Kan man hypnotisere noen til å drepe?

I episoden The Assassin av BBC-serien The Experiments greier den britiske illusjonisten Derren Brown tilsynelatende å hypnotisere en mann til å begå et drap.

Kan man hypnotisere noen til å drepe?

I BBC-serien The Experiments greier Derren Brown tilsynelatende å hypnotisere noen til å begå et drap. Men er dette mulig i virkeligheten?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.11.2012 kl 15:44

Se bildet større

- Hypnose gjør det også mulig å plante falske minner som personen deretter vil være 100 prosent sikker på at er ekte, forteller psykolog Gunnar Rosén. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Dette er mulig med hypnose, sier Gunnar Rosén. Her har Chris ligget i isvannet noen minutter uten å kjenne smerte. Se hele programmet på Youtube.

Se bildet større

Derren Brown er en britisk skeptiker, illusjonist, mentalist og tv-personlighet.

I 1968 drepte Sirhan Bishara Sirhan den amerikanske senatoren Robert F. Kennedy. I rettssaken hevdet han ikke å huske noe av drapet. Sirhan påstod at han måtte ha begått drapet under hypnose. Dette ble avslått i retten og Sirhan ble dømt, blant annet på grunnlag av vitnemål fra psykologer som sa at det er umulig å hypnotisere noen til å gjøre noe som er i strid med deres moralfølelser.

Stemmer dette? Eller kan det vært mulig å hypnotisere noen til å drepe?

Det ville Derren Brown teste i BBC-serien The Experiments. Han satte gang en jakt på den riktige personen. I episoden «The Assassin» kan vi se hvordan Derren Brown går fram. Vi ser først hvordan Brown får en gruppe mennesker til å kaste noe de tror er etsende syre i ansiktet på et annet menneske - et første tegn på at det kanskje kan være mulig å få folk til å gjøre noe i strid med deres moral under hypnose.

Deretter står Brown igjen med to kandidater. Han hypnotiserer dem til å tro at en kar med isvann er varmt og behagelig, og det ser ut til å fungere. De hypnotiserte legger seg ned i isvannet og kjenner ikke den isende smerten før Derren Brown knipser med fingrene og bryter hypnosen.

Deretter kan vi følge Brown i det videre arbeidet med å forberede den utvalgte, Chris, til den endelige oppgaven – drapet på skuespilleren Stephen Fry.

Chris blir programmert til å trekke et våpen og fyre av når han får se et spesielt mønster med hvite prikker på mørkeblå bunn. Mens Chris sitter som publikum i et teater og Stephen Fry opptrer på scenen, kommer det inn en dame med en kjole som har nettopp dette mønsteret.

Chris går inn i en transe. Damen snur seg deretter mot ham, og sier at Stephen Fry er målet. Etter en stund åpner Chris kofferten han har fått med seg, tar ut våpenet og fyrer av. Heldigvis for Stephen Fry er ikke våpenet skarpladd.

Hypnose kan hindre smertefølelse

Er dette virkelig mulig, eller driver Derren Brown bare gjøn med oss? Er det virkelig mulig å oppnå slikt med hypnose? Og hva sier dette i så fall om hjernen og i hvilken grad vi kan styre våre egne handlinger og følelser?

Psykolog Gunnar Rosén har doktorgrad i hypnoseterapi fra Universitetet i Bergen. Han er leder i Norsk Forening for klinisk evidensbasert hypnose. Denne foreningen består av utdannede psykologer som forholder seg til hypnose, som navnet antyder, på en evidensbasert måte. Målet med klinisk hypnose er nettopp å bruke hypnose i smertelindring og andre ting som kan påvirkes med denne metoden.

Gunnar Rosén bekrefter overfor Fritanke.no fast at hjernene våre er høyst manipulerbare, og at det ikke er noe problem å hypnotisere et menneske til ikke å føle kulde, for eksempel, slik som i Derren Brown-programmet.

– Det er faglig enighet om at det er mulig å hypnotisere et menneske til ikke å føle kulde, så dette badekaret med isvann er sikkert reelt, sier Rosén.

Hypnose virker på den høyre hjernehalvdelen

Men når det gjelder muligheten til å hypnotisere et menneske til å begå drap, er han mer tvilende.

– Hypnose virker først og fremst på den høyre hjernehalvdelen. Vi kan påvirke reflekser, som for eksempel at man trekker til seg hånda ved smerte. Denne refleksen kan blokkeres ved hjelp av hypnose. Smertefølelsen kan altså påvirkes. Men de dype holdningene våre ligger ikke i høyre hjernehalvdel. De ligger i den venstre hjernehalvdelen, der også rasjonaliteten sitter. Den venstre halvdelen påvirkes ikke på samme måte under hypnose, forteller Rosén.

Var det Milgram-effekten?

Men hvordan greier Derren Brown tilsynelatende å hypnotisere noen til å drepe? Gunnar Rosén tror det kan ha med at testpersonen visste at dette var et tv-opptak og at det ville være trygt.

– Jeg tror ikke vi skal legge så veldig vekt på dette Derren Brown-programmet. Det er selvsagt ikke et vitenskapelig forsøk. Den vitenskapelige forskningen som er gjort på dette, er ganske klar på at de grunnleggende moralvurderingene våre består under hypnose. Og da synes jeg nok det er størst grunn til å stole på det, sier Rosén.

Han viser til det kjente Milgram-studiet der flertallet av testpersoner viste seg å være villig til å gi et annet menneske et dødelig elektrisk støt fordi de fikk beskjed om det fra testlederen, en professor i hvit frakk.

Gunnar Rosén mener Browns eksperiment kan ha likhetstrekk med dette.

– Derren Brown framstår som en autoritet som testpersonen kan stole på. Uten at jeg vet noe mer om hvordan det hele foregikk, kan det tenkes at det har vært noe slikt på ferde. Historien er full av eksempler på grusomheter mennesker har utført når de er under kommando. Det finnes ingen trygge strukturer i hjernen som sikrer oss mot slike ting, sier han.

Rosén legger til at en annen forklaring kan være at testpersonen stolte på at ingen ville bli drept i virkeligheten, siden dette skulle sendes på tv.

– Enhver ville jo i en slik situasjon forstå at tv-produsentene ikke kom til å tillate reelle dødsfall. Dermed kan testpersonen spille med i visshet om at det kommer til å gå bra, forteller Gunnar Rosén.

Se hele episoden "The Assassin" her

Siste nytt i Reportasje

Følte seg tvunget til å avlegge ed på Bibelen

Vasilis Tsarnas skulle vitne i retten til fordel for en venn og ville helst bli trodd.

To frafalne om kristendom og islam, oppvekst og skepsis

Antikvariatet bokbar i Trondheim var fylt til randen under religionssamtale mellom Anders Torp og Wasim Zahid. – Inviterer man tvilen inn og utforsker den, er det ikke lenge før den faller.

Når likestilling er viktigst

For hovedstyremedlem Christian Lomsdalen i Human-Etisk Forbund handler det om kjønn, identitet, seksualundervisning og religionens plass i samfunnet.

 
Linda Noor: – Jeg tror ikke vi er så uenige

– Jeg forstår at konvertitter kan provosere og virke «forstyrrende» for de som ønsker å fremholde et svart-hvitt bilde, men jeg tror egentlig ikke vi er så uenige om målet, sier Minotenk-leder Linda Noor.

Når religion radikaliserer

Hvordan kan to skoleflinke, norske jenter ende opp som IS-bruder i Syria? Det var tema da komiker Harald Eia og forfatter Åsne Seierstad samtalte om boka «To søstre» på bokbad i regi av Human-Etisk Forbund.

De som kjemper mot det muslimske moralpolitiet

Her er litt av historien om de norske sekulære muslimene som ikke ville finne seg i å bli representert av imamer.