Oppdrettene har blitt færre, men de som er igjen har satset på større bruk med flere dyr. verken biologen eller filosofen tror det er mulig for pelsdyrene å få tilfredsstilt sine naturlige behov i pelsdyrfarmene. Foto: Dyrevernalliansen, Iselin Linstad Hauge

– Et godt liv kan ikke realiseres i pelsdyrindustrien

Er pelsdyroppdrett mulig å forsvare etisk? – Det er viktig at man har et humanistisk perspektiv også på dyr og dyrehold, ikke bare på mennesket, sier biologiprofessor Dag O. Hessen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.11.2014 kl 09:46

Sist lørdag arrangerte dyrevernere i Norge fakkeltog mot pels for tiende året på rad, denne gangen i hele 16 små og store norske byer. Motstanden mot pelsdyroppdrett er stor i befolkningen, Facebook-siden «Forby pels nå!» har nær 264 000 likere. Meningsmålinger har også vist at omkring halvparten av befolkningen generelt og et stort flertall av de under tretti er mot næringen. Partiene SV, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Rødt har vedtatt at de ønsker avvikling av pelsdyrnæringen, mens Senterpartiet er det eneste som helhjertet støtter næringen. Forrige regjering klarte derfor naturlig nok ikke å bli enige om spørsmålet. I oktober 2013 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå pelsdyrnæringen i Norge. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. desember i år.

5. november fremmet Miljøpartiet De Grønne et stortingsforslag om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge, samt ved en avvikling også å forby import av pelsprodukter. I begrunnelsen for forslaget trekkes blant annet Dyrevelferdsloven, vedtatt av Stortinget i 2009, fram. Den sier at «Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel».

– For de aller fleste som leser Dyrevelferdsloven, er det åpenbart at oppdrett av rovdyr i små bur strider med loven som Stortinget har vedtatt, sier Une Aina Bastholm i Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Oslo.

– Dette handler om politisk verdivalg om hvor mye vi respekterer andre vesener, og hvor dårlig vi som samfunn kan tillate oss å behandle dyr for næringsformål.

Bare et dyr?

Så pelsdyroppdrett og dyrevelferd befinner seg snart igjen på den politiske dagsordenen. Hvordan skal så humanister forholde seg til temaet? Fritanke.no har snakket med biologiprofessor Dag O. Hessen og filosof Morten Tønnesen, som er opptatt av dyrevelferd fra et biologisk, etisk og filosofisk perspektiv.

Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, mottok Humanistprisen i 2013 og framholdt den gang humanisters etiske ansvar overfor våre medskapninger.

– Høyere pattedyr og som pelsdyr har mange følelser som mennesker. Forskning på høyere pattedyr viser at de kan føle glede, sorg og lykke. Primærfølelsene hos mennesket finnes derfor også hos dyr, forklarer Hessen.

– Forskning på høyere pattedyr viser at de kan føle glede, sorg og lykke.

Hessen mener vi henger igjen i arven etter filosofen Descartes, som betraktet dyr som følelsesløse, noe som dermed ga menneskene anledning til å bruke dyr til det de ville uten å tenke på dyrets velferd. Gamle kristne herskedoktriner bygger også på at «alt er til for oss».

– Det har langt på vei gjort at vi betrakter dyr som redskap, noe vi kan skalte og valte som vi vil med. Vi har undervurdert høyere dyr. Det er ikke slik at eksempelvis fisk og krabbe har et vidt følelsesregister, men det har altså pattedyr. Det tyder på at dyr lider mer ved å stå kontinuerlig innesperret på små arealer enn det vi kanskje har tenkt. Det minner om frihetsberøvelse som fengsling. Det er en grunn til at vi bruker fengsel som straffemetode. Det er viktig at vi har et humanistisk perspektiv på dyr og dyrehold, ikke bare på mennesket, understreker Dag O Hessen.

– Dyr har trang til livsutfoldelse

– Dette er en refleksjon på basis av nye innsikter. Jeg har ikke bakgrunn som dyrevernaktivist. Jeg er heller ikke prinsipiell motstander av husdyrhold, men tenker vi må være bevisste på hva slags husdyrhold vi har. Da tenker jeg at pelsdyrhold er en kategori det ikke er noen gode argument for å opprettholde. Ikke minst fordi det ikke fyller noe grunnleggende behov.

– Jeg tror dyr har livsglede og trang til livsutfoldelse som minner om menneskets. Se bare når kalver slippes ut om våren, eller en hund som skal få gå tur.

Hessen understreker at det er en prinsipiell forskjell mellom pelsdyrhold og husdyrhold til matproduksjon, som er nødvendig, pelsdyrnæringen kan ikke dekke seg bak et sånt argument.

Pelsdyrhold bør avskaffes, og vi bør begynne å tenke på andre husdyr også som følende vesen, mener Hessen.

– Min far som var veterinær hadde noen rever på gården på Vestlandet, men revene hadde en svær luftegård hvor de fikk løpe fritt. Gården hadde også noen kyr som fikk beite. Det har skjedd en utvikling rundt husdyr generelt. I dag er det store industrielle enheter som går på bekostning av dyrevelferd. Vi kan ha et humant husdyrhold slik at man ikke presser dyrene sammen (for å redusere driftsutgifter, journ. anmerkning). Vi må være villige til å betale mer for mat og spise mindre kjøtt, og heller spise mer av næringskjeden i havet. Kjøttproduksjonen har i tillegg blitt en stor miljøbelastning.

Det er ingen god ide å slippe domestiserte pelsdyr fri, men gradvis å avskaffe næringen mener Hessen er en fornuftig framgangsmåte.

– Det er en dårlig idé både for naturen og dyra å slippe dem løs

– Avskaffelse av næringen kan realiseres ved at de som er i bur nå slaktes. Driften kan da bare avvikles. Det er en dårlig idé både for naturen og dyra å slippe dem løs. Minken vil klare seg selv, men kan legge sjøfuglkolonier øde, så vi ønsker ikke mink i norsk natur. Reven som er vant til å fôres vil få problemer med å finne mat om vinteren.

En utvidet Etikk?

Biologen vil gjerne formidle at menneskeheten fortsatt har mye å lære, selv om vi skal være mer positive på vår arts vegne:

– Det er behov for en utvidet etikk, både en som tar hensyn til kommende generasjoner av mennesker og andre arter. Da kan vi starte med husdyr og pelsdyr.

Pelsdyrnæringen handler om luksusprodukter til en liten gruppe forbrukere og ikke om noe dyrenes velferd. Hessen mener vi har all verdens syntetiske klær, og at det derfor ikke finnes noen logiske argument for pelsdyrhold.

– Hva kan jeg gjøre som forbruker? Som forbrukeren har jeg enorm makt og ansvar. Det er uetisk å kjøpe pels, også fordi det finnes fuskepels som ser helt lik ut. Man må dessuten erkjenne at dette ikke er noe viktig distriktspolitisk argument; man kan bare vedta å avskaffe næringen. De statlige subsidiene oppdretterne mottar burde heller gå til å omdisponere bedriften.

Han mener saken tydeligvis ikke ansees som viktig nok av politikerne.

– Politikerne mener altså motstand mot pelsdyrnæringen ikke er noe særlig viktig. Senterpartiet ser det som en distriktspolitisk sak, men det trenger ikke gå i konflikt med dyreetikk, slik det gjør i dag, sier Hessen.

– Det viktig at vi tenker på det ansvar vi har som mennesker. Det er en forpliktelse som følger med å være menneske. Det klassiske «Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg» ligger dypt nedlagt i mennesket og gjelder nålevende mennesker i mellom. Vi må ta hensyn til klodens øvrige liv, både i nåtid og framtid. Derfor blir dette en viktig del av et humanistisk perspektiv, her kommer dyr, miljø og klima sammen.

Han tror det er et komfortabelt perspektiv å se på dyr som ufølsomme roboter, i tråd med filosofien fra Descartes, mens i det øyeblikket vi erkjenner dyr som avanserte vesener med følelser, blir alt moderne husdyrhold langt mer problematisk.

– Vi er en frukt av opplysningstiden og vårt samfunn har tross alt beveget seg mot noe bedre. Mye av den råskap og barbari vi før utviste overfor hverandre, og overfor dyr, er i dag utenkelig. Avskaffelse av pelsdyrhold og et mer humant husdyrhold vil være en naturlig fortsettelse av denne samfunnstrenden. Mennesket undervurderer seg selv og tror at samfunnet blir verre, men det stemmer ikke. Mennesket har innerst inne en større grad av empatiske egenskaper enn det vi har trodd. Empatiske og sosiale trekk er sentrale for mennesket, sier Hessen.

Dyr er subjekter og aktører

Morten Tønnesen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger, har befattet seg med etikk og dyrevelferd. Han er spesielt interessert i kognitiv etologi, en fagdisiplin innen biologi og zoologi som handler om dyrs adferd. Den legger vekt på at dyr er subjekter og aktører.

– Dyrene selv har nemlig preferanser og de tar valg, forteller Tønnessen.

Som Hessen understreker han den brede vitenskapelige enigheten om at mange dyr har bevissthet og er følende vesener. Tar man dyret på alvor, erkjenner man at dyret har en erfaringsverden og livsverden. De har – også – en opplevd verden, forklarer Tønnessen.

– Etisk sett bør dyr behandles som et mål i seg selv, et vesen med egen verdi.

– Noen av dilemmaene rundt pelsdyr som settes i en økonomisk sammenheng, er at de – som andre dyr – blir holdt som et middel til å fremstille et produkt. Etisk sett bør dyr behandles som et mål i seg selv, et vesen med egen verdi. Et viktig spørsmål blir da: Skal dyr behandles som mål eller midler? Og går det an å behandle dem som begge deler, blir samtidig et viktig spørsmål.

Pelsdyrnæringens argumentasjon

Tønnesen tar for seg fire punkter som ofte brukes i forsvaret for opprettholdelse av pelsdyrnæringen:

  • Det er lite sykdom blant dyrene
  • Dyrene har større areal i forhold til kroppens størrelse enn andre dyr
  • Dyrene har blitt tamme etter generasjoner i bur
  • Pelsdyr er del av landbruket

Lite sykdom holdes fram som et argument for at dyrene har det bra og at dyrevelferden er god nok.

– Da kan man stille spørsmålet: hva handler dyrevelferd om? Helse er mye mer enn fravær av sykdom. I et bur får verken rev eller mink oppleve en naturlig adferd. Det er mange viktige aktiviteter de ikke får bedrive som de ville fått i et naturlig habitat, blant annet å løpe. Bransjen hevder også at rev og mink har større plass i forhold til kroppens størrelse i sammenligning med andre husdyr. Men dårlig praksis kan ikke forsvare en annen dårlig praksis. Dessuten får kyr være ute deler av året og har tilgang til utemiljø de kan bevege seg i, sier Tønnessen.

– Så argumenteres det med at pelsdyrene er temmet. Men spørsmålet blir da om pelsdyr er rovdyr eller om de er så temmet at de er husdyr?

– Temming kan måles i frykt og motstand mot mennesket. Og pelsdyrbransjen viser til at de har fått tamme dyr gjennom avl. De medgjørlige reproduseres. Mitt poeng er at dyr som er avlet fram for å omgås mennesker, må behandles deretter. Hvis de da har behov for omgang med mennesker, får de ikke dekket det på en stor pelsdyrgård der bare to mennesker tar seg av dyrene. Hvorfor avle fram dyr som trenger omgås mennesker hvis de nesten ikke omgås mennesker?

En annen side av saken ved at pelsdyr til en viss grad er temmet, er for eksempel at en tam rev har et like komplekst følelsesliv som en hund. Men vi ville vel aldri satt hunden vår i permanent bur, spør Tønnesen retorisk. Både mink og rev har sosiale behov.

– At reven blir tammere gir den ikke mindre behov for å gå og leve fritt, argumenterer han.

Er så pelsdyr virkelig en del av landbruket? Tønnesen påpeker at landbruket produserer mat og driften går tross alt til et godt formål. Pelsdyrbransjen produserer derimot det som kan kalles luksusprodukter, som mennesker godt klarer seg uten.

– Pels er et statussymbol, og etisk sett bør terskelen for hva vi godtar være høyere når det ikke dreier seg om nødvendig matproduksjon.

– Pels er et statussymbol, og etisk sett bør terskelen for hva vi godtar være høyere når det ikke dreier seg om nødvendig matproduksjon. Spesielt når vi prioriterer ressurser i forhold til oss selv og verdens ressurser. Dagens driftsmodell stimulerer til stordrift, det gjør også subsidiene. Er det riktig å subsidiere denne industrien?, spør Morten Tønnessen.

– Jeg mener pelsdyrbransjen bør avvikles, fordi et godt liv ikke kan realiseres i denne driftsformen.

Mer informasjon:

FOR: Norges Pelsdyralslag
MOT: Dyrevernalliansen, Pelsut.no
Mattilsynets pelsdyrsider

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon