– I Human-Etisk Forbund får ingen bli vigsler uten å ha vært gjennom to helgekurs og en eksamen. Det er grunn til at vi er så nøye på opplæringen, understreker Tale Pleym. FOTO: Even Gran

Seremonisjef i HEF om kommunal vigsel:

Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.12.2017 kl 16:35

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kommunepolitikerne i Trondheim Ottar Michelsen (SV) og Geirmund Lykke (KrF) gleder seg til å bli vigslere. Se gårsdagens innslag på NRK. FOTO: Skjermbilde fra NRK

Faktaboks

OPPLÆRING FOR VIGSLERE I HUMAN-ETISK FORBUND

Her er noen av punktene vigslere i forbundet må gjennom. Opplæringen går over to helger og avsluttes med en eksamen.

  • Om HEFs vigselsarbeid
  • Om sjangeren seremoni
  • Om vigselsseremoniens særpreg
  • Om det spesielt humanistiske
  • Hvordan skape en relasjon og samtale med paret
  • Planlegge en seremoni
  • Eksponering av hovedpersonene
  • Generelle betraktninger om det å gifte seg
  • Humanistiske verdier og verdier som bør og kan nevnes i løpet av talen
  • Taleskriving, gruppearbeid + plenum + videoopptak
  • Innføring i den sentrale lovgivingen ved vigsler
  • Vigselserklæring/vigselsformular
  • Forholdet mellom den personlig rettede talen og vigselsformularet
  • Humanisme som livssyn
  • Seremoniens kjøreplan
  • Trekantsamarbeidet mellom HEF, vigsleren og paret
  • Kontrakt for Humanistisk vigsel
  • Kulturlista
  • Stemmebruk, opptreden, påkledning
  • Hvordan mestre nervøsitet

Borgerlig vigsel har inntil nå foregått på tinghuset eller hos sorenskriveren, av folk med juridisk utdannelse. Fra nyttår er det slutt på det. Da skal kommunene ta over. Den nye loven gir ordfører og varaordfører automatisk vigselsrett. Kommunene kan i tillegg utnevne flere vigslere blant de folkevalgte og/eller administrativt ansatte.

Konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym, reagerer på at staten ikke stiller noen kompetansekrav til det å bli kommunal vigsler. Er du ordfører eller varaordfører har du vigselsrett uansett, samme hvor lite du kan eller hvor lite egnet du er.

Det var ingen som ba om ordet da saken ble behandlet i Stortinget den 12. juni. Opplæring av vigslere anses uten problematisering for å være en kommunal oppgave i stortingsproposisjonen (s. 22).

Dette synes Pleym er useriøst.

– Her i Human-Etisk Forbund får ingen bli vigslere uten å ha vært gjennom to helgekurs og en eksamen. For å bli kommunal vigsler kreves det ingenting annet enn å ha et politisk verv. Kommunen kan også fritt utnevne mange flere vigslere uten å stille noen kompetansekrav, sier hun.

Frykter rot og uprofesjonalitet

Pleym tviler ikke på at mange kommuner kommer til å lære opp vigslere og kvalitetssikre godt på egen hånd, men tror ikke kvaliteten blir like god over alt.

– Når staten ikke stiller noen formelle kompetansekrav, er jeg redd mange kommuner vil ta for lett på opplæringen. Det vil føre til at kvaliteten på det borgerlige vigselstilbudet totalt sett vil svekkes. Folk som skal gifte seg har forventninger. Min spådom er at mange brudepar vil få en dårligere opplevelse enn nødvendig på grunn av av rot og uprofesjonalitet i kommunene. Det kan bare hindres hvis staten går inn med tydelige kompetansekrav, sier hun.

Tale Pleym minner om at vigsel er en alvorlig, offisiell handling med juridiske implikasjoner. Det handler om mye mer enn å gå inn og lese et vigselsformular.

