En lubben, ivrig logrende Chomsky er velkomstkomité i rekkehuset på Manglerud, der Dag Sørås bor med samboer og seksårig sønn. Den raggete dachshunden er oppkalt etter en av Sørås’ fremste forbilder: språkforsker, politisk aktivist og akademisk superstjerne Noam Chomsky.

– Chomsky åpnet hjernen min, sier Sørås.

– Jeg oppdaget ham i studietida, og boka «Understanding Power» gjorde at jeg så verden annerledes. Chomskys ukonvensjonelle tanker og analyser fascinerte en som alltid hadde vært opptatt av punk-rock, anarkisme og det opprørske, sier komikeren.

– Chomsky åpnet hjernen min

Publikum som går i protest

37-åringen fra Narvik omtales som komikernes komiker, kjent for bitende samfunnssatire og (generell drøyskap) i sine standup-show. For Sørås er det uproblematisk om enkelte publikummere reiser seg og går i protest, for «de morsomste vitsene er gjerne de som kan gjøre folk forbanna». Tematisk sett kan nordlendingen hoppe fra overvåking til omskjæring, til egne problemer med tarmfunksjon eller panikkangst. Sørås kan uttrykke beundring for Syria-diktator Assads evne til ikke å bry seg om kritikk, eller sammenligne organisasjonen Med Israel for fred med «Med Behring Breivik for raseharmoni».

I etterkant av terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris, inviterte Bård Tufte Johansens norsk humorelite til arrangementet Krenk2015, med utfordringen: «Hvor langt kan man gå før salen slutter å le?» Representanter for ulike trosretninger var på plass for potensielt å la seg krenke, og Dag Sørås var en naturlig bidragsyter. Sørås kjent for å raljere med religion, inkludert islam. I anmeldelsene av kvelden var det nettopp nordlendingen som gjerne ble trukket fram. Som i Dagbladet: «...hans analytiske inngang, med et særlig øye for ideologenes egne, iboende motsetninger og det nærsynt hverdagslige i dem, gjør Sørås til en egnet komiker denne kvelden.»

(Fortsetter under bildet)

Fundamentalistisk forsvarer

– Opplever du at det finnes grenser for ytringsfriheten – kan det for eksempel bli for krenkende blasfemi?

– Jeg er ganske fundamentalistisk i forsvaret av ytringsfriheten, og mener det kun bør være lover mot oppfordring til vold. Ellers er ord bare ord. Jeg er også imot sånt som rasismeparagrafer. Om jeg sier noe islamkritisk kan det både fyre opp en med muslimsk overtro og tas til inntekt for en grumsete høyreekstremisme ... Alt kan feiltolkes. Men jeg liker ikke begrepet blasfemi. Da godtar du på en måte det religiøse synet. Og krenking høres ut som provokasjon uten mening. Jeg så et klistremerke som sa det godt en gang; «Blasfemi er offerløs kriminalitet».

– Har du noen gang blitt truet som følge av provoserende humor?

– Et par ganger har jeg blitt redd for at det skulle bli slåsskamp, spesielt etter en kveld der jeg hadde kritisk materiale om Norges krigføring i Afghanistan. Det viste seg å være en gjeng norske soldater i salen, som akkurat hadde kommet tilbake fra Kabul. De konfronterte meg etter showet på en måte som gjorde at jeg stakk rett tilbake på hotellet. Men det har vært lite, altså, på helt utrolig mange show, sier Sørås.

Humor utenfor komfortsonen

– En beskrivelse av humor er at det er argumentasjon der konklusjonen er feil. Er det dekkende?

– Ja, men følger du argumentasjonen hele veien må jo konklusjonen være rett, du var bare ikke klar for å godta den! Selv om humor sjelden får noen til å skifte standpunkt, kan jeg ha en påvirkningskraft ved å ta publikum med på å følge fakta, selv om det er ukomfortabelt. Noen blir kanskje skjøvet ut av sin komfortsone, og det er bra, sier Sørås.

Han inviterer oss med fra stua i første etasje, opp i tredje der han har innredet et hjemmekontor. Veggene er dekket med bøker og innrammede plakater av forbilder, «i den grad han har noen». Noam Chomsky, naturligvis, samt komikere som Louis CK, Doug Stanhope og Bill Hicks. Innimellom har han rammet inn sitater, som filosofen Bertrand Russels «The secret to happiness is to face the fact that the world is horrible». Og Mark Twains «Get your facts first, then you can distort them as you please».

– ... det tok noen år før jeg verdsatte selvstendig tenkning

– Mark Twain var nok verdens første standup-komiker. Han hadde egne show og må ha vært tidenes beste. Jeg leste forleden boka hans Letters from the Earth, en samling av hans kristendomskritiske tekster. Twain var mye krassere enn Richard Dawkins, på slutten av 1800-tallet, sier Sørås.

– Men det tok noen år før jeg verdsatte selvstendig tenkning, sier han.

(Fortsetter under bildet)

Oppvokst med Bibel-lesing

Komikeren kjenner sin bibel bedre enn de aller fleste. Under oppveksten bodde Sørås og familien i generasjonsbolig, med en dypt kristen bestemor i underetasjen.

– Vi hadde et nært forhold, og selv om hun var liberal på de aller fleste områder – jeg gjemte øl i kjøleskapet hennes før jeg var gammel nok til å drikke – var det hennes fortjeneste at jeg leste Bibelen hver dag i flere år fram til tidlige tenår. Jeg har nok lest samtlige kapitler flere ganger, til og med de drit kjedelige oppsummeringene av slekt i gammeltestamentet. Og jeg fikk en del tvangstanker av det. Det ble så ille at jeg på et tidspunkt måtte be til Gud bare foreldrene mine skulle kjøre til butikken, for at det ikke skulle skje noe med dem. Det var mye frustrasjon og bekymring.

– Jeg har nok lest samtlige kapitler [i Bibelen] flere ganger, til og med de drit kjedelige oppsummeringene av slekt i gammeltestamentet

– Ble det kristen konfirmasjon også?

– Nei, og da ble min antireligiøse far skikkelig glad. Da jeg ikke ville konfirmere meg kjøpte han en Amiga spillkonsoll til meg. Det begynte å skurre i en gradvis prosess, til dels på grunn av interessen for metall-musikk med religionskritiske tekster, til dels på grunn av bibeltekster som sa at homofile må dø. Etter hvert tenkte jeg mer selvstendig og kritisk, og meldte meg ut av kirka, sier Sørås.

Sa ikke et ord på videregående

Han har vitset med klisjeen om at komikere alltid har en fortid som klassens klovn. Selv var han mer som klovnen etter arbeidstid – lettere deprimert og ensom, ifølge ham selv.

– Det er bare de som kjente meg veldig godt i ungdomstida, som ikke er overrasket over karrierevalget mitt, sier Sørås.

– For jeg sa ikke et ord gjennom hele videregående. Det var først når jeg var komfortabel at jeg snakket, og det skjedde sjelden. Hjemme i lille Narvik gikk jeg med blitzer- og metalklær, hadde kviser og ikke noe drag på damer. Kombinert med et stort ego, er det ikke vanskelig å se hvor uttrykksbehovet mitt kom fra, sier han. Underveis i studietida i Trondheim – Sørås’ har en mastergrad i engelsk, med fokus på politikk og litteratur – var det en ung kvinne han likte godt. 24 år gammel inntok Sørås scenen for første gang.

– Det var et desperat forsøk på å sjarmere, etter at verken utseende eller personlighet hadde strukket til, og jeg meldte meg på et standup-show. Kvelden gikk fantastisk bra, det første showet kommer til å flashe foran øynene mine når jeg dør. Gangen etter gikk det jævla dårlig, men det var bra for utviklingen min, fastslår komikeren.

– Og hun du håpet å få innpass hos ...?

– Joda, det er dama jeg bor med i dag. Men det var ikke bare den kvelden som skulle til, altså. Jeg måtte jobbe i noen år til.

(Fortsetter under bildet)

Ærlig om personlige svakheter

– Hva vil du helst tematisere i din stand-up?

– Helst vil jeg pirke i hykleri og selvmotsigelser, i utenrikspolitikk eller i meg sjøl. Det forrige showet mitt het «Kognitiv dissonans», det går på selvmotsigende tanker. Det er ikke lett å leve opp til egne idealer. Det er lettere å kritisere andre dersom du er åpen om egne feil og mangler, og derfor er jeg ærlig om personlige svakheter. Den humoren jeg beundrer aller mest, er den som kan gjøre overveldende tema interessante. Gjerne ved at du ser ting gjennom en annens blikk.

– Det er lettere å kritisere andre dersom du er åpen om egne feil og mangler

– Du har snakket om dine erfaringer med panikkangst, blant mye annet. Koster det å være såpass privat?

– Det er et område der jeg ser at jeg som komiker kan ha en konkret positiv effekt. Det er det fine svaret, at det er noe altruistisk i det. Det ærlige svaret er at det ikke gjør meg noe å snakke om sånt, jeg velger tema ut i fra det jeg tenker på og interesserer meg for å snakke om. Og jeg ser ikke på det som noe å skamme seg over. Å snakke om ting du kunne vært flau over, bedrer selvfølelsen, sier Sørås.

Jatter med

Vi hopper fra samtalen hjemme på Manglerud, til standup-kveld på Josefines vertshus, to kvelder tidligere. Dag Sørås har gått på scenen som kveldens siste komiker, og lokalet er fullt av pyntede, småfulle vestkantfolk i tjueårene. Latteren sitter løst når Sørås tar for seg tiggerforbud, og forklarer hvorfor han trenger å stå på en scene.

– Altså, jeg vil heller knipses i balla enn å høre småprat om kriminalisering av tigging

– I hverdagen orker jeg ikke nødvendigvis å si hva jeg mener. Møter jeg en fyr på vei til skolen med sønnen min, far til en annen elev, som begynner å legge ut om fortreffeligheten ved et tiggerforbud ... Altså, jeg vil heller knipses i balla enn å høre småprat om kriminalisering av tigging, så jeg jatter bare med til jeg kommer meg unna. For selv opplever jeg ikke at jeg gir til tiggere uten å få noe tilbake. Jeg tipser tiggerne, det er en investering i eget selvbilde, fastslår Sørås.

Kan grine av reklame

På Manglerud har Chomsky fått nok av skravling, og dytter forhåpningsfullt på besøket med en fuktig snute.

– Han vet å skru på sjarmen og er også glad i oppmerksomhet, kommenterer matfar. Og erkjenner at han også er langt mindre påståelig i hverdagen, enn han fremstår på scenen.

– Jeg er heller utpreget lettrørt, og tar lett til tårene. Når jeg hører om en rettferdighet som endelig blir oppfylt, når folk engasjerer seg og får til endringer i samfunnet, som med reverseringen av legers reservasjonsrett mot å utføre abort. Og jeg kan grine av reklamer, har jeg bare drukket litt, forteller Sørås.

– Og dette fra mannen omtalt i komikerkretser som «Den norske samvittighetens blødende anus»?

– Hehe, det sitatet tar jeg gjerne på gravsteinen min. Men så tror jeg det er ganske vanlig, kombinasjonen følsom og tøff i trynet, sier humoristen.

(Fortsetter under bildet)

Usikker på Human-Etisk Forbunds empiri

Praten på Manglerud er over, og på vei mot døra deler Sørås med Fri tanke at han anser Human-Etisk Forbund som en viktig samfunnsaktør. Enn så lenge har han likevel ikke meldt seg inn.

– Jeg er litt for glad i tanken om å være en fri aktør, spesielt fordi jeg er komiker. I farta sliter jeg med å komme på spørsmål jeg er uenig med forbundet i, sier Sørås og lener seg litt tilbake.

– Men jeg skulle gjerne sett det empiriske grunnlaget for at mennesket skulle være noe å tro på.

(Intervjuet er tidligere publisert i papirutgaven av Fri tanke nr 1-2015. Les hele magasinet her.)