ANNONSE
Annonse

Siste utgave av månedsavisa Ny Tid inneholder konspirasjonsteori-artikler om blant annet 11. september og Barcelona-terroren tidligere i år. Foto: John Færseth

Konspirasjonsteorifest i tidligere SV-avis

Ny Tids avskjed med mainstream-virkeligheten

Månedens utgave av Ny Tid ser ut til å være et temanummer om konspirasjoner. Dette har nok skadet avisens omdømme alvorlig. Men vil det nødvendigvis ødelegge omsetningen?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.09.2017 kl 16:39

Det første jeg så da jeg sjekket facebookfeeden på mobilen i morges, var Ny Tids oppslag om terrorhandlingene 11. september 2001. Artikkelen gjengav en rekke gamle og velkjente påstander. Varmen fra brannen som oppstod var ikke nok til å smelte stål, og det finnes ingen forklaring på hvordan Bygning nr 7 kunne falle – altså må det ha blitt brukt sprengstoff i tillegg til eller i stedet for de to kaprede flyene.

Det er ikke plass her til å imøtegå alt dette utover at det aldri har blitt hevdet at stålbjelkene som holdt tvillingtårnene oppe smeltet, bare at de ble varmet opp nok til å miste bæreevnen. Mens Bygning nr 7 ganske riktig ikke ble truffet av fly, skapte tvillingtårnenes fall en jordskjelveffekt som sammen med en rekke branner og fragmenter fra hovedtårnene var mer enn nok til å få også denne til å kollapse.

En salve mot «den nye positivismen»

Utover dagen ble jeg flere ganger sittende og hoppe i stolen ettersom den ene etter den andre artikkelen fra den dagsferske månedsutgaven tikket inn. I en kommentarartikkel angriper fredsforsker Ola Tunander selve begrepet konspirasjonsteoriker som en måte å stemple dissidenter på. For så å gjenta en rekke påstander han har kommet med tidligere, som at de bosniske muslimene selv bombarderte Sarajevo i 1994 og at de antatt sovjetiske ubåtene i svensk skjærgård på 80-tallet i virkeligheten var amerikanske.

Det mest rystende er imidlertid artikkelen Terror med ufint etterspill. Her spekuleres det om terrorhandlingene i Barcelona for litt over to uker siden kan ha vært orkestrert av den spanske regjeringen for å svartmale lokale myndigheter og dermed svekke den katalonske selvstendighetsbevegelsen.

Det er vanskelig å ikke se dette nummeret av Ny Tid som en eneste stor salve mot det redaktør Truls Lie kaller «den nye positivismen», det å avvise påstander bare fordi de ikke kan dokumenteres. Særlig er han kritisk til nettstedet Faktisk.no, som han mener skråsikkert gir seg til å stemple nyhetsartikler som sanne eller usanne.

De onde myndighetene

En ting er at dette i praksis er å sidestille moderne overtro med allment akseptert kunnskap. Noe ganske annet er at hele tre artikler i avisen tar utgangspunkt i at myndigheter i en rekke vestlige demokratier jevnlig dreper sine egne borgere dersom det gavner deres egne politiske mål. Et utgangspunkt som betyr at det ikke lenger vil være sjokkerende om Ny Tid velger å trykke en artikkel om hvordan Jens Stoltenberg beordret drapene på Utøya for å vinne kommunevalget senere på høsten.

Så til de mulige konsekvensene for avisen. Ny Tid distribueres i dag som vedlegg til Klassekampen, som nå vurderer å droppe avisa. Hvis så skjer, vil avisen bli avhengig av løssalg og abonnenter.

På kort sikt er ikke dette nødvendigvis noen dårlig idé for Ny Tid. Konspirasjonsstoffet er klassisk clickbait som er veldig billig å produsere og blir delt av mange. Og antagelig har Ny Tid fått mer oppmerksomhet – og tasteklikk – i løpet av i dag enn de har fått på lenge. Det er nok heller ikke få som har fått pirret nysgjerrigheten nok til å løpe i kiosken for å sikre seg et eksemplar. Foreløpig er det derfor Ny Tid som ler sist og best.

Omdømmeskade

På den andre siden er det vanskelig å tro at dette ikke vil skade avisens omdømme på allerede kort sikt, spesielt når avisen på toppen av alt har satt feil byline på Barcelona-artikkelen, slik at Morgenbladets journalist Emma Tollersrud fremstår som forfatter.

Samtidig er det ikke helt utenkelig at dette vil gi Ny Tid oppslutning hos et annet lesersegment, nemlig dem som liker å betrakte seg som systemskeptiske uten å gå så langt som til å snakke om utenomjordiske vesener eller chemtrails. Flere nye medier henvender seg helt eller delvis til dette leser-segmentet, ofte med et verdensbilde som blander forestillinger man tidligere forbandt med ytre venstre og ytre høyre, når for eksempel antiamerikanisme og EU-motstand blandes med påstander om at skjulte eliter står bak «masseinnvandring» for å bryte ned nasjonalstatene. I dette segmentet står mainstreammedia svakt, og mange vil nok derfor omfavne dette «modige» grepet.

Konspirasjons-segmentet

Det er vanskelig å si noe særlig om hvor stort dette segmentet er, ettersom det foreløpig ikke er gjort noen skikkelig undersøkelse her til lands. Men om vi tar utgangspunkt i antall medlemmer i de største konspirasjonsgruppene på Facebook kan vi regne med at det minst dreier seg om rundt 5000 personer, et tall som tilfeldigvis (?) også tilsvarer dem som stemte på de konspiratoriske småpartiene Alliansen og Norgespartiet ved stortingsvalget. Altså et ikke helt ubetydelig segment, selv om det er usikkert hvor mange av disse som faktisk kjøper mainstreamaviser.

Uansett er dette i praksis Ny Tids avskjedsbrev til mainstreamvirkeligheten. Med tanke på avisens lange historie som organ for venstresiden, er det en trist avskjed.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.