Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Kjemper for utsatte humanister

Den internasjonale humanistbevegelsen har de siste årene økt sitt engasjement for forfulgte ikke-religiøse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2021 kl 11:05

Åtte aktuelle saker nederst i artikkelen.

INTERNASJONAL HUMANISTHJELP: Emma Wadsworth-Jones koordinerer «Humanists at Risk»-programmet.


Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International (tidligere IHEU) har i lang tid fått henvendelser fra folk rundt om i verden som opplever å bli diskriminert på grunn av sitt humanistiske, ikke-religiøse livssyn.

I årene fram mot 2015 var det en bølge av angrep mot ikke-religiøse bloggere, forfattere og forleggere i Bangladesh. Islamistiske terrorister angrep med macheter. Mange ble drept, men noen berget også livet, som for eksempel forleggeren Ahmedur Rashid Chowdhury. Han havnet i Norge. Fri tanke intervjuet ham i 2016.

IHEU har alltid engasjert seg sterkt i slike saker, men det har samtidig vært litt sporadisk og ukoordinert. I 2015 ble det bestemt å opprette et eget program med hovedoppgave å beskytte humanister utsatt for diskriminering, forfølgelse og trakassering på grunn av sitt livssyn, i alle verdens land.

«FORNÆRMET» RELIGIØSE FØLELSER

Arbeidet i prosjektet har bygget seg opp, spesielt etter at Human-Etisk Forbund økte støtten til arbeidet i 2019. Henvendelsene kommer fra humanister som opplever at de trues på ulike måter, med ulik alvorlighetsgrad, eller som ikke kan leve ut sitt humanistiske livssyn som de ønsker. Totalt gjennom 2020 har det kommet omkring 150 henvendelser.

De som henvender seg er gjerne humanister som på ulike vis bryter med den rådende religionen der de bor. Dette fører til negative konsekvenser for dem, mer eller mindre alvorlige. Familie og venner kan bryte kontakten. De blir ropt etter på gata og offentlig ydmyket. Å blir utestengt og hetset på denne måten går selvsagt også ut over muligheten til å ta utdannelse eller få en jobb. I mange tilfeller er også konsekvensene mer alvorlige, som arrestasjoner, trusler og vold, samt domfellelser og lange fengselsstraffer for å ha «fornærmet religiøse følelser» og lignende.

I april ble Emma Wadsworth- Jones ansatt på hovedkontoret til Humanists International i London. Oppgaven hennes er blant annet å koordinere Humanists at Risk-programmet og de mange henvendelsene som kommer.

– Jeg fikk stillingen etter å ha jobbet med tilsvarende saker i åtte år for Pen International. Siden jeg begynte i april har det vært veldig mye arbeid med saken til Mubarak Bala i Nigeria, sier hun til Fri tanke.

VIKTIG Å SYNLIGGJØRE

En del av jobben er å velge ut hvilke saker organisasjonen skal involvere seg i.

– Vi vurderer selvsagt alle henvendelser kritisk. Noen er ikke så alvorlige og faller utenfor. Noen overdriver eller har problemer med å dokumentere påstandene sine. Andre igjen faller utenfor mandatet vårt, som spesifikt er å hjelpe humanister som får problemer på grunn av livssynet sitt. Da henviser vi dem selvsagt til andre organisasjoner som har et annet mandat.

Vi samarbeider godt med en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner, både religiøse og ikke-religiøse, forteller hun.

Wadsworth-Jones understreker at hun hele tiden arbeider for å få utrettet så mye som mulig på den tiden og de ressursene de har.

– De fleste er klar over at man kan få problemer i visse land hvis man har «feil religion». Men at ikke-religiøse også forfølges, er ikke like godt kjent. En viktig del av oppdraget vårt er å gjøre noe med dette, forteller hun.

En stor overvekt av dem som tar kontakt er menn med muslimsk bakgrunn. 80 prosent er menn, mens 73 prosent av alle som tar kontakt har muslimsk bakgrunn.

Når det gjelder hva utsatte ønsker hjelp til, er det litt mer spredning. Omtrent halvparten ønsker seg på ulikt vis hjelp til å flytte til et nytt sted, enten som asylsøker til et annet land eller andre former for omplassering. Rundt 15 prosent ønsker pengestøtte, mens 12 prosent ønsker at Humanists International skal bidra til å skape oppmerksomhet rundt deres egen situasjon.

PRESS OG OPPMERKSOMHET

Det finnes så vidt Fri tanke kjenner til ingen som har forsket systematisk og sammenlignet saker for å finne ut om det hjelper at internasjonale organisasjoner legger press i enkeltsaker.

Seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty Norge er imidlertid ikke i tvil om at det har en effekt.

– Vi får stadig bekreftet at internasjonalt press og kritisk oppmerksomhet fra oss og andre faktisk løser enkeltsaker. Vi vet at oppmerksomhet beskytter. Tortur, mishandling og undertrykking tåler ikke dagens lys, og da gjelder det å sette på lyset, sier hun. Emma Wadsworth-Jones i Humanists International er enig.

– Vi har mange eksempler på at myndighetene snur, og at folk blir satt fri eller får mildere behandling, fordi en sak får mye internasjonal oppmerksomhet. Så det er ingen tvil om at det hjelper, sier hun.

Ett eksempel på at myndigheter tar hensyn til press utenfra, er saken til Humanists Internationals eget styremedlem, Gulalai Ismail. I 2019 kom hun seg til slutt fri fra politisk forfølgelse i Pakistan og fikk innvilget asyl i USA.

Human-Etisk Forbund økte sin satsing på Humanists at Risk-prosjektet i 2019, og ønsker å fortsette å bidra med penger til arbeidet.

– Arbeidet som gjøres på denne fronten er veldig viktig. Human-Etisk Forbund satser på å øke støtten til internasjonalt arbeid framover, og oppfordrer alle medlemmer til å støtte prosjektet, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

MUBARAK BALA

Mubarak Bala er den mest kjente saken Humanists International har jobbet med det siste året. Bala er president i Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Nigeria. 28. april 2020 ble han arrestert i den nigerianske delstaten Kano. Han ble anklaget for oppvigleri og å ha fornærmet folks religiøse følelser. Bakgrunnen var en post Bala skrev på Facebook to dager tidligere.

Hva var det så Bala skrev som var så provoserende? Jo, 26. april skrev han følgende på Facebook: «Det er ingen forskjell mellom profeten TB Joshua (S.A.W) i Lagos og Muhammad (A.S.) i Saudi-Arabia. Det er bedre for oss nigerianere ikke å være terrorister.»

TB Joshua er en nigeriansk evangelisk pastor, mens «Muhammad i Saudi-Arabia» selvsagt er muslimenes store profet. Bare sammenligningen er trolig nok til å få blodet til å bruse, men ekstra provoserende for muslimer var det antagelig at Bala satte forkortelsen «S.A.W» etter den kristnes TB Joshuas navn. Dette er en forkortelse som betyr noe i nærheten av «Måtte Allahs velsignelser og fred være over ham». Normalt er dette en forkortelse som er reservert for Muhammed, mens forkortelsen «A.S.», som Bala bruker etter Muhammeds navn, har lavere rang og vanligvis brukes om andre og underordnede profeter. Mer skal det tydeligvis ikke til. Mubarak Balas Facebook-post har i skrivende stund fått rundt 2200 kommentarer, og mange av dem er svært aggressive. Bala trues med halshugging og Guds straffedom igjen og igjen.

I lang tid etter arrestasjonen 28. april greide ingen å få kontakt med ham. Det oppstod tvil om han fortsatt var i live, og det var usikkerhet rundt hvor han befant seg. Humanists International satte i gang en stor støttekampanje, som også norske humanister deltok i.

I oktober, fem måneder etter arrestasjonen, kom det for første gang et livstegn fra ham. Da ble det kjent at han endelig hadde fått møte en advokat. Bala fortalte advokaten at medfanger hadde truet med å drepe ham hvis han ikke sluttet fred med Gud. På nettet har han blitt truet på livet.

Den 21. desember 2020 kom den gledelige beskjeden om at en høyere domstol i Nigeria har besluttet at Bala skal løslates umiddelbart. I skrivende stund (25.januar 2021) har det ikke kommet noen meldinger fra Nigeria om at Bala faktisk er løslatt.

Oppdatert 20.4.21: Mubarak Bala sitter fortsatt i fengsel.

SHAKTHIKA SATHKUMARA

1. april 2019 ble den prisbelønnede forfatteren Shakthika Sathkumara arrestert på Sri Lanka, tiltalt for å ha såret buddhistiske religiøse følelser og fremmet hat. Årsaken er novellen «Ardha» som han publiserte på nettet i februar 2019.

Kort tid etter at novellen ble publisert, ble Sathkumara anmeldt til politiet av en buddhistisk organisasjon. Noen dager senere møtte en gruppe buddhistiske munker opp utenfor huset til forfatteren og trakasserte ham. I slutten av mars ble han tatt inn til avhør, og 1. april ble han arrestert.

Sathkumara ble sittende i varetekt i 127 dager mens politiet etterforsket saken. Han ble sluppet fri 5. august samme år mot en kausjon på rundt 4900 kroner, en bankgaranti på det dobbelte samt meldeplikt to ganger i måneden.

Årsaken til at buddhistene lot seg provosere over novellen til Sathkumara, er at den lanserer en alternativ tolkning av den legendariske buddhistiske historien om Siddharta. Det oppfattes også som provoserende at hovedpersonen i novellen er en buddhistmunk som gir opp munketilværelsen for å studere på universitetet. Novellen har også en del antydninger om homoseksualitet mellom buddhistmunker. Sathkumara har gjentatte ganger understreket at han ikke har ment å kritisere buddhismen, uten å bli hørt. Også her har det vært en storm av trusler og sjikane på sosiale medier.

Shakthika Sathkumara sitter ikke i fengsel i dag, men har fortsatt saken hengende over seg. Kjernen i anklagene mot ham har ikke blitt behandlet i retten. Saken har blitt utsatt en rekke ganger.

Humanists International har jobbet med saken gjennom Humanists at Risk-programmet siden de fikk varsel om den. De har protestert mot behandlingen av Sathkumara og brukt sitt nettverk til å legge press på srilankesiske myndigheter for å få dem til å droppe beskyldningene. Også andre organisasjoner har engasjert seg i saken, blant andre Pen International og Amnesty.

MAHMOUD JAMA AHMED

Den somaliske akademikeren Mahmoud Jama Ahmed har blitt dømt til to og et halvt år i fengsel. Årsaken er en Facebook-post der han spør om det har noen hensikt å be til Gud etter regn for å bøte på tørken som rammer Somalia hvert år. Ahmed mente at myndighetene i landet heller burde løse problemet på en vitenskapelig måte.

Posten spredte seg raskt på sosiale medier, og ble tolket som «blasfemi». Dødstruslene haglet på nettet og andre steder i kjent stil, og i slutten av mars ble han arrestert. 30. april 2019 ble han dømt til to og et halvt års fengsel for blasfemi. Påtalemakten anket og ba om dødsstraff, men vant ikke fram.

Etter ti måneder i fengsel, ble Mahmoud Jama Ahmed benådet av presidenten i Somalia 20. januar 2020. Benådningen var under forutsetning av at han ikke involverer seg med religion på noen måte. Han ble også tvunget til å holde seg borte fra jobben i fem år.

Prøvelsene ga seg imidlertid ikke der. Selv om Ahmed nå har slettet den aktuelle Facebookposten og holder seg unna offentligheten, får han stadig dødstrusler mot seg selv og sin familie. 28. februar 2020 gikk en lokal imam ut under fredagsbønnen og sa at det ikke kunne være noen tilgivelse for folk som Ahmed. En frafallen er en frafallen, og må dø uansett hvor mye de ber om tilgivelse, mente han. Imamen uttalte også, ifølge et opptak Humanists International har fått tilgang til, at det ville være bra for Ahmed å bli drept, for det vil gi ham en fordel i etterlivet.

I dag lever Mahmoud Jama Ahmed på hemmelig adresse, i frykt for å bli drept. Han lever ikke sammen med familien sin og kan ikke arbeide. Humanists International mener det er en reell fare for livet hans. De har lagt fram saken for FNs menneskerettighetsråd, og har jobbet aktivt i formelle og uformelle organer for å få somaliske myndigheter til å sørge for sikkerheten hans.

Humanists International bidrar også med økonomisk støtte fra Humanists at Risk-fondet, ettersom han ikke kan jobbe og ikke har noen inntekt.

RISHVIN ISMATH

Grunnleggeren av Ex-muslims of Sri Lanka, Rishvin Ismath, har blitt truet av ytterliggående muslimer siden 2016. Det hele ble imidlertid langt mer intenst da Ismath offentliggjorde at han hadde forlatt islam i juni 2019. Truslene har tvunget ham til å flytte til et nytt og hemmelig sted.

Humanists International har holdt tett kontakt med Ismath over langt tid, og hjulpet ham ved behov. I tillegg har de prøvd å skape oppmerksomhet rundt saken hans internasjonalt.

TUJAN AL-BUKHAITI

Humanists International har også tatt saken til 17 år gamle Tujan al-Bukhaiti fra Jemen opp i FNs menneskerettighetsråd. Hun har blitt straffeforfulgt i Jordan, der hun for tiden bor, for å «fornærme religiøse følelser», etter at hun delte noen av farens poster på Twitter.

I desember 2019 ble hun kastet ut fra skolen på grunn av dette. Faren, Ali al-Bukhaiti, er en jemenittisk eks-politiker som måtte flykte til Storbritannia.

ASHRAF FAYADH

Ashraf Fayadh er en palestinsk dikter og kunstner som bor i Saudi- Arabia. Saken startet med at Fayadh ble anmeldt til politiet for ateisme og blasfemi etter en krangel på en kafé i august 2013. I januar 2014 ble Fayadh arrestert og dømt til fire års fengsel og 800 piskeslag.

Saken ble anket av påtalemakten, og i november 2015 ble han dømt til døden ved halshugging. Viktige bevis i saken var en diktsamling han hadde gitt ut i 2008 samt diverse poster på sosiale medier der myndighetene selvsagt fant det de ønsket av «bevis» for. På grunn av internasjonale protester ble straffen mot Ashraf Fayadh redusert til åtte år i fengsel og 800 piskeslag i 2018. Han sitter fortsatt i fengsel.

Humanists International har tatt opp saken hans i skriftlige og muntlige uttalelser til FN, samt bidratt til at FNs spesialrapportører for kultur og livssynsfrihet har tatt opp saken i sine rapporter.

GOLROKH EBRAHIMI IRAEE

Golrokh Ebrahimi Iraee soner for tiden en dom på seks års fengsel i Iran for å ha skrevet en upublisert historie der den kvinnelige hovedpersonen ser en film om steining av kvinner. Hovedpersonen i historien blir sint og brenner Koranen. Den upubliserte historien ble funnet hjemme hos Ebrahimi Iraee under en ransaking.

Hun ble dømt for å ha «fornærmet det hellige» og begynte å sone dommen sin i oktober 2016. Under rettssaken hadde hun problemer med å få advokater til å representere seg. I januar 2017 ble hun frigitt en kort tid fordi mannen hennes hadde sultestreiket i 71 dager. Kort tid etterpå ble hun fengslet igjen fordi mannen hadde avsluttet sultestreiken.

Før hun ble dømt, var hun gjennom brutale avhør i det beryktede Evinfengselet i Teheran. I 17 dager ble hun avhørt med bind for øynene og truet med å bli drept. Det hele skjedde mens hun måtte høre lydene av mannen sin som ble torturert i nabocella.

Ebrahimi Iraee ble frigitt mot kausjon i april 2019, men det kom fort nye anklager mot henne. I juli 2019 ble hun igjen dømt, denne gangen for å ha «fornærmet den øverste lederen i Iran» og drevet undergravende politisk virksomhet. Dommen ble totalt på fem år og åtte måneder. Hun sitter fortsatt i fengsel.

Humanists International har tatt opp saken hennes i skriftlige og muntlige uttalelser til FN og har oppfordret FNs spesialrapportører til å ta opp saken i sine rapporter.

SOHEIL ARABI

Den iranske bloggeren og fotografen Soheil Arabi har gjentatte ganger blitt straffeforfulgt i Iran for sin aktivisme på nettet mot regimet og statsreligionen. I 2014 ble han dømt til døden for å ha «fornærmet profeten» i en av sine Facebook-poster.

Dødsdommen ble fjernet i 2015, og han fikk en dom på åtte års fengsel inkludert to år med tvungen opplæring i islamsk teologi. Han har gjentatte ganger blitt mishandlet i fengselet. Familien hans har også blitt truet og trakassert. Soheil Arabi sitter fortsatt i fengsel.

Humanists International har tatt opp saken hans i skriftlige og muntlige uttalelser til FN og har oppfordret FNs spesialrapportører til å ta opp saken i sine rapporter.

VIL DU HJELPE?

Du kan bidra til å støtte Humanists at Risk. Gå til nettsiden humanists.international/humanists-at-risk

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Fri Tanke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...