ANNONSE
Annonse

Dette er programmet for kirkens skolesamlinger i Voss kommune som har blitt delt ut til foreldre.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.12.2017 kl 17:29

Det har vært bråk rundt skolegudstjenestene i Voss i flere år. I fjor sa alle rektorene i kommunen nei til skolegudstjenester før jul. Det førte til store protester fra kirken og lokalsamfunnet.

Kirken og rektorene gikk inn i en forhandling om hvordan dette skulle løses. Resultatet ble en «julesamling» som skulle inneholde både bønn, trosbekjennelse, lesing av juleevangeliet og velsignelse.

Kirken gikk ut og sa at opplegget er obligatorisk for alle elever, som en del av KRLE-faget. Human-Etisk Forbund gikk ut med hard kritikk av opplegget og slo fast at det er klart forkynnende, og at det dermed måtte være full fritaksrett med krav om et likeverdig alternativ.

Voss-rektor Camilla Fines Aronsen bekreftet senere at det er fritaksrett selv om kirken hadde sagt at samlingen er obligatorisk.

– De elevene som ikke blir med i kirken, vil bli undervist om samme tema (KRLE-fagets læringsmål om kristne juletradisjoner) på skolen istedenfor i kirken, skrev hun i en sms til Fritanke.no og viste til Opplæringsloven.

Samme opplegg som i fjor, bare flere salmer

I januar ble ordningen evaluert. Ifølge den kristne avisa Dagen, slår prost Arild Hellesøy fast at de fikk sterke og gode tilbakemeldinger både fra skoler, lærere, barna og kirken.

Evalueringen førte bare til små endringer i julesamlingene, skal vi tro prosten. I fjor var for eksempel noen av sangene hentet fra barneprogram på NRK, mens kirken i år isteden holder seg «innenfor salmetradisjonen». Prost Hellesøy uttaler til Dagen at barna heller kan synge sanger fra NRK-programmer på skolen.

Kommunalsjef for oppvekst i Voss kommune, Else Berit Kyte, understreker overfor Dagen at samlingene er obligatoriske for elevene, og at det ikke er samme fritaksordning som med julegudstjenester. Det går likevel an å reservere seg siden samlingen finner sted i kirken, kan vi lese. Hun informerer om at det er langt færre som reserverer seg enn tidligere.

– Dette er en fordekt gudstjeneste

Fritanke.no har fått oversendt opplegget for årets obligatoriske kirkejulesamling på Voss. Her kan vi lese at det skal være høytlesing av juleevangeliet, synging av en rekke salmer, trosbekjennelse og velsignelse. Det skal også tennes adventslys, og da skal det også synges. Ikke Inger Hagerups kjente adventsvers, men «salmebokversjonen» står det spesifisert.

Irene Furesund er forelder på en av skolene på Voss. Hun er oppgitt over hvordan dette har utviklet seg.

– I fjor trodde vi dette endelig skulle komme i orden da rektorene sa nei til skolegudstjenester før jul. Men så ble de tvunget til å gå med på dette opplegget.

– Mener du rektorene har sviktet i saken?

– Ja, det mener jeg, men de hadde vel ikke en sjanse da det ble en nasjonal sak, som det ble i fjor, med mye følelser, der både statsministeren, kunnskapsministeren og Krf-lederen engasjerte seg og tok i bruk store ord om hvor viktig kirken er for «kulturen vår» og slikt, sier hun.

Furesund mener «julesamlingen» til kirken på Voss ikke er stort annet enn en fordekt gudstjeneste.

– Ja, selvsagt er det det. Bare se på programmet. En av skolene her i kommunen har til og med valgt å kalle det skolegudstjeneste i ukeplanen.

Hun ser hele opplegget som et knep for å få flest mulig elever i kirken.

– Slik sett er det jo vellykket for dem. Opplegget har ført til at skoler som ikke tidligere har hatt skolegudstjeneste, har blitt med nå. Det er flere elever som kommer til kirken nå enn før. Presset kirken la på rektorene virkelig betalt seg for dem, sier Furesund.

Nederst på årets invitasjon står det at «alle elevaktiviteter er frivillige», samtidig som det også står i programmet at «elever i 2. klasse synger». Furesund lurer på hvordan det skal foregå.

– Vil det si at hver enkelt elev som skal fremføre noe i kirken er spurt? Hvor lett er det for Ola på sju år å si at han ikke vil fremføre noe i kirken når læreren hans ber om det? Hvordan skal han skjønne at dette er frivillig? Hvordan er det for den ene eleven som ikke skal være med, men som må øve på en fremførelse man ikke skal delta på? spør hun.

– Ikke alle i kirken er like flinke til å holde avstand

Camilla Fines Aronsen var rektor på Voss ungdomsskole da debatten gikk i fjor. Hun avviser at de som rektorer ble presset til å gå med på en avtale de egentlig ikke ønsket.

– Vi ble ikke presset til noe. Jeg synes vi landet på et godt kompromiss, men samtidig har jeg stor forståelse for de som mener dette kan bli forkynnende i praksis. Det har mye å si hvordan man gjennomfører et slikt opplegg, og det er opplagt at noen av de kirkeansatte er flinkere til å holde den tilstrekkelige avstanden til stoffet enn andre, sier hun til Fritanke.no.

Fines Aronsen er ikke lenger rektor på Voss. Hun ønsker ikke å uttale seg om årets opplegg.

Kirken: – Vi holder avstand og setter det i kontekst

Kateket i kirken på Voss, Rønnaug Skjeldal, understreker overfor Fritanke.no at ingenting av det som skjer i kirken under julesamlingene er forkynnende. Hun er blant de som leder samlingene fra kirkens side.

– Men dere har jo med både bønn, salmesang, velsignelse og trosbekjennelse?

– Ja, men det har mye å si i hvilken kontekst det blir presentert. Når vi kommer til punktet med bønnen Fader vår for eksempel, så sier jeg at dette er en bønn som alle kristne kirkesamfunn har til felles, og så leser jeg den opp. Ingen oppfordres til å delta.

Det samme gjelder også trosbekjennelsen, juleevangeliet, salmene og velsignelsen, får vi høre.

– Da forteller jeg hva elevene skal få høre, og så leser jeg opp teksten. Salmene er det noen ganger utvalgte elever som synger. Jeg vet ikke hvordan skolene velger ut disse. De andre elevene kan selvsagt delta hvis de vil, men det er opp til dem. I praksis er det for det meste elever fra ungdomsskolen som deltar litt, mens elevene på barneskolen er ganske stille, forteller hun.

– Hva tenker du om de som mener dette er snikforkynnelse i skolens regi?

– Jeg skjønner at dette kan være vanskelig hvis man er oppvokst med en religion man ikke ønsker å bli assosiert med. Samtidig tenker jeg at hvis jeg bodde i et land med en annen religion, så ville jeg gjerne lære litt mer om den. Det er er vanskelig for meg å forstå hvorfor dette er skadelig på noen måte. Jeg skjønner at skolen i et flerkulturelt samfunn ikke kan drive forkynnelse for en religion, men jeg mener altså ikke at dette er forkynnelse. Dette er opplæring. Vi er veldig bevisste på å holde den tilstrekkelige avstanden til stoffet, poengterer hun.

– Er alle fra kirken like bevisste på dette skillet?

– Ja, det er mitt inntrykk. Vi har snakket mye om det og vi er veldig enige om at vi må ha denne avstanden. De som ønsker seg noe mer får heller komme tilbake under en virkelig gudstjeneste, sier kateket Rønnaug Skjeldal.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.