– Hvordan skal kommunene løse det hvis brudeparet ønsker seg kulturelle innslag? Eller hvis de ønsker å gjennomføre vielsen utendørs eller et annet sted enn på rådhuset? Hvem skal håndtere det? Skal vigsleren inn på forhånd og avtale dette, eller skal noen andre gjøre det? I tillegg må man trene på å håndtere avvik. Hva skal vigsleren for eksempel gjøre hvis en av de som skal gifte seg møter opp beruset, eller hvis vigsleren får mistanke om at det er tvang inne i bildet? spør hun.

Et annet poeng er at den nye loven kun oppnevner politikere som vigslere, nemlig ordfører og varaordfører.

– I praksis vil dette være det eneste tilbudet i mange kommuner. Jeg synes det er merkelig at loven ikke også tildeler automatisk vigselsrett til personer i en nøytral rolle, som for eksempel rådmannen. Hvis man ikke er religiøs, er det kanskje ikke greit å bli viet av en Krf-ordfører, sier hun.

Se bildet større

Oslo kommune har allerede pulisert en oppskrift på hvordan du kan få giftet deg i Munchrommet på Rådhuset.

– Veien blir litt til mens vi går

Det finnes ingen oversikt over hvordan dette håndteres i kommunene, men en rask ringerunde til landets største kommuner viser at de jobber med å kvalitetssikre vigslerne sine.

I Oslo forteller rådhusforvalter Mari Jansen at alle som er utnevnt til vigslere i hovedstaten har blitt vurdert for egnethet før de ble utnevnt, og at de også har fått opplæring blant annet ved å samtale med folk som fram til nå har stått for borgerlig vigsel på tinghuset.

Toril Sværen Hesjedal fra Bystyrets kontor i Bergen kommune forteller at deres vigslere på samme måte som i Oslo skal læres opp av de som har stått for dette i tingretten.

– Vil vigsleren involveres i planleggingen av vigselen på noen måte?

– Vi har en åpning for at seremonien kan tilpasses til den enkelte, men hvordan dette skal løses konkret er det ikke bestemt noe om. Vi er fortsatt tidlig i prosessen og veien blir litt til mens vi går, sier hun.

I Trondheim har hele Formannsskapet vært med på øving i vigsel og fått opplæring. En reportasje fra seansen ble vist på NRK Dagsrevyen i går kveld.

– Vi gjør det til en flott seremoni som brudeparet tar med seg resten av livet, sier Kristin Leinum fra Bystyresekretariatet i Trondheim til NRK. Vi får også vite at det er mulig å gifte seg utendørs i trønderhovedstaden, for eksempel under Lykkens portal, et steinkast unna Rådhuset.

– Vi er vant til å ta ting på strak arm

Men det var tre store byer. Hva med de små kommunene? Hvordan vil de løse den nye oppgaven?

Arnstein Eek er assisterende rådmann i Utsira kommune, som med sine rundt 200 innbyggere er Norges minste. Han sier til Fritanke.no at det ligger et forslag inne til politisk behandling om at rådmannen og han selv skal bli vigslere, i tillegg til ordfører og varaordfører som er vigslere etter loven.

Når det gjelder opplæring, venter Utsira på at tingretten skal ta et initiativ for å lære dem opp.

– Hvis vi ikke hører noe fra dem, kommer vil til å ta kontakt. Vi må jo finne ut hvordan denne oppgaven skal løses. Men uansett er vi vant til å ta ting på strak arm her ute, så dette skal vi få til, sier Arnstein Eek.

Tom Kristian Thorsen er ordfører i Modalen i Sogn og Fjordane som er Norges nest minste kommune med 383 innbyggere. Han sier at de vil vedta et reglement for det kommunale vigselstilbudet, og at rådmann og assisterende rådmann trolig vil bli vigslere i tillegg til han selv og varaordføreren.

Opplæringen vil de løse internt.

– Det er ansatte i administrasjonen som har vært i Bergen på kurs. De vil lære opp oss som er utnevnt til vigslere, forteller han.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse