Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Human-Etisk Forbund presser på for å fremme byggingen av livssynsnøytrale seremonirom. Les brosjyre om saken her (pdf).

- Jeg vet at departementet faktisk jobber med å få lovfestet kommunenes ansvar for å tilby livssynsnøytrale seremonilokaler. Derfor er det positivt at regjeringen nå gjentar formuleringen fra forrige Soria Moria-erklæring om "å bidra til flere livssynsnøytrale seremonilokaler", sier Vinjar Tufte, gravferdsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Han er den som i størst grad har jobbet med HEFs kampanje for livssynsnøytrale seremonilokaler. Som del av denne aksjonen er det blant annet laget en brosjyre som er sendt til samtlige av landets kommuner.

Tufte forteller at det viktigste vedtaket på dette området uansett ikke er denne regjeringserklæringen, men statskirkeforliket fra april 2008. Der står det nemlig at: "Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal bl.a. utrede spørsmålet om finansiering"

- Litt for lite forpliktende

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er positivt at regjeringen vil jobbe for å fremme livssynsnøytrale seremonirom, men kunne godt ha tenkt seg en mer forpliktende formulering.

- Det er ikke så veldig forpliktende å bare si at man vil "bidra til flere livssynsnøytrale seremonilokaler". Jeg kunne godt ha tenkt meg noe mer forpliktende, men det er selvsagt positivt at målet fortsatt står der, sier hun.

Positivt med samordnet livssynspolitikk
Mile synes videre det er lovende at regjeringen nå lover å legge fram "en sak om tros- og livssynspolitikken med sikte på å skape en samlet politikk for området". Hun er også fornøyd med at denne politikken skal utarbeides "i dialog med tros- og livssynssamfunnene".

- Dette er noe vi har etterspurt i lang tid, og som jeg vet at også STL er i gang med å utarbeide forslag til, sier hun.

Bakgrunnen for det nye punktet i regjeringserklæringen er at staten ofte blir famlende i møtet med livssynspolitiske dilemma.

Er det for eksempel greit å be bordbønn i skolen? Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Bør man si ja til muslimske skoler? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Hvordan skal det offentlige forholde seg til bønnerop fra moskeer? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

- Jeg håper prosessen kan resultere i at vi får en mer gjennomtenkt helhetlig politikk på dette området, slik at styresmaktene greier å forholde seg konsekvent til denne typen saker, sier Mile.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook