Fri Tankes første redaktør, Barbro Sveen, døde i begynnelsen av desember. På bildet er den første utgaven av Fri Tanke hun var redaktør for. FOTO: privat

Barbro Sveen til minne

Som Fri Tankes første redaktør skapte Barbro Sveen varig soliditet for medlemsbladet.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Den første redaktøren av Fri Tanke, Barbro Sveen, døde 4. desember, nesten 75 år gammel.

Barbro kom til Humanismens Hus fra en redaktørstilling i fagbevegelsen, der hun i flere år redigerte sosionomenes fagblad. Hun fikk en krevende utfordring den gang Human-Etisk Forbund på midten på 1990-tallet la om sin informasjonsstrategi og etablerte medlemsbladet Fri Tanke, stiftet Humanist forlag og fortsatte å utgi tidsskriftet Humanist i ny drakt.

Som redaktør av Fri Tanke mestret hun sin del av denne utfordringen med glans og skapte varig soliditet for medlemsbladet.

Ved siden av sin journalistbakgrunn hadde Barbro en magistergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hun var en ekte «göteborgare» som elsket sin hjemby, og hun besøkte den ofte. Men selv om hun livet ut snakket svensk, skrev hun feilfritt norsk og hadde dyp innsikt i norske samfunnsforhold.

Barbro bidro på flere områder i forbundets arbeid. Sammen med Bente Sandvig redigerte hun konfirmasjonsboka «På egne bein», som humanistiske konfirmanter hadde glede av gjennom mange år. Hun deltok aktivt i dialogarbeidet vi hadde med andre livssynssamfunn og bidro spesielt i Human-Etisk Forbunds innsats i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Barbro hadde mange interesser. Én av hennes store lidenskaper var soppsanking, og hun overrasket gjerne kolleger og venner med å gi oss tørka sopp i gave.

Overalt der hun ferdedes var Barbro et menneske som alle ble glade i. Hun bidro alltid til et godt arbeidsmiljø ved å snakke opp menneskene rundt seg.

Våre tanker går til den nærmeste familie som har mistet en kjær kone og en nærværende mor og mormor.

Lars Gunnar Lingås, generalsekretær i Human-Etisk Forbund fra 1993-1997

Siste nytt i Kommentar

Født sånn for å bli sånn. Om epigenetikk og geitekillinger

VITENSKAPSKOMMENTAR: Erik Tunstad ser nærmere på den ofte misforståtte epigenetikken – vitenskapen om hvordan arvestoffet kan uttrykkes på ulike måter.

Trøstesløse drømmer om evig liv forsurer tilværelsen

FILOSOFISKE REFLEKSJONER: Opp gjennom tidene har vi mennesker stort sett forholdt oss til døden ved å benekte den. Problemet med dagens sekulære benektelsesstrategier er at de ikke fungerer så godt i lengden.

Mansons siste manipulasjon

Selv etter sin død skaper Charles Manson bølger og konflikter. Hva gjør at en mann som ble dømt som massemorder for nesten et halvt århundre siden fortsatt lever i popkulturen? Audhild Skoglund har noen teorier.

 
Folkelig og inkluderende, men lite troverdig

TV-ANMELDELSE: – Serien er tidvis morsom, men er laget av og for skeptiske ateister, skriver Haakon Gunleiksrud om den tredje sesongen av NRK-serien På tro og Are.

Bok: Identitetspolitikk og manglende selvransakelse

Mahmoud Farahmand ser nærmere på Bushra Ishaqs bok Hvem snakker for oss? Han er ikke begeistret.

Var drapsmannen fra Texas en radikal ateist som hatet kristne?

FAKTASJEKK: Avisa Korsets seier er svært tydelig på hva massemorderen følte og mente. Men stemmer det?