dette er kurs der man diskuterer og samtaler om kurstemaene samtidig som man deltar på engasjerende ute-aktiviteter. Tanken er at det skal kunne gi gode refleksjoner og diskusjoner.

– Konfirmantene skal føle mestring på kursene våre – at konfirmasjon er lystbetont og lærerikt. Da må vi legge til rette for det, sier organisasjonsrådgiver Magnhild Bøe-Hansen i Human-Etisk Forbund Avdeling Vest. De har i år hatt tre grupper på sju og ti stykker. Neste år er planen å ha både praktisk og utekurs med plass til flere.

Les mer om Humanistisk konfirmasjon.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Denne artikkelen står på trykk i det nyeste nummeret av papirmagasinet Fri tanke, der finner du mer stoff om Humanistisk konfirmasjon. Forsideillustrasjon av missboo.no. Magasinet kan også leses digitalt i pdf-format her. Tidligere utgaver av Fri tankes papirutgave er tilgjengelig i vårt pdf-arkiv.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...