Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Jens Brun-Pedersen har gått av med pensjon etter 22 år i Human-Etisk Forbund. Foto: Arnfinn Pettersen

Jens Brun-Pedersen pensjonist:

Den egentlige sjefen

Røverhistoriene kommer på løpende bånd når man skal snakke med Jens Brun-Pedersen om yrkeslivet han nettopp har gjort seg ferdig med.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.04.2021 kl 09:58

Faktaboks

JENS BRUN-PEDERSEN (67)

Singel

To barn

Bosatt på Torshov i Oslo

Nylig pensjonert etter 22 år som pressesjef i Human- Etisk Forbund


En av Human-Etisk Forbunds største profiler har gått av med pensjon. Så sent som i fjor høst viste HEFs befolkningsundersøkelse at den nypensjonerte pressesjefen bare må se seg slått av Levi Fragell når det gjelder hvilke personer man forbinder med Human-Etisk Forbund (HEF). Skiftende styreledere og generalsekretærer har ikke en sjanse.

«Jens Brun-Pedersen, han er fortsatt sjefen hos dere, er han ikke?» Det er ikke rent få HEF-folk som har fått spørsmålet.

PINSEKRISTEN OPPVEKST

– Dette er et veldig bra og viktig sted for oss som bor alene rundt her. Her er det alltid noen å prate med, sier han idet vi setter oss ned på Cafe Stamboul på Torshov i Oslo.

Jens Brun-Pedersen går nesten i ett med omgivelsene og småprater med de andre som henger rundt på den kurdiske kafeen. Han har bodd i Oslo mesteparten av livet, etter å ha flyttet inn som 19-åring fra en pinsekristen oppvekst i Drammen.

– Jeg er faktisk barnebarn av en kjent patriark i pinsebevegelsen, Sverre Kornmo. Da jeg var ung, var det forventninger i slekta om at jeg skulle ta opp arven, talefør og usjenert som jeg ble oppfattet som. Men det ble jo en skuffelse, sier han.

Mange i slekta er fortsatt aktive pinsevenner, noe som er uproblematisk både for Jens og dem.

– Jeg har stor sympati med dem som har traumer etter en slik oppvekst, selv har jeg vært heldig. Gjennom oppveksten levde jeg på en måte parallelle liv. Samtidig som jeg var med i det frikirkelige miljøet, var jeg også aktiv i skolepolitikken. Så ble jeg russepresident og fikk jevnlig stimuli og aksept i det sekulære miljøet. Det ble heldigvis etter hvert akseptert av foreldrene mine. Vi var ikke en lukket sekt.

– Var du en troende selv?

– Ja, jeg var jo med på det. Når man vokser opp i et så intenst religiøst miljø, blir det jo sånn. Det var møter minst tre ganger i uka, inkludert øvelser med hornmusikk og kor.

STARSTRUCK: Som ung journalist fikk Jens et intervju med Frank Zappa. Foto: Tom Martinsen


STARSTRUCK 2: Litt senere var det Willy Brandt som ble intervjuet i Berlin - på norsk. Foto: Ukjent

FRA UTVEKSLING TIL TV-KARRIERE

Vendepunktet kom da han var 17 år, og reiste på et utvekslingsår til USA.

– Faren i familien jeg bodde hos var presbyteriansk prest. Det er en mye mer liberal og intellektuelt orientert retning enn pinsebevegelsen i Norge. Det appellerte selvsagt til meg, og jeg fikk en forståelse av at man kunne være kristen på andre måter. Men jeg skled også vekk på grunn av politikk. I menigheten var det mest vanlig å stemme KrF eller Høyre, mens jeg for det meste har hatt hjertet plassert på venstresida, forteller han.

Vel tilbake fra USA flyttet han etter kort tid til Oslo, og ble der. Det ble starten på et intenst medieliv, blant annet som nærradiogründer, reporter i VG, Dagsrevyen, komiker, tv-quiz-vert og ikke minst pressesjef i Human-Etisk Forbund.

Sammen med Otto Jespersen utgjorde han i mange år halvparten av duoen «Bjarne og Gunnar». De to var gjengangere på ulike NRK-programmer, både på radio og tv, fra slutten av 80- og utover på 90-tallet. Matpakkefilosofene Bjarne og Gunnar avbrøt Spellemannsprisen, sportssendinger og underholdningsprogrammer i en årrekke.

– Det var jo aktuell politisk satire vi drev med, men vi ble for drøye for enkelte. Vi var i Kringkastingsrådet mange ganger, blant annet på grunn av banning. Og det var selvsagt Bjarne og Gunnar helt enig i – i en påfølgende sending i «Hallo i uken», sier Jens med et flir og skyter fram underkjeven slik at han plutselig blir Gunnar:

«Fy faen i hælvete, dem folka i Kringkastingsrådet har faenmeg helt rett. Den jævla banninga må’re for hælvete bli en slutt på!»

MATPAKKEFILOSOFER: Gunnar (Jens Brun-Pedersen) og Bjarne (Otto Jespersen) var fast humorinnslag på NRK. Foto: Scanpix

RØVERHISTORIER

Parallelt med opptredener som Gunnar fikk Jens jobben som sementerte statusen som rikskjendis – jobben som programleder for det populære quiz-programmet Jeopardy på TV2. Det ble en stor suksess for kanalen, men etter drøyt to år trakk han seg. På grunn av stolthet.

– Jeg laget over 400 programmer mellom 1994 og 1997, og jeg har aldri hatt så høy lønn og mye fritid i hele mitt liv. Jeg mente likevel jeg burde få en symbolsk lønnsøkning i tråd med økningen i seertall. For meg ble det en prinsippsak og jeg satte stillingen min inn på det, men TV2 nektet. En periode etterpå måtte jeg faktisk meldte meg som arbeidsledig, forteller han.

Røverhistoriene kommer på løpende bånd når man snakker med Jens Brun-Pedersen. Fra tiden med Radio Oslo tidlig på 80-tallet får vi servert en pikant historie om en mann tilknyttet stasjonen som tok med seg en dame opp i nærradiostudioet etter en sein natt på byen. På en eller annen måte kom de to i skade for å sette i gang en direktesending, og dermed var det duket for skandale: Mens rødlampa lyste, ble lyden av de to i full vigør på studiogulvet kringkastet på direkten over hovedstaden! Folk som hadde sovnet til lyden av Radio Oslos nattsending våknet av spetakkelet rundt kl. 0500. En av dem var såpass oppvakt at han trykket «record» på en kassettspiller han hadde koblet til radioen, noe som ga det nattlige møtet i radiostudioet et visst etterliv som festunderholdning i Oslos medieverden.

– Heldigvis kom det aldri ut hvem de to var, forsikrer Jens. Han legger til at det ikke var så veldig morsomt i begynnelsen.

– De store avisene skrev om det og saken gikk internasjonalt. Vi var veldig opptatt av å bli tatt seriøst, så dette var egentlig helt krise. Vi måtte ut og beklage. Vi ble også avkrevet en rapport til kulturminister Langslet, forteller han.

FRONTER: Arbeiderpartiet var ikke helt på linje med HEF i statskirkesaken. Jens Brun-Pedersen med daværende kirkeminister Trond Giske utenfor Aps landsmøte i 2007. Foto: Even Gran

HISTORISK: Bildet er tatt i det øyeblikket Jens Brun-Pedersen, som den første i Norge, fikk beskjed om resultatet fra KRL-saken i Strasbourg i 2007. Beskjeden kom pr. sms fra HEFs Bente Sandvig som var tilstede under domsavsigelsen. HEF og foreldrene hadde vunnet! Foto: Even Gran

EN ORDENTLIG JOBB

Etter et intermesso som nyhetsanker i den kortlivede Nyhetskanalen høsten 1997, søkte og fikk han jobben som informasjonssjef i Human-Etisk Forbund.

– Det er vel den første ordentlige jobben jeg noen gang har hatt etter lang tid med frilansing, sier han.

Gjennom de 22 årene i Human-Etisk Forbund har Jens Brun-Pedersen vært forbundets tydeligste representant i alt som har med særbehandling av majoritetsreligion å gjøre. Det er bare å ramse opp; livssynsundervisning i skolen, formålsparagrafer, statskirke og skolegudstjenester. Det har ikke vært mange debatter om den slags de siste tiårene, uten at Jens Brun-Pedersen har vært involvert.

En spesiell kjepphest i alle år har vært hvordan NRK favoriserer Den norske kirke og kristendom på ulikt vis, blant annet gjennom morgenandakter og direktesendte gudstjenester.

– Noe av det første som skjedde etter at jeg begynte i HEF, var at NRK lagde et program om livssynshumanisme uten å snakke med oss, men derimot en prest, forteller han, og legger til et lite spark til VG som heller ikke har vært spesielt interessert i å se ting fra HEFs perspektiv gjennom årene.

– Da KRL-faget ble dømt i Strasbourg i 2007, var det en historisk dom over århundrer med kristen majoritetsarroganse i Norge. De andre avisene skrev om det, men VG nevnte det ikke med et ord, sier han.

– Hva er det største du har vært med på som ansatt i Human-Etisk Forbund?

– Det må være da jeg ledet den enorme markeringen med 40.000 deltakere på Youngstorget etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001. I tillegg er jeg stolt av aksjonen Lars Gule og jeg gjennomførte da vi i 2003 malte over en mye omtalt strek politiet hadde tegnet i asfalten ved Plata i Oslo, som de rusavhengige ikke fikk lov til å krysse. Det var en viktig markering fra Human-Etisk Forbund på vegne av de svakeste og mest utsatte blant oss, forteller han.

NY KAMPSAK

Nå venter pensjonisttilværelsen og late dager med gjengen på Cafe Stamboul og andre treffsteder rundt om i hovedstaden. For ikke å snakke om at han får mer tid til å være sammen med de to barna sine, samt tilbringe mer tid langs sørkysten av Portugal. Han ser likevel ikke bort fra at han vil engasjere seg i en annen hjertesak; fedre i Norge som knapt får se sine barn.

– HEF har gjort mye for likestillingsprinsippet opp igjennom årene. Men når det gjelder likestilling for fedre og omsorg for barn har vi, i likhet med mange andre, sviktet, avslutter han.

Denne artikkelen står på trykk i det nyeste nummeret av papirmagasinet Fri tanke, som kommer i postkassene til medlemmer av Human-Etisk Forbund denne uka. Forsideillustrasjon av missboo.no. Magasinet kan også leses digitalt i pdf-format her. Tidligere utgaver av Fri tankes papirutgave er tilgjengelig i vårt pdf-arkiv.

#PortrettVis flere

Dag Sørås - religionskritisk anarkohumorist

Dag Sørås - religionskritisk anarkohumorist

Komiker og radiomann Dag Sørås kjenner sin bibel, etter å ha lest den flittig i ungdommen. I dag raljerer han med både kristendom og islam og er en fundamentalistisk forsvarer av ytringsfriheten. (31.3.2015)

Den nye sjefen

Den nye sjefen

Human-Etisk Forbunds nye styreleder, Tom Hedalen (46), er mer organisasjonsmenneske enn ideolog. Men han vil gjerne at forbundet skal bli mer religionskritisk og stå opp for barns rettigheter. (18.12.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...