Den anslåtte verdien på Opplysningsvesenets fond ble i 2014 nedskrevet fra nær åtte milliarder til rundt 3,5 milliarder. På bildet: Vestby prestegård. FOTO: Wikimedia commons @ Jan-Tore Egge + Fritanke.no

Reduserte verdien på kirkefond med fire milliarder

En ny beregningsmåte har mer enn halvert verdien av Opplysningsvesenets fond.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.05.2017 kl 10:35

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Ole-Wilhelm Meyer, direktør i Opplysningsvesenets fond, understreker at den nye verdivurderingen er gjort på en faglig, objektiv og forsvarlig måte, uten politiske ønsker i noen retning. FOTO: OVF

Se bildet større

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, skulle gjerne ha sett en uavhengig gjennomgang av dette, og ikke bare en gjennomgang fra OVF selv og folk de har betalt. FOTO: Human-Etisk Forbund

Opplysningsvesenets fond er en av Norges største grunneiere. Avkastningen av fondet skal ifølge norsk lov gå til Den norske kirke. I lang tid har verdien av fondet vært anslått å være mellom sju og åtte milliarder kroner. Nå er den samlede verdien anslått til 3,5 milliarder kroner.

I 2014 begynte de å beregne verdien på fondet på en ny måte.

– Da jeg begynte som direktør i Opplysningsvesenets fond i 2013 stusset jeg på hva som lå til grunn for denne verdivurderingen. Det viste seg at verdivurderingen var basert på hva man antok at man ville få for eiendommene og andre aktiva hvis disse ble solgt i det åpne markedet, sier Ole-Wilhelm Meyer, direktør i Opplysningsvesenets fond, til Fritanke.no.

Han forteller at det ikke var tatt hensyn til de lovmessige forpliktelsene som fondet er underlagt. Derfor ble det satt i gang et arbeid for å finne er en mer korrekt og realistisk vurdering av totalverdien.

– Mange av de eiendommene som var oppført med en antatt salgsverdi, er i praksis ikke salgbare i det åpne markedet. Eller det er så sterke lovmessige begrensninger at markedsverdien blir sterkt redusert, sier han.

Ett eksempel er fondets mange presteboliger, som tidligere hadde blitt verdsatt ut fra antatt salgspris.

Muligheten til å selge disse presteboligene er sterkt begrenset, heter det i årsmeldingen til Opplysningsvesenets fond fra 2014. Mange av presteboligene er også definert som kulturminner, hvor fondet har et ansvar for vern og vedlikehold.

Omfattende bistand fra Ernst & Young

Heller enn å basere seg på det som kan være en urealistisk salgsverdi, gikk fondet over til å beregne verdien på fondet med utgangspunkt i netto kontantstrømmer.

Dette er et vanlig og anerkjent økonomisk prinsipp. Det innebærer i praksis at man analyserer hvilke nettoinntekter man har på eiendommene og kapitalbeholdningen og anslår en verdi ut fra det, uten å legge til grunn av eiendommene skal selges. For eksempel vil verdien av en eiendom beregnes ut fra hva den gir i leieinntekter eller festeavgift, minus det man må bruke på vedlikehold.

Det nye prinsippet innebar også at fondet begynte å trekke fra utgiftene de hadde på eiendommene.

– Det er kanskje dette som i størst grad har ført til verdien på fondet har blitt redusert, forklarer Meyer.

Opplysningsvesenets fond leide inn revisjonsselskapet Ernst & Young for å gjøre mye av jobben.

HEFs økonomisjef tar verdifastsettelsen med en klype salt

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, synes det høres fornuftig ut å legge kontantstrømmen til grunn for verdifastsettelsen, men er samtidig overrasket over at verdien på fondet er mer enn halvert.

– Det er svært overraskende at de kommer ut med en så lav verdi når de har en overvekt av fast eiendom i porteføljen og prisene faktisk har økt i mellomtiden, sier han til Fritanke.no.

Masst velger å ta verdifastsettelsen med en klype salt.

– Noe av det de har gjort er nok riktig. Den opprinnelige verdifastsettelsen var sikkert for høy, men nå ser det ut til at de har havnet i den andre grøfta. Jeg skulle gjerne ha sett en uavhengig gjennomgang av dette, og ikke bare en gjennomgang av OVF selv og folk de har betalt. Slike verdifastsettelser er ikke en eksakt vitenskap. Det er veldig skjønnsbasert. Det er stor mulighet for å påvirke sluttresultatet for noen