ANNONSE
Annonse

Ikke megafon. Didrik Søderlind er opptatt av at vi må legge vekk megafonen når vi snakker om islam, og begynne å bruke innestemme. Foto: Istockphoto

Innestemme og islam

Nordmenn bryr seg forbausende lite om religion, og når vi snakker om temaet, bruker vi innestemme. Unntaket er… ja, du kan gjette hvilken religion det er snakk om, skriver Didrik Søderlind. (29.2.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Mange nordmenn ser ut til å ha fått det for seg at Norge er et sted der islam er en stor og mektig religion. En grunn kan være at de gode antirasistene i media og det offentlige kvoterer inn muslimer nettopp i egenskap av å være muslimer – i oppslag og brosjyrer, i debatter og paneler. Det skaper raskt et bilde av et Norge der en av fire – snarere enn virkelighetens en av førti – er muslim. Disse antirasistene har inngått en slags uhellig allianse med folk som snakker om hvordan Norge blir islamisert, og som knapt vil snakke om et eneste politisk spørsmål uten å slenge inn betraktninger om islam.

Bildet de to sidene sammen maler fram, er falskt, men det legger premisser for samtalen. Muligens er det derfor jeg de siste månedene har sittet i en rekke paneler der jeg, som representant for Human-Etisk Forbund, skal forsøke å tenke rundt islam. Det er ikke alltid like lett å vite hva jeg skal si.

En religion med flere utfordringer enn andre

I verdenssammenheng er islam bare en religion blant de andre. Det er populært å påstå at islam er unikt ved at religionen legger politiske føringer på samfunnet, men hinduismens kastesystem er et spektakulært ekkelt eksempel på at andre religioner også fort får politiske føringer. At islam er en unikt krigersk religion, er også en myte.

I Norge, derimot, er islam en religion med flere utfordringer enn noen andre. På den ene siden har man muslimer som krever å få bære sine religiøse symboler til uniformer som ble utformet uten tanke for slikt, at kantiner eller arbeidsplasser skal tilpasse seg deres matregler og religiøse praksis, og noen truer til og med storsamfunnet med terror dersom det ikke danser etter muslimenes pipe. På den andre siden har man saker der mennesker ikke får jobber fordi de heter Muhammed, kalles ”tørklehore” på butikken eller opplever at biler gasser på når de bruker en fotgjengerovergang.

Dette er spørsmål som må tas fatt i. Som alle andre som lever her i landet, skal muslimer få kjeft når de gjør noe dumt og ros når de gjør noe bra, og stemmer skal reise seg når deres rettigheter krenkes.

En av tingene som må snakkes om, er det forskerne er uenige om vi bør kalle fundamentalistisk islam, politisk islam eller islamisme. Samme hvilket navn man setter på det ukjære barnet, vil det være naivt å tro at dette ikke finnes i Norge.

Men naivisme er ikke mangelvare hos nordmenn, og jeg hadde mange rare diskusjoner med folk fra venstresiden om islamismen på 00-tallet. 11. september – det definitive eksempelet på islamismens ondskap – ble relativisert eller bortforklart. Dessuten, fikk jeg høre, er det egentlige problemet svartmalingen av muslimer, og det å snakke om at islamismen i det hele tatt finnes, er å sverte penselen.

Islamisme i Norge

Islamisme kan være mye forskjellig. Mange av dem nordmenn flest vil tenke på som islamister, er fredsæle mennesker som ikke har noe å gjøre med krigen mot terror eller ekstreme grupper. Men islamismen er likevel et viktig tema, for felles for islamister er at de tenker annerledes om forholdet mellom politikk og religion enn det de aller fleste nordmenn gjør. For selv på sitt aller, aller beste er islamismen som en Frankenstein-utgave av Kristelig Folkeparti. På sitt verste er islamismen en slektning av de totalitære ideologiene fra Europas mørkeste historie.

I Norge kan man se at unge muslimer som kaller seg islamister gir uttrykk for islamistiske synspunkter, eller likefrem romantiserer terror. I mange tilfeller tror jeg det er snakk om såkalt ”radical chic” for muslimsk ungdom, en ”Prada Meinhof” med hijab i stedet for T-skjorter med Che Guevara.

Men det finnes også de som mener alvor. Heldigvis er de mestere i selvmål. Det var en stusselig gjeng som sto foran Stortinget og truet Norge med terror dersom vi ikke danset etter deres pipe. Det var langt flere av oss som sto der med ryggen til dem, og frøs fordi de som ønsker å styre over oss slet med å få lyd i anlegget sitt.

Forsøkene på å normalisere niqaben, den religiøst-etniske segregasjonens paradeplagg, har foreløpig vært et gedigent selvmål. Vi maskeringsmotstandere kunne ikke ha ønsket oss en bedre alliert enn Aisha Shezadi Kausar. På sine opptredener på norske skoler påstår hun at hun er en vanlig norsk ungdom, men vanlige norske ungdommer hyller ikke dem som skyter på norske soldater.

Sekularisme er løsningen

Noen religiøse mennesker mener at sekularisme – et skille mellom statsstyre og religion – er et problem. Jeg mener at sekularisme er løsningen. En demokratisk sekularisme som skiller kirken fra staten kan styrke religionsfriheten for både jøde og gresk-ortodoks, og samtidig styrke retten til å ikke ha noen religion, for oss som ønsker det.
I et sekulært Norge skal muslimer skal ha en soleklar rett til å praktisere islam, mens jeg skal ha en like soleklar rett til å le av dem. Så kan vi treffes på kafé etterpå over et glass ferskpresset fruktjuice og diskutere en felles dugnad mot de ekstremistene som vil hisse oss opp mot hverandre.

Islamismen er farlig, men saken er at det er høyreekstremister – islamhatere – som har myrdet 80 av våre landsmenn de siste tre tiårene. Norske høyreekstremister er dårlige på organisering, rekruttering, argumentering, tenkning, alt det som forbindes med vanlig politisk virksomhet. Men én ting har de et visst talent for: Å myrde forsvarsløse norske ungdommer. Dette viste de ikke bare på Utøya, men også under Hadelandsdrapene og ved mordet på Benjamin Hermansen.

Når folk bygger sitt bilde av islam og muslimer på vandrehistorier og YouTube-videoer, overbeviser seg selv om at mellom 90 000 og 170 000 norske muslimer av ulike avskygninger skal gjøre oss andre til slavebundne ”dhimmier”, og tror at demokratiske aktører som slumper til å hete Muhammed egentlig er snik-islamister, da er det islamofobi. Det er noe annet enn islamkrikk, på samme måte som antisemittisme er noe annet enn kritikk av Israel.

Høyresiden relativiserer og bortforklarer

De på høyresiden som (som meg) er tilbøyelige til å mene at muslimer har et særlig ansvar for å bekjempe ekstremisme i egne rekker, må ta inn over seg at de har det samme ansvaret for sine egne. Men er høyresiden oppgaven moden?

De siste månedene har jeg hatt bisarre repriser på de samtalene jeg hadde med folk fra venstresiden på 00-tallet, men nå med folk fra den islamkritiske høyresiden. 22. juli – det definitive eksempelet på islamofobiens ondskap – blir relativisert eller bortforklart. Dessuten, får jeg høre, er det egentligeproblemet svartmalingen av islamkritikere, og det å snakke om at islamofobien i det hele tatt finnes er å sverte penselen.

Men jeg har tro på Norge. Vi er kvitt AKP (m-l). Vi er kvitt nynazismen. Om det er noe i kulturen eller i vannet her til lands vet jeg ikke, men det er noe ved Norge som gjør at ekstrem politikk ikke helt slår an. Jeg tror at norske muslimer vil lære seg å sette pris på dette. Vent, hva er det jeg sier? De setter pris på det allerede!

Derfor tror jeg at den største faren islam utgjør for Norge, er hvilke av våre beste idealer vi kan svikte i møtet med denne religionen. Eller, rettere sagt, hvilke mennesker som identifiserer seg (eller vi identifiserer med) denne religionen, vi kan komme til å svikte. For debatten om islam er ikke egentlig en debatt om Gud og trosartikler, men om mennesker. Det er heller ikke en diskusjon om innvandrere, men om Norge og om nordmenn.

(Basert på innlegg holdt på Bylarm, et arrangement i regi av Høyres mangfoldsutvalg og Kalam og Kaffe i regi av Muslimsk Studentsamfunn. Tidligere publisert i Minerva.)

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.