Er homøopatenes sukkerpiller i ferd med å gå i fjorden på grunn av skepsis? Daglig leder i Norges Naturmiddelsentral og homøopat Torleiv Idsøe Holst melder om dramatisk nedgang. FOTO: Maxpixel + Pixabay + Even Gran

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2017 kl 13:18

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Torleiv Idsøe Holst melder om en dramatisk lavere omsetning for norske homøopater i dag enn for noen år siden.

– Det er mye mer skepsis i befolkningen. Skeptikere, Human-Etisk Forbund og andre har vært flinke til å spre sin smale, naive og religiøse tiltro til forskning og vitenskap, sier han.

I 2015 advarte daglig leder i Norges Naturmedisinsentral, Torleiv Idsøe Holst, om at «Homøopatpiller kan forsvinne fra markedet i 2017».

Årsaken var et nytt krav om at alle homøopatiske midler må registreres mot et gebyr på 4000 kroner pr. middel, noe Idsøe Holst mente ville føre til at utenlandske produsenter av homøopatiske midler ville gi opp Norge som marked. Både fordi det ville bli veldig dyrt, men også fordi det ville bli veldig mye arbeid.

Nå begynner vi å nærme oss slutten på 2017, og Idsøe Holst kan fortelle at det ikke gikk like ille som han fryktet.

– Vi greide heldigvis å få gjennomslag for å redusere gebyret til 1000 kroner, samt at staten gikk med på å forenkle registreringskravene. I tillegg kontaktet Legemiddelverket flere produsenter fra Europa og oppfordret dem til å søke. Men utvalget av homøopatiske midler er dramatisk redusert, så vi kan trygt si at spådommen min ble oppfylt likevel, sier han.

– Hvor mange færre homøopatiske midler er tilgjengelig i dag sammenlignet med før?

– Det er vanskelig å si, men jeg vil anslå at rundt tjue prosent av midlene er borte fra markedet.

– Hva kjennetegner de som har blitt borte?

– Dette er nok for det meste de som er litt spesielle og som det ikke er så mye etterspørsel etter. Da blir det ikke bryet verdt for produsentene å registrere dem.

Sammenligner Norge med Nord-Korea

Idsøe Holst forteller at han ofte får henvendelser fra fortvilte pasienter som ikke får tak i de homøopatmidlene de ønsker. Han går til hardt angrep på statens politikk.

– Det er helt tragisk. Jeg vet ikke hva vi skal kalle et land som nekter folk å bruke dette, men man må nesten spørre seg om vi bor i Nord-Korea. Hvorfor setter staten seg over individets frie valg på denne måten? Det er ingen som hevder at dette er farlig. Dette er overformynderi og maktmisbruk. Jeg kan dessverre ikke konkludere annerledes, sier han.

Det nye kravet om registrering av homøopatiske midler skyldes et EU-direktiv som alle land må forholde seg til. Forholdene er likevel strengere i Norge enn mange andre steder fordi det er forbudt for privatpersoner å importere, samt at mange andre land har ordninger med apoteker som produserer homøopatiske midler. Dette finnes ikke i Norge, forteller Idsøe Holst.

I tillegg er det forbudt å fremme effektpåstander som ikke er vitenskapelig dokumentert i Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land.

Mener skeptikere har lykkes i å spre negative holdninger

Torleiv Idsøe Holst kan melde om generelt dårlige tider for homøopatien i Norge. Han forteller at hele homøopati-bransjen har en dramatisk lavere omsetning i dag enn for noen år siden.

Han nøler ikke med å plassere skylda der han mener den hører hjemme.

– Problemene med å skaffe midler har litt å si, men nedgangen skyldes også mye mer skepsis i befolkningen mot homøopati. Skeptikere, Human-Etisk Forbund og andre har vært flinke til å spre sin smale, naive og religiøse tiltro til forskning og vitenskap. Det er helt ufattelig at noen som sier de er liberale kan holde på slik. Helt utrolig! utbryter han.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse