Vår kamp mot høyreekstremister og ekstreme islamister

DEBATT: Høyreekstremisme og islamisme er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2011 kl 09:24

Anders Behring Breiviks terroristhandlinger har de siste månedene preget det norske samfunnet og den norske debatten. Det som skjedde ser ut til å ha forandret det politiske livet i Norge. Vi har allerede sett at mange politikere og islam-kritikere har vist sin avsky mot Breiviks handlinger, og mange har samtidig kritisert de ordvalg og den retorikk de tidligere har brukt i sammenheng med islam og innvandringsdebatten.

Det positive i dette er den ydmykhet og selvkritikk de har vist. For det er noe unikt for vår verdensdel at offentlige personer gir uttrykk for slik ydmykhet. For meg viser det at de bryr seg om vårt samfunn. Det viser at de fleste av våre politikere og samfunnsdebattanter står fast ved at vold er aldri et akseptabelt virkemiddel i vårt demokrati.

Men det er beklagelig at kritikken føres bare mot den ene av de to partene i saken, som i dette tilfellet er høyreekstremistene og (ekstreme) islam-kritikere. Den andre siden – som består av fundamentalistiske islamister, og som uten tvil har vært en pådriver i debatten om islam og den vestlige levemåten – ser ut til å slippe unna. Når en studerer disse to ideologiene, nemlig høyreekstremisme og islamisme, vil man fort oppdage at de er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse to ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige.

For det første springer ideologiene ut av en sterk intensjon om å skape et perfekt, og etter deres målestokk, rent samfunn. Deres tilhengere utgir seg for å besitte sannheten og anser alt utenfor deres virkelighetsforståelse som falskt, urent og skadelig. Deres ideelle samfunn er tuftet på et totalitært styresett. Begge ideologier avskyr sameksistens, humanisme, toleranse og det multikulturelle. De er sekteriske av natur og avhumaniserer og demoniserer sine meningsmotstandere. For begge er makt et middel å bruke for å knekke alt og alle som ikke passer inn i deres virkelighetsforståelse. Når det gjelder metodevalget, helliger målet all slags midler. De driver med skremselspropaganda og konstruerer konspirasjonsteorier for å ha belegg for sine argumenter, for på denne måten å fiske medlemmer.

Av historien har vi lært at når slike ideologier får oppslutning i et samfunn, oppstår ikke fred. De er nemlig som to gale okser som møtes til duell. I sin kamp om å oppnå sine politiske/religiøse visjoner, tramper de i hjel alt som kommer i deres vei. For de av oss som vil leve sammen i harmoni, tross våre tros- og meningsforskjeller, er det vår plikt som samfunnsborgere å føre en felles kamp mot disse kreftene. Bekjempelsen må ikke rette seg bare mot den ene parten. For det har vist seg at det er umulig å bekjempe den ene parten, så lenge den andre ikke også er nedkjempet. Og uansett hvilken av disse kreftene som får oppslutning i et samfunn, vil verdier som humanitet, frihet, sameksistens, åpenhet og demokratiet være i fare.

Derfor er det en nødvendighet at vi tar tilbake kritikken, og ikke lar noen form for ekstremisme få sjansen til å bruke denne til å fiske medlemmer. Tragedien må gjøre oss i bedre stand til å kritisere og sette fingrene på elementer i enhver religion og ideologi som er fremmedgjørende og hatskapende. Islam som utgir seg for å være en altomfattende religion, og som har mange kontroversielle elementer i seg, må fortsatt være et objekt for kritikk. Vi må fortsatt stå på med berettiget kritikk om kvinners plass, homofiles rettigheter, frafall fra islam og synet på annerledes troende i islam. Fordi dette er nødvendig når det gjelder spørsmålet om integrering i det norske samfunn.

Vi må ikke skape en atmosfære hvor de som berettiget har kritisert islam eller som er kritiske, føler skyld og skam for det de står for. Styrken til et åpent og demokratisk samfunn er ikke bare dets politikk og religionsfrihet. Men også dets åpenhet for kritiske refleksjoner over religioner og politiske ideologier.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon