– Dette er entydig positivt. Dialog, kontakt, kjennskap og samhandling er viktig for å videreutvikle Norge til det mangfoldige samfunnet vi skal leve i, sier rådsmedlem i STL, Bente Sandvik. Foto: Kurt Löwenstein Educational Center International Team (CC BY 2.0)

Optimisme og engasjement knyttet til økt mangfold

En fersk undersøkelse viser at et flertall av nordmenn er positive til det økte mangfoldet av tros- og livssynssamfunn, og hver tredje nordmann åpner for selv å delta i livssynsdialog. – Overraskende og gledelige resultater, sier STL-leder. (21.3.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2012 kl 18:27

Undersøkelsen ble gjort av TNS Gallup på vegne av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

– Sett i lys av at Norge får et stadig større religions- og livssynsmangfold blant sine innbyggere er dette meget gledelige tendenser, sier Espen Lynne Amundsen, leder i STL. Amundsen mener dialog er avgjørende for å lære å leve fredelig med uenighet og forskjeller i tro og livssyn.

Undersøkelsen kartlegger holdninger til det økende mangfoldet av religioner og livssyn i Norge, om man selv er i dialog med mennesker som tenker eller tror annerledes enn de selv, om man ønsker å delta i dialoggrupper om tro og livssyn og om man har venner fra andre religioner og livssyn.

Hovedpunktene fra undersøkelsen er følgende:

• 88 prosent av den norske befolkningen er positive til mer dialog mellom folk
fra ulike tros- og livssynssamfunn

• 77 prosent er i dialog med folk som tenker eller tror annerledes enn de selv

• 70 prosent har venner fra andre religioner og livssyn (84 prosent av de mellom 15-29 år)

• 55 prosent ser positivt på det økende mangfoldet av religioner og livssyn i Norge, 21 prosent har ikke tatt stilling og 24 prosent er negative. Innbyggere i Oslo/Akershus og de med universitetsutdannelse er mer positive enn øvrige innbyggere. Pensjonister er klart minst positive (40 prosent)

• 37 prosent kan tenke seg å delta i dialoggrupper om tro og livssyn, mens 60 prosent ikke kan tenke seg dette. Aldersgruppen 45-59 år er mest positive til deltakelse

– Dette gir oss ny tro på at dialog mellom religioner og livssyn ikke bare er en aktivitet for de få, men kanskje engasjerer flere enn vi til nå har trodd, sier daglig leder i STL, Lise Tørnby, til Vårt Land.

– Ofte forstås religiøse spørsmål først og fremst som potensielt konfliktskapende. Resultatene i denne undersøkelsen viser en annen virkelighet. I STL erfarer vi at det er flere verdier som forener oss enn det som skiller oss, påpeker Tørnby.

STL er paraplyorganisasjonen for tros- og livssynssamfunn i Norge, og koordinerer blant annet lokale dialoggrupper. Espen Lynne Amundsen forteller at STL registrerer et økende engasjement for å etablere dialoggrupper rundt om i landet.

– Flere av initiativtakerne forteller at de er motiverte ut fra erfaringene etter 22. juli, sier Amundsen.

– Målet ikke nødvendigvis enighet

Fagsjef ved Human-Etisk Forbund (HEF) og rådsmedlem i STL, Bente Sandvig, er svært positiv til resultatene av den ferske undersøkelsen.

– Det at folk er nysgjerrige på andres måter å leve og tro på, er et godt utgangspunkt å bygge videre på. Dialog, kontakt, kjennskap og samhandling er viktig for å videreutvikle Norge fra det relativt homogene samfunnet det historisk har vært, til det mangfoldige samfunnet vi skal leve i i fortsettelsen, sier hun.

Sandvig minner om hvor lett det er å opprettholde fordommer og myter om mennesker man ikke kjenner. Dessuten kjenner vi dessverre altfor godt til faren ved å leve livet i isolerte bobler, påpeker fagsjefen.

– Det er viktig å understreke at dialog ikke betyr at målet er enighet, eller at man ved å gå i dialog fraskriver seg retten til å ytre seg kritisk om religiøs praksis, tradisjon og lære. I tillegg til å ha et grunnlag basert på noen sentrale felles verdier, er det viktigste vi må få til dette å leve med uenighet, med nyanser og mangetydighet, avslutter Sandvig.

Lokallag av HEF med dialogengasjement

I Drammen er Human-Etisk Forbunds Sissel Bjørnsen styremedlem i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DoTL), som arrangerer åpne dialogmøter i Buskerud fylke. Forumet består av representanter fra Den norske kirke, Baha’i-samfunnet, Islamic Culture Society, Metodistkirken, Human-Etisk Forbund og Guru Nanak Niwas (sikher).

Formålet er, ifølge formålsparagrafen, ”å bidra til et samfunn hvor alle kan leve sammen i fred, med forståelse og respekt for hverandre”, og ”å aktivt forebygge og dempe mulige konflikter og bidra til et åpent og godt fellesskap, basert på FNs menneskerettigheter”.

Bjørnsen er svært positiv til resultatene fra undersøkelsen, og spesielt til at hver tredje nordmann åpner for å delta i dialog, på tvers av tros- og livssynsbakgrunn.

– Våre møter er åpne for alle, og er vanligvis godt besøkt. Et hovedmål ved møtene er å avlive myter. Vi diskuterer ulike tema, så som hijab, eller kanskje politiet er invitert til å drøfte lokale forhold. Andre ganger presenterer en trosretning sitt livssyn, neste møte vil for eksempel avholdes i et hinduistisk tempel, sier Bjørnsen.

Om hvordan å leve sammen

– Flere lokale, kristne grupper har vært opptatt av å arrangere samtalegrupper, og hos oss i Drammen skal Human-Etisk Forbund samarbeide med såkalte ”livsdialoger”, der verdispørsmål drøftes og reflekteres over.

Også Nord-Trøndelag er preget av et økende mangfold av ulike livssyn, og Human-Etisk Forbund var i fjor medarrangør av konferansen ”Håp og Tro i 1000 år”, som samlet 160 personer fra ulike tros- og livssynsretninger. Resultatet var manifestet ”Leve sammen”, som utgangspunkt for ulike aktiviteter, så som en dialoggruppe for folk med ulik tros- og livssynbakgrunn.

– Så langt har vi hatt ett møte, og er i planleggingsfasen av flere arrangementer. Vi er fire representanter, en kristen, en muslim, en fra alternativmiljøet og jeg, fra Human-Etisk Forbund. Tilbakemeldingene på fjorårets konferanse var veldig gode, og folk fra mange ulike leire har uttrykt interesse for å møtes til dialog, forteller Tove Tangerud i Nord-Trøndelag fylkeslag.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon