- Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i ar...
Tekst:
FriTanke.no
Publisert:
06.09.2010 kl 14:10
Sist oppdatert:
06.09.2010 kl 14:18
- Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i arbeidslivet og økende utdanningsnivå peker i retning av svekket religiøsitet i befolkningen.
Publisert: 6.9.2010
Innenfor den internasjonale religionsforskningen har den tradisjonelle sekulariseringsteorien de seneste årene blitt møtt med kritikk, mens teorier som hevder at det skjer en religiøs oppblomstring eller sakraliseringsprosess har hatt vind i seilene. I boka "Religion i dagens Norge" var det naturlig å ta utgangpunkt i denne diskusjonen.
En av de sentrale endringene i det religiøse liv her i landet de siste 20 årene er innslaget av nye religiøse grupper, som for få år tilbake var marginale. Samtidig har Human-Etisk Forbund styrket seg og andelen som kaller seg ikke-troende har økt. Dette kommer tydelig fram i boka, ikke minst i det kapitlet som Even Gran i Fri Tanke særlig angriper i et innlegg 3.9.2010.
Boka inneholder en rekke tabeller som tyder på at tradisjonell kirkelig religiøsitet går tilbake. Vi har imidlertid i teksten vært varsomme i tolkningen og lagt vekt på endringer som er statistisk sikre (signifikante). Andre vil kunne tolke tabellene annerledes. Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i arbeidslivet og økende utdanningsnivå peker i retning av svekket religiøsitet i befolkningen. Tidligere ble også pluralisering og individualisering sett på som prosesser som med nødvendighet svekket religionens plass i samfunnet. Dette har langt på vei vist seg å være tilfellet når det gjelder etablert kirkelig religiøsitet. Derimot kan pluralisering og individualisering bidra til at nye former for religiøsitet vokser frem, i form av for eksempel den såkalte New Age-bevegelsen.
Religionsundersøkelsen inneholder data som tyder på at det er noe økende oppslutning om slike alternative former for religiøsitet, eksemplifisert ved tro på reinkarnasjon og kontakt med en åndelig kraft. Samtidig tyder materialet på at nyreligiøse er blitt mer bevisst på sitt trosmessige ståsted. I henhold til Religionsundersøkelsen er også praksisen med å tenne lys ved en grav på frammarsj i befolkningen. Dette er en praksis som ofte inneholder et element av folkelig eller folkekirkelig religiøsitet.
Til tross for at materialet viser at religiøsitetsformer som avviker fra den tradisjonelt kirkelige har noe framgang, legger vi flere steder i boken vekt på at sekulariseringsperspektivet har mye for seg når det gjelder å forklare den religiøse utviklingen vi har hatt de siste 20 årene. I og med at det norske samfunn er blitt så sammensatt og flerreligiøst kan vi ikke utelukke at ulike utviklingstrekk gjør seg gjeldende på en og samme tid.
Pål Ketil Botvar, Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO)
DEBATT: Leder og nestleder i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ønsker debatt om aktiv dødshjelp i organisasjonen. Men de utfordrer også norske leger til å dele sine erfaringer med bruken av passiv dødshjelp i norsk helsevesen. (18.01.2012)
DebattTenk deg at du kommer ut for en ulykke eller hendelse der du føler et behov for å snakke med et medmenneske, tenk deg at du er så heldig at du blir tatt hånd om av et kommunalt eller statlig kriseteam – og tenk deg at det eneste tilbudet du da får er en samtale med en prest.
DebattDEBATT: Den første reaksjonen min da jeg leste at fylkeslederen i Hordaland Human-Etisk Forbund på prinsipielt grunnlag hadde sagt nei til å hjelpe praktisk til i Johanneskirken under protestaksjonen noen asylsøkere med avslag satte i gang i høst, var å melde meg ut av organisasjonen.
I denne artikkelen problematiserer Tor Hjalmar Johannessen forholdet mellom religioner og kunnskap med utgangspunkt i Bibelens ord om at "den som spiser av Kunnskapens tre skal dø". (1.12.2011)
DebattHøyreekstremisme og islamisme er to ytterpunkter som i mange tilfeller fungerer som katalysatorer for hverandres eksistens. Disse ytterpunktene har mye til felles, men er samtidig uforenelige, skriver Mahammad Rah. (5.11.2011)
Debatt– Jeg tror ikke mannlig omskjæring har framtiden for seg i et mangfoldig, og stadig mer sekulært samfunn. Men kan løsningen være å forby det? spør Morten Horn. (28.10.2011)
