Slik ser verdenskartet over ytrings- og livssynsfrihet ut. Svart er verst, rødt er ille, oransje er litt bedre, mens en grønn stjerne betyr at alt er slik det skal være.

Ny global rapport om livssynsfrihet:

Dødsstraff for ateisme i tretten land

Seks vestlige land får skarp kritikk av den internasjonale humanistunionen IHEU. I dag kom en rapport som vurderer status når det gjelder livssynslikestilling i alle verdens land. Kun 14 av verdens 206 land får bestått.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2013 kl 14:27

Ofte hører vi om undertrykking av kristne og andre religiøse minoriteter. Litt mindre kjent er det at også ateister opplever undertrykking og forfølgelse.

Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon IHEU (International Humanist and Ethical Union) har vurdert lovgivingen i alle verdens land med hensyn til blasfemi/religionskritikk samt muligheten til å konvertere fra et livssyn til et annet. Funnene er publisert i en rapport som ble offentliggjort i dag.

Kun fjorten av verdens 206 nasjoner får karakteren "Free and equal", og Norge er ikke blant dem. Vi må nøye oss med "mostly satisfactory".

Grunnen til at Norge ikke får toppkarakter er at det fortsatt gies fordeler til en religion framfor andre, samt at religions- og livssynsfaget i skolen har en stor overvekt av kristendom og er obligatorisk. IHEU konstaterer imidlertid at Norge er på riktig vei, etter grunnlovsendringene i fjor.

Rapporten tar for seg alle typer livssynsdiskriminering, fra relativt milde overtramp som at barn tvinges til å be i offentlige klasserom, til alvorlige menneskerettighetsforbrytelser som at noen henrettes for å ha forfektet et ateistisk livssyn.

Dårlig stelt i muslimske land

IHEU har utarbeidet et interaktivt verdenskart med symboler som viser status for ytrings- og livssynsfrihet i de ulike landene.

De landene som står for de verste straffene og den verste undertrykkelsen har fått svarte symboler. Her ser vi en opphopning blant muslimske land i Nord-Afrika og Midtøsten. I noen av disse landene er det dødsstraff for å vende seg bort fra islam eller å ytre seg blasfemisk. Andre land nøyer seg med fengselsstraff eller ulike former for restriksjoner.

Det er ikke bare i land dominert av islam som får strykkarakter. Også Kina og Nord-Korea får svarte symboler for grov undertrykking av tros- og livssynsfriheten. Det samme får Zimbabwe, Nigeria og Swaziland.

Til sammen risikerer man dødsstraff for å gi uttrykk for et ateistisk livssyn i tretten land. Tolv land i Afrika, ni land i Asia og ti land i Midtøsten har blitt merket med svart og får karakteren "grove krenkelser". Rapporten finner at myndighetene i noen av disse landene åpent oppildner til hat mot ateister, samtidig som de på systematisk vis unnlater å tiltale og straffe vold mot ateister.

Diskriminering også i vestlige land

Går vi bort fra den svarte fargen og ser på land som farges røde for "alvorlige krenkelser" kommer flere vestlige land inn. I denne gruppa finner vi Danmark, Island, Tyskland, Polen, Malta og Hellas. Årsaken til disse vestlige landenes dårlige karakter er at de fortsatt har et lovfestet forbud mot blasfemi, og at lovbrytere kan straffes med fengsel.

IHEU er klar over at dette kanskje ikke praktiseres like strengt over alt, men presiserer likevel at når et land som Danmark fortsatt truer med fengselsstraff for blasfemi, så kan det bidra til selvsensur for innbyggerne, samt at det legitimerer tilsvarende lovgiving i andre land med strengere praktisering.

Og i noen vestlige land, som Hellas og Tyskland, blir folk faktisk tiltalt og dømt til fengselsstraffer for å ha ytret seg blasfemisk, forteller Bob Churchill fra IHEU i en pressemelding. Det er han som har sammenfattet rapporten.

Churchill understreker at noen av de vestlige landene ville ha fått bedre karakter hvis de hadde avskaffet blasfemilovgivingen.

Rapporten slår ellers fast at diskriminering mot ikke-religiøse ikke alltid har som mål å skade de ikke-troende, men heller å beskytte og hjelpe en eller flere religioner. Det er altså ønsket om å beskytte religion som er årsaken.

– Med en gang man slutter å definere innbyggerne etter deres universelle rettigheter, men heller legger deres tilhørighet til en eller annen religiøs gruppe til grunn, så følger diskriminering automatisk med på kjøpet, skriver Matt Cherry i innledningen.

Ber seks vestlige land skjerpe seg

Rapporten viser at det er 55 land i verden med lovforbud mot blasfemi. I 39 av disse kan du dømmes til fengsel for blasfemi, og i tre av dem, Pakistan, Saudi-Arabia og Iran, risikerer du dødsstraff.

Noen land tillater i tillegg fristilte militante islamister å dele ut straffer til folk de mener bryter med sharia, islamsk lov. Dette gjelder Al-Shabaab i Somalia, Boko Haram m.fl. i Nigeria og Taliban i Afghanistan.

Årets rapport er den andre i rekka. En tilsvarende rapport ble også gitt ut i fjor.

IHEU håper rapporten vil bidra til å belyse hvordan mindre alvorlig, men systematisk livssynsdiskriminering i vestlige land, bidrar og legitimerer langt verre ting i andre land.

– Hvis ikke Danmark, Tyskland, Island, Polen, Malta, og Hellas greier å kvitte seg med blasfemilovene sine, hvordan skal vi da kunne forvente at land med dødsstraff for blasfemi skal kunne gjøre det, spør IHEU i en pressemelding.

Norges blasfemiforbud er vedtatt fjernet, men dette har ikke blitt satt i verk ennå på grunn av problemer med å sette den nye straffeloven ut i live.

Les hele rapporten her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon