Homodebatt førte til rekordutmelding

I 2010 meldte over 80 000 seg ut av Evangelisk-lutherske kirken i Finland, nesten dobbelt så mange som året før. Over 18 000 gikk ut rett etter en tv-debatt om kirken og homofilt samliv.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.01.2011 kl 15:21

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Til sammen 80 612 personer meldte seg ut av Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland i 2010. Det var 36 962 flere enn året før. Utmeldingene økte i særlig grad rett etter en tv-debatt på finsk TV2 i oktober - som nå går under navnet «homokvällen» (finsk «homoilta»).

- Uten effekten fra tv-programmet ville utmeldingene ha vært på samme nivå som i 2009, gjetter lederen for Kyrkans forskningscentral, Harri Palmu, i meldingen fra den finske kirkelige nyhetstjenesten.

Utmeldingsraset startet etter et direktesendt debattprogram 12. oktober i fjor, hvor et panel på 18 deltagere debatterte homofilt ekteskap og LGBT-rettigheter generelt. Blant motstanderne av homofilt ekteskap var flere kristenkonservative fra politikk og kirkeliv, blant annet den profilerte politikeren Päivi Räsänen fra det kristeligdemokratiske partiet. I programmet ga hun uttrykk for at homofile utøver sin seksualitet selv om de vet at det er feil.

Dagen etter tv-debatten meldte over hele 2000 seg ut av kirka online, via nettsiden eroakirkosta.fi (som Fritanke.no tidligere har omtalt her), og i løpet av noen få uker hadde nær 40 000 meldt seg ut via nettsiden.

Finland har sett flere angrep på homofiles rettigheter i senere tid. I sommer ble Prideparaden i Helsingfors angrepet med tåregass, og kort tid etter fikk SETA i Helsingfors, det finske svaret på LLH, sine vinduer knust og tilsølt med hakekors. Kirkeutmeldingene var proposjonelt størst i enkelte menigheter i Helsingfors.

Trenden er utmelding

Kirkeforskeren Palmu mener likevel at utmeldingene ikke i første rekke er et spørsmål om toleranse og intoleranse, men om tidens gang.

- Ifølge våre tall har det helt siden 1970-tallet vært 18-24-åringer som utgjør den største gruppen av borgere som melder seg ut.

Han framhever at mens man tidligere snakket om at medlemmer ble fremmedgjorte i forhold til det religiøse livet, vil et riktigere uttrykk være at kirken ikke oppleves som tilstrekkelig betydningsfull på det personlige planet.

- Derfor har også protestutmeldingene, det at kirken i noen spørsmål oppleves som for konservativ eller liberal, økt. Dessuten rekker det for en liten del av medlemmene med en hvilken som helst impuls for å forlate kirken, mener Palmu.

Også høye innmeldingstall

Samtidig er antall innmeldte i kirken også rekordhøyt, med 13 816 aktive innmeldinger. Omkring halvparten av disse er blitt medlemmer via kirkens nye nettjeneste blimedlemikyrkan.fi, hvor man melder sin interesse for medlemskap og siden blir kontaktet for å bli medlem på riktig vis.

Det endelige tallet for utmeldinger i 2010 fastlegges i februar, og vil endres noe. Antall utmeldte vil for eksempel øke med omkring 2000 personer.

Den evangelisk-lutherske kirken i Finland er ikke statskirke, men har lignende bånd til staten som Svenska kyrkan - den er regulert gjennom egen kirkelov og medlemsavgiften tas inn over skatteseddelen. Ved årsskiftet var 78,1 prosent av den finske befolkningen medlemmer i kirken.

Fortsatt høye utmeldingstall i Sverige

Også i Sverige er det mange utmeldte pr år. Helt siden stat og kirke fikk løsere bånd i 2000 og man sparte skatt ved ikke å være medlem, har antall utmeldte ligget stabilt på over 50 000 i året. Toppåret var 2004 med over 79 000 utmeldte, ifølge kirkens egne tall. I 2010 var 58 148 som meldte seg ut. Aktive innmeldinger (dvs ikke barnedåp) var 5 955.

I Norge var 2009 et toppår med omkring 50 prosents økning av utmeldte i forhold til året før, 10 800 meldte seg ut. I tillegg meldte i underkant av 1 800 seg inn, noe som var nesten dobbelt så mye som året før. Her skyldtes økningene opprydningen i medlemsregistrene i forbindelse med Kirkevalget i 2009.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse