Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørs...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
09.08.2010 kl 14:58
Sist oppdatert:
10.08.2010 kl 20:20
Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørsmålet og hans svar til Ole Jørgen Anfindsen.
Publisert: 10.8.2010
I sitt første innlegg åpner Søderlind for at det bør være lov til å diskutere en mulig forskjell i IQ mellom folkegrupper og er åpen for at en slik forskjell finnes. Han sier også at dette er uten betydning for menneskeverdet. Jeg og alle som jeg kjenner er enige i dette.
I sine tilsvar til Anfindsen anklager Søderlind (slik jeg oppfatter det) Anfindsen for å mene at folkegrupper/mennesker med lav IQ har mindre menneskeverd enn de med høyere IQ. Dette gjør meg trist fordi jeg ikke kan se at det det stemmer med
Anfindsens syn slik det er framlagt.
Hvor hevder OJA at menneskeverd avhenger av IQ? Gi en dokumentasjon!
I sitt første svar til meg godtar Søderlind at Anfindsen "oppfyller krav om saklig diskusjon hvor fakta og analyser brytes mot hverandre." Men nå later det til at dette ikke stemmer lengre og han vil ikke diskutere, ja ikke engang slippe Anfindsen til i
debatten, fordi: "Jeg er nå engang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring."
Generelt i logikken og argumentasjonslæren gjelder at det er uinteressant
hvem som fremsetter en påstand eller hvilke motiver vedkommende har for
å fremme en påstand. En skal bare stille 3 spørsmål når en tar stilling til en påstand
Er argumentene:
1. Relevante
2. Gyldige
3. Tilstrekkelige
Jeg har tidligere utfordret Søderlind på om han er enig i dette. Han har ikke svart
direkte på dette spørsmålet. Ut fra hans siste innlegg har jeg forstått det
som om han mener at det viktigste i en diskusjon er hvem som fremsetter
en påstand og hvilke motiver Søderlind mener at vedkommende har for å fremme
påstanden. Hvis denne personen har mistenkelige motiver etter Søderlind sine
vurderinger, bør han etter beste evne diskrediteres og utelukkes. Jeg mener
at dette er en uholdbar holdning og praksis, men synes å være vanlig i
Human-Etisk Forbund (Jfr. Hr. Brun Pedersens eksempel).
Hva mener Didrik Søderlind om disse helt grunnleggende kravene til saklighet i argumentasjonslæren.
I valget mellom sannhet og lykke, bør man alltid velge sannheten. Å leve på en løgn fører neppe til lykke i det lange løp.
DEBATT: Leder og nestleder i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker debatt om aktiv dødshjelp i organisasjonen. Men de utfordrer også norske leger til å dele sine erfaringer med bruken av passiv dødshjelp i norsk helsevesen. (18.01.2012)
DebattTenk deg at du kommer ut for en ulykke eller hendelse der du føler et behov for å snakke med et medmenneske, tenk deg at du er så heldig at du blir tatt hånd om av et kommunalt eller statlig kriseteam – og tenk deg at det eneste tilbudet du da får er en samtale med en prest.
DebattDEBATT: Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen.
I denne artikkelen problematiserer Tor Hjalmar Johannessen forholdet mellom religioner og kunnskap med utgangspunkt i Bibelens ord om at "den som spiser av Kunnskapens tre skal dø". (1.12.2011)
DebattHøyreekstremisme og islamisme er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige, skriver Mahammad Rah. (5.11.2011)
Debatt– Jeg tror ikke mannlig omskjæring har framtiden for seg i et mangfoldig, og stadig mer sekulært samfunn. Men kan løsningen være å forby det? spør Morten Horn. (28.10.2011)
