Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Nytt nummer av Fri tanke ute:

– Det er utrolig provoserende at eldre nå maser om vaksinepass for å reise til Syden

– Det er en «slap in the face» at vi følger alle koronareglene fordi det er krise, men at ingen gjør noe når vi brøler om en enda større krise: At verden står overfor global oppvarming, sier Nora (21). Dagens unge er forbanna, men også fornøyde. Vi sjekker ut «Gen Z».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.04.2021 kl 13:25

Denne artikkelen er først publisert i Fri tanke #2-32021, som du kan lese som helhet her.

– Det er en «slap in the face» at vi følger alle koronareglene fordi det er krise, men at ingen gjør noe når vi brøler om en enda større krise: At verden står overfor global oppvarming, sier Nora Jungeilges Heyerdahl.

Nora (21) viser til skolestreikene for klima som ble holdt over hele landet i mars 2019. Hun er fra Oslo, studerer samfunnsøkonomi og har vært klimaaktivist siden hun var tenåring. Nå er hun stortingskandidat for Oslo MDG, og er en tydelig stemme for sin generasjon. De kalles Gen Z (generasjon Z), zoomers, centennials eller gen snowflake, og er født etter 1997.

– Det er utrolig provoserende at eldre nå maser om vaksinepass for å reise til Syden. Her har vi unge gjort drastiske grep for å verne om dem i et helt år – hatt digital undervisning eller satt studier på vent, mista deltidsjobben og droppa all sosial omgang – og så vil de takke oss med å spy ut enda mer Co2, sier Nora.

– For oss er ikke klimaendringene noe som gjelder neste generasjon. Det gjelder oss. Nå. Vår umiddelbare framtid, sier Nora (21). Foto: Martin Kopperud

Klima, Trump og korona

Denne artikkelen er et forsøk på å kaste lys over hva som karakteriserer dagens unge i Norge. De som er vokst opp i et av verdens beste land, men samtidig i skyggen av terror, ekstremisme og Trump. De som har streiket for klimaet og er litt forbanna på «de voksne». Hva sier forskningen og hva sier de unge selv? Men i 2021 kan vi ikke ta for oss Gen Z uten å komme inn på korona – som i skrivende stund har preget et helt år av ungdomstiden til denne generasjonen og som mest sannsynlig vil prege det også i månedene som kommer.

Daniel Borgli (16 år) fra Solbergelva er enig med Nora i at unge har tatt et stort ansvar. Selv driver han med bandy og synes det er hardt å ikke få spille. Noe av det vanskeligste har likevel vært skolearbeidet. Han begynte på videregående i fjor høst.

– Nå har vi akkurat blitt satt i rød sone – igjen. Det betyr hjemmeskole – igjen. Jeg synes det er skikkelig vanskelig å motivere meg for å lære på egenhånd og gjør det dårligere på skolen, sier Daniel.

– Halve gjengen min er muslimer. Selv tror jeg ikke på noen ting, men det er ikke noe stress for meg at gutta tror på Allah, sier Daniel (16). Foto: privat


Daniel er ikke alene om det. En rapport utført av Universitetet i Bergen og FHI (2020) viser at etter syv uker med hjemmeskole svarte rundt 60 prosent av 3000 ungdommer at de følte de lærte mindre på skolen enn de gjorde før. Det støttes av en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet i Trøndelag hvor 9 av 10 lærere ved videregående skoler i Trøndelag mener at elevenes utbytte av den digitale undervisningen er dårligere enn undervisning som ble gitt før skolene stengte.

– Jeg tenker hele tiden at jeg er med på en dugnad og at det er verdt det, og håper at folk gjør det samme. Jeg er nødt til å tenke at det hjelper, ellers kommer alt til å føles håpløst, sier Daniel.

Økt polarisering

Det er tydelig at den tredje runden av strenge koronatiltak mange steder i landet har satt alles tålmodighet på prøve. Allerede ved påsketider i fjor gjennomførte Velferdsforskningsinstituttet NOVA den første koronaundersøkelsen blant ungdom. Den viste at unge forstår hvorfor det er viktig å følge restriksjonene og at de har tillit til myndighetene.

Guro Ødegård er sosiolog og instituttdirektør på NOVA ved OsloMet. Hun har forsket på ungdom og generasjonsdannelser siden 2000 og er en av landets fremste eksperter på temaet.

– De fleste tok den første nedstengningen overraskende bra, mange syntes det var koselig at familien kunne samles mer. Men vi så også at de som hadde et skjørt fundament fikk det verre, sier Ødegård.

NOVA er nå ute i felt igjen. Gjennom Ungdata-undersøkelsene skal 250 000 elever på ungdomsskole og videregående skoler over hele landet svare på spørsmål om hvordan hverdagsliv og livskvaliteten har vært under pandemien.

– Nedstengningen har gått hardt ut over de unge. De har opplevd mange svingninger nå og på nyhetene ser vi at tenåringer synes det er merkelig at polet skal holde åpent, mens fritidsaktivitetene stenges. Det som bekymrer meg mest, er likevel hvor skjevt pandemien rammer. I boområder med trangboddhet og fattigdom er ikke bare smitten størst, det er også hos disse unge det er mest krevende å gjennomføre digital skolehverdag. Det bekymrer meg hvilke effekter dette vil gi på lang sikt blant de som har det vanskeligst fra før. Det er behov for en krisepakke til de gruppene som rammes hardest, sier Ødegård.

– Dette er jo den første generasjonen som virkelig kjenner klimatrusselen på kroppen. Dette vil påvirke deres verdier, holdninger og livsstil som forbrukere framover, sier sosiolog Guro Ødegård, som har forsket på ungdom og generasjonsdannelser siden 2000. Foto: Oslo Met

Ok boomer!

For Nora er sammenhengen mellom klima og korona en metafor for det hun ser som en generasjonskonflikt i samfunnet.

– Myndighetene har jo åpenbart ressursene og omstillingsevnen til å ta store grep når de er nødt, men de anerkjenner ikke vår kamp. Det virker ikke som om det er så viktig når det ikke påvirker dem selv. Men for oss er ikke klimaendringene noe som gjelder neste generasjon. Det gjelder oss. Nå. Vår umiddelbare framtid, sier Nora.

Nora har akkurat gitt ut boka Ok boomer! – og andre ting du kan si til onkelen din om klima.

– Jeg kjenner så mange unge som er opptatt av klima, men som ikke klarer å vinne en diskusjon om norsk oljepolitikk i familieselskap. Boka skal hjelpe dem med gode argumenter overfor de voksne, sier hun.

Bokas tittel, «Ok boomer!», viser til den verdensomspennende memen #okboomer som gikk viralt i 2019. «Boomers» (eller «baby boomers») er opprinnelig betegnelsen på generasjonen som ble født i hopetall i etterkrigstiden (1946–1964), men memen synes like rettet mot «generasjon X» (født i perioden 1965–1980). Altså både besteforeldre- og foreldregenerasjonen til dagens unge. De voksne.

– «Ok boomer» betyr alt fra «whatever, ingen bryr seg om at du mener at alt var bedre før» til «dere har ødelagt økonomien og klimaet, og latt det være opp til oss å rydde opp». Det er en slags himling med øynene overfor voksne som ikke forstår, sier Nora.

– Ligger det en resignasjon her?

– Ja, at dette uttrykket har slått sånn an er et resultat av at mange på min alder har en felles opplevelse av at boomers ikke lytter til oss, sier Nora.

– Dette er jo den første generasjonen som virkelig kjenner klimatrusselen på kroppen. Dette påvirker deres verdier, holdninger og livsstil som forbrukere framover. Hvor mange av dagens unge kommer ikke til å bry seg om å ta lappen? Hvordan vil flybransjen og reiselivet se ut framover? Det vet vi ikke, men klimatrusselen kommer til å ha noe å si for hvordan dagens unge og framtidige generasjoner innretter livene sine, sier sosiolog Guro Ødegård.

Massemobilisering

Fordi de ikke følte seg hørt, tok 70 000 norske elever til gatene i 2019 og skapte historiens største klimaaksjon. På verdensbasis deltok millioner.

– At ei 16 år gammel jente med en plakat kunne bidra til en så stor mobilisering, er ganske utrolig. Mange unge er pålogga 24/7 og smarttelefonen er nærmest en forlengelse av kroppen, så de fikk til en helt vanvittig mobilisering gjennom sosiale medier, sier Guro Ødegård.

Hun så det samme med reaksjonene etter drapet på George Floyd og mobiliseringen rundt Black Lives Matter.

– Hans siste ord, «I can’t breath», skapte en global oppslutning som ga gjenklang i norsk kontekst, særlig blant unge med minoritetsbakgrunn. De tok til gatene, og det er klart at dette sender sterke signaler og blir et symbol for unges meninger om rasisme. I tillegg ser vi en generasjonspolarisering både gjennom Brexit-avstemmingen og Trump og at unge er mer opptatt av klima og har mer liberale holdninger til innvandring, sier Ødegård.

Den nye «Gerhardsen-ungdommen»

For Nora viste klimastreiken at unge absolutt er sterke sammen.

– Håpløst nok har mange voksne kritisert oss for å bare ville skulke skolen, men da kjenner de oss ikke. Skole og utdanning er utrolig viktig for oss. Vi er litt «flinkiser», en slags ny «Gerhardsenungdom», så for mange kostet det å droppe den matteprøven eller få fravær. Men vi måtte si ifra, sier Nora.

Victoria Bekken Kittelsen er 14 år og går i 9. klasse. På fritiden er hun mer opptatt av håndball enn politikk, men som så mange andre på hennes alder, er hun engasjert i klima. Likevel deltok hun ikke på skolestreiken.

– Jeg bruker nok 4–5 timer på nett utenom skolen hver dag, det er en stor del av livet mitt, sier Victoria (14). Foto: privat


– Vi var mange som ville, men da skolen sa at vi kunne få nedsatt orden og oppførsel, turte jeg rett og slett ikke, sier Victoria.

Ungdata-undersøkelsen fra 2020 understøtter at de er mer «skikkelige» enn sine foreldre på samme alder.

– De trener mer, ruser seg mindre, er hjemmekjære, aktive og er opptatt av å gjøre det bra på skolen, i idrett og på sosiale medier, sier sosiolog Ødegård.

Studien viser at det store flertallet av norske ungdommer har gode oppvekstsvilkår og et liv preget av høy livskvalitet. Hele 85 prosent av ungdommene er tilfreds med livet sitt, og 80 prosent mener at de har alt de ønsker seg.

– De aller fleste er også godt fornøyd med foreldrene sine, med lærerne og med lokalmiljøet der de bor, opplyser Ødegård.

Ni av ti har nære og fortrolige venner ─ og nesten alle har venner å være sammen med både på skolen og i fritiden. De fleste lever en aktiv fritid der sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og det å være sammen med venner preger hverdagen. Flertallet rapporterer om god fysisk helse, og for første gang på mange år viser den årlige undersøkelsen ingen økning i unge som rapporterer om psykiske plager.

Tallene er imidlertid fra i fjor, før pandemien ble så langdryg.

Ødegård er mest bekymret for dem som føler «utenforskap»:

– Vi er langt ifra «svenske tilstander», og det er heller ingen «ghettoer» som det refereres til i Danmark, men vi har sosial ulikhet, og fattigdom preger oppveksten til stadig flere unge. Vi kan se et økt politisk engasjement blant unge, men vi ser også de som føler seg på utsi-den. De som ikke har en stemme inn. Det er viktig at unge får muligheter til å si sin mening i saker som angår dem der de bor, i lokalsamfunnet, på skolen, i idretten, på klubben. Det har nok vært ekstra hardt for unge under pandemien som bor på steder der klubber og fritidstilbud er stengt.

Ungdom og engasjement

Guro Ødegård har forsket på generasjonsdannelser i Norge i over 20 år.

– Vi ser ikke en generasjonskløft i dag som den vi så med «68´erne», men den kraftfulle mobiliseringen viser at det er paralleller mellom de to generasjonene. Det unike i dag er det verdensomspennende nedslagsfeltet de store sakene får; ikke bare med skolestreikene for klima, men også Metoo og Black Lives Matter, sier hun.

Det politiske engasjementet blant unge har gått i bølger. Gen X var generelt lite delaktige ved valg, og på 90-tallet stemte få unge. Maktutredningen i 2003 fryktet derfor en forvitring av demokratiet. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning (2017) viser imidlertid at valgdeltakelsen har økt markant blant førstegangsvelgere ved de siste valgene.

– Vi fikk en kraftig økning i valgdeltakelse i 2015 blant førstegangsvelgere. Valget ble arrangert syv uker etter 22. juli-terroren, og angrepet på unge politiske aktive og regjeringsbygningen bidro til en kraftig mobilisering av de unge. I dag er deltakelsen fortsatt høy blant unge, noe som vitner om at de har tiltro til demokratiet. De framviser en større politisk interesse og vi ser også at tilliten til institusjoner har økt, sier Ødegård.

Ved lokalvalget i 2011 og 2015 ble det gjennomført en prøveordning der rundt 10 000 16-åringer fikk stemmerett i et utvalg av kommuner. Resultatet viste at 6 av 10 brukte stemmeretten, som er nesten på høyde med generell valgdeltagelse. I 2020 gikk flertallet i Valglov-utvalget inn for å senke aldersgrensen ved lokalvalg til 16 år.

– Dette blir jo et politisk spørsmål, men vi ser at unge bruker stemmeretten om de får den. Vi ser ikke store skillelinjer mellom partipreferanser mellom unge og eldre velgere, men unge stemmer i noe større grad rødgrønt enn eldre. Her ser vi klimaengasjementet kommer fram igjen, mener Ødegård.

Hun mener at de unge har liberale verdier; de er positive til innvandring, opptatt av klima, mangfold og toleranse. Og hvis de unge får mer formell makt, må de poliske partiene tilpasse seg.

– Selv om ikke alle er med på klimastreikene, er det en omfattende global bevegelse som jeg mener kan bære bud om hva vi har i vente i framtiden. Men vi skal huske på at det er et mangfold innad i ungdomsgruppen også. Som med boomers; det er mange som ikke følte seg som en del av «68´er-bevegelsen», men det er likevel det som i ettertid har blitt stående som denne generasjonens kollektive identitet, opplyser generasjonsforskeren.

UNGDOMSGENERASJONENE

«Boomers» (født 1946–1964)

• Også kalt «68´erne» fordi de skapte det første store ungdomsopprøret på slutten av 60-tallet.
• Rasepolitikk, Vietnamkrigen og Watergate.
• Det private ble politisk med sexrevolusjon, kvinnefrigjøring og raseopprør.
• Gatedemonstrasjoner ble et politisk virkemiddel.
• Hippietida, Woodstock og flower power skapte nye kulturelle uttrykk som stod i tydelig opposisjon til voksen-samfunnet.

Gen X (født 1965–1980)


• Kvinner kommer ut på arbeidsmarkedet (barnehager vanlig)
• «Jappetida» og resesjonen på slutten av 80-tallet sendte mange familier inn i økonomisk usikkerhet.
• Opplevde Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen.
• Politisk overgang fra likhet som ideal til mangfold og liberalisme.
• AIDS skapte frykt og forsiktighet. Narkotika ikke lenger et frihetssymbol.
• Kalles «MTV–generasjonen» med kulturell påvirkning fra USA.
• Opplever stor teknologiutvikling som voksne. Skaperne bak Google, Wikipedia, Amazon og YouTube.

Millenniumsgenerasjonen (født 1981–1996)

• Også kalt Millennias, kalt Gen Y (eller generasjon Why)
• Voksner vokser opp i en tid med avansert teknologi, globalisering, økonomisk trygghet og høy utdannelse.
• Opplever at internett tar over verden og eksplosjonen av sosiale medier.
• Oppfostret som individualister og kåret til «me-me-me»-generasjonen av Time Magazine i 2014.
• De kalles også «Gen Why» fordi de stiller spørsmål ved alt og trenger å forstå meningen med det de gjør.
• Opptatt av solidaritet, mangfold og bærekraft.
• Viktige hendelser: 11. september-terroren i New York i 2001 og «kampen mot terror», finanskrisa i 2008 og 22. juli 2011 i Norge.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Toleransegenerasjonen

Det er ikke bare klimakampen eller Black Lives Matter som forener ungdom. De virker generelt også mer tolerante – og kanskje mer frigjorte. Det er ingen tvil om at betydningen av kjønn har endret seg stort bare de siste 5–10 årene. SSB-statistikk fra i år viser at 11 prosent av ungdom mellom 18 og 24 år identifiserer seg som skeive.

– I min gjeng har vi alltid sagt at man er bifil til det motsatte er bevist, sier Nora.

Nora og Gen Z har vokst opp med LHBT som et vanlig begrep (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og har sett utviklingen til å også inkludere interkjønn- eller queerpersoner (LHBTIQ). Selv er hun bifil, men har aldri følt noe behov for å «komme ut».

– Her er det sikkert store forskjeller på hvilket miljø man er i, men for meg var det aldri noen greie. Jeg har datet både jenter og gutter og tatt for gitt at ingen skulle ha noe problem med det, sier Nora.

En ny undersøkelse gjort av Bufdir viser at befolkningen generelt er mer positive til LHBTIQ-personer enn for 10 år siden (2021). Leder i Skeiv ungdom, Odd Thomassen, kan ikke vise til konkrete tall for ungdom, men sier at deres erfaring er at unge er mer positive til skeive enn den øvrige befolkningen.

Nora mener dette henger sammen med at unge er seksuelt frigjorte. I 2018 skrev hun (da 18 år) et essay i Morgenbladet adressert til eldre:

«Vi er flasket opp på Nicki Minaj og har snappet nakenbilder av oss selv fra vi var 12. De fleste av oss slår oss løs og ligger stort sett med dem vi har lyst til. For vi har ingen begrensninger å gjøre opprør mot. Vi har ingen seksualitet som trenger å frigjøres. Vi har ingen tabuer. Vi er fri. Vi anerkjenner den jobben dere har gjort med å vinne denne friheten for oss. Og at vi som kommer etter, bader i denne friheten. At vi kan kle oss som vi vil. Vise pupper og lår uten å bli slutshamet av samfunnet.»

– I retrospekt har jeg innsett at det ikke er sånn for alle, og kanskje for transpersoner, men jeg tror fortsatt at denne friheten og åpenheten er ganske beskrivende for min generasjon, sier Nora.

Daniel (16) opplever at det er ganske normalt å være skeiv. Selv er han heterofil, men har venner som er skeive.

– Før måtte man liksom «komme ut», men nå kan man bare endre bioen eller catchen på TikTok til trans eller homo. Det trenger ikke være så mye mer enn det.

Nye tall fra SSB viser likevel at en av tre sier at de sliter med dårligere psykisk helse enn andre unge, særlig transseksuelle. Det er også litt forskjell på by og bygd med tanke på toleranse, og at en del unge LHBTIQ-personer fortsatt flytter til storbyene. Hvordan dette er for ungdom med flerkulturell bakgrunn, har vi ikke funnet tall på.

Ikke særlig religiøse

Også når det gjelder livssyn og religion er unge mer åpne.

– Halve gjengen min er muslimer. Selv tror jeg ikke på noen ting, men det er ikke noe stress for meg at gutta tror på Allah. Vi respekterer at vi er forskjellige og snakker egentlig lite om det. Alle får vel tro på det de vil, sier Daniel Borgli (16).

Ifølge en undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund av Kantar i desem¬ber 2020, tror kun 20 prosent av de unge på Gud. Dette er lavere enn befolkningen for øvrig, men likevel er over halvparten av dem positive til tros- og livssynssamfunn. Det er høyere enn resten av befolkningen.

– Det tror jeg handler om at vi har vokst opp i et multikulturelt samfunn og er vant til å møte folk med andre religioner og livssyn enn oss selv, sier Nora.

Likevel oppgir mange unge at de opplever rasisme, særlig på skolen. Bufdirs rapport fra 2020 viser at 15 prosent av innvandrere og 16 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre sier har opplevd diskriminering eller mobbing ved en skole eller utdanningsinstitusjon i løpet av de siste 12 månedene.

It’s a big, big world

En av grunnene til at Gen Z kanskje er mer åpne for ulikheter, kan ha sammenheng med at de er eksponert for verden i større grad enn tidligere generasjoner. De er «digitalt innfødt» og har lekt med foreldrenes mobiler og nettbrett fra de kunne trykke.

– Aldri har vel barn fått mer informasjon på så kort tid som nå. Alle ser på Supernytt i spisefri og hver gang det er krig eller konflikter i verden, får barn vite om det. Noen blir overveldet og reagerer med å «sone» ut, mens mange reagerer ved å bli politisk aktive, sier Nora.

De er hypereksponert for påvirkning gjennom internett og sosiale medier og er vant til å være pålogga «hele tiden». I dag kan de til og med skape sine egne arbeidsplasser på nett, som influensere, bloggere, YouTubere, gamere eller streamere. Det var nok overraskende for mange da 16 år gamle Emil «Nyhrox» Bergquist Pedersen vant 13 millioner i VM i Fortnite (dataspill) i 2019.

– Jeg bruker nok 4–5 timer på nett utenom skolen hver dag, det er en stor del av livet mitt, sier 14-åringen Victoria.


Ungdataundersøkelsen 2020 viser at ungdoms tidsbruk på digitale aktiviteter er økende. To av tre bruker mer enn tre timer og 14 prosent bruker mer enn seks timer av den daglige fritiden sin foran en skjerm. Jentene bruker mer tid på sosiale medier enn guttene, mens guttene bruker noe mer tid på gaming. For Victoria er det viktig å være oppdatert på ting som skjer i verden – og ikke minst alt som skjer i vennegjengen. Hun opplever et visst sosialt press om å hele tiden «være på».

– Det er litt slitsomt, men man føler seg fort utenfor hvis alle snakker om noe du ikke har fått med deg. Og tenk om jeg går glipp av noe viktig? sier hun.

I skvis

Denne generasjonen blir også kalt «generasjon prestasjon» og har vokst opp med målstyring gjennom hele skolegangen og med sosiale medier som barometer på popularitet og suksess.

En undersøkelse gjort av NOVA i fjor, «Stress og press blant unge i dag», finner både positive og negative sider ved bruk av sosiale medier. Noen plattformer kan øke selvtilliten og relasjoner til andre, og sosialt engstelige ungdommer kan velge hvem de ønsker å ha kontakt med og tilfredsstille sosiale behov på nett. For eksempel bruker mange unge sosiale medier til å fortelle om vanskelige ting og få støtte fra andre unge. Ifølge Ungdataundersøkelsen for 2020 utsettes relativt få unge for nettmobbing (4 prosent).

Samtidig kan sosiale medier oppleves som plikt eller som belastende sosialt. Ungdom med moderat bruk rapporterer gjennomsnittlig om mindre psykiske helseplager enn de som bruker sosiale medier mer enn 3 timer daglig.

– Med en gang man åpner mobilen, så ser man jo noen man synes er tynne og perfekte. Jeg skjønner at ikke alle ser sånn ut i virkeligheten, men jeg tror vi blir påvirket av influensere og at en del opplever kroppspress. Sophie Elise må jo ikke legge ut et bilde hver gang hun har tatt Botox, liksom. Selv følger jeg mest dem som står for et godt kroppsbilde eller har gode verdier, sier Victoria.

Mange kjenner på det kroppspresset Victoria er inne på. I NOVA-undersøkelsen kommer det fram at kroppspress er noe de fleste unge opplever, men det framstår som litt tabubelagt å snakke om. Så selv om ungdom virker mer tolerante overfor kjønn og religion eller at alle skal kunne «være som de er», kan det se ut til at de ikke har like stor toleranse til «uperfekthet» hos seg selv.

For Daniel er det særlig skolen som fører til press.

– Du er nødt til å prestere. Det handler om å bli godkjent. Med en gang vi får karakterer på skolen spør alle hva du har fått. For å ikke bli kalt dum eller få kommentarer om du bør gå 1. året om igjen, må du gjøre det bra. Selv er jeg ikke så redd for sånne kommentarer, men det er sikkert mange som ikke tåler det like godt som meg.

NOVA-undersøkelsen bekrefter at han langt ifra er alene. Når ungdommene snakker om stress og press i livet, er det særlig knyttet til skolen. Både et vedvarende prestasjonspress, opplevelsen av å aldri få fri fra krav, og om en bekymring for framtidig utdannings- og karrieremuligheter.

Framtiden i våre hender

Livet på nett har vært enda viktigere under pandemien enn før. Ifølge en ny rapport fra Unicef Norge, «Uten filter: Hva mener ungdom om myndighetenes håndtering av koronaviruset og smitteverntiltakene» (2020), svarer 63 prosent av ungdom mellom 13 og 19 år at de har hatt mindre fysisk kontakt med venner, og 79 prosent fikk stengt ned sine fritidsaktiviteter. I rapporten forteller mange at tiltakene har ført til ensomhet, redsel og isolasjon.

– De aller fleste i Norge har det bra og lever gode liv, men de siste årene har vi sett at framtidsoptimismen ikke er like sterk som den var for få år tilbake. Om dette har forverret seg blant unge i lys av koronapandemien, er ett av de spørsmålene forskere ved NOVA vil følge opp framover, sier sosiolog Ødegård.

Victoria innrømmer at hun er litt bekymret for framtiden.

– Pandemien viser jo at hele verden kan snus på hodet temmelig fort. Og jeg er absolutt bekymret for klimaendringene. Dere har jo ikke akkurat gjort så mye for å forhindre det. Dere kunne i det minst hørt på oss. Jeg tror ikke så mange unge føler at vi blir lytta til, mener Victoria.

Nora ønsker å være optimistisk.

– Verden har aldri vært bedre enn den er i dag. Jeg tror klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å fortsette den trenden, men jeg tror vi fikser det. Men vi trenger drahjelp fra de voksne nå. Vi har ikke tid til å vente på at det er vi som har makta, sier hun.

– Føler du at dere ble hørt under klimastreiken?

– Vi fikk jo mye oppmerksomhet og jeg synes klima har kommet høyere opp på den politiske dagsorden. Nå er det liksom noe alle snakker om, men av konkrete handlinger har vi ennå ikke sett så mye. Det er alltid bare ett eller annet utvalg som skal settes ned ... Men det er bullshit. Vi vet jo hva som trengs og har nok forskningsrapporter som viser hvilken vei det går, så det står på viljen, mener Nora.

Foto: missboo.no (illustrasjon)

Denne artikkelen står på trykk i det nyeste nummeret av papirmagasinet Fri tanke, som kommer i postkassene til medlemmer av Human-Etisk Forbund denne uka. Forsideillustrasjon av missboo.no. Magasinet kan også leses digitalt i pdf-format her. Tidligere utgaver av Fri tankes papirutgave er tilgjengelig i vårt pdf-arkiv.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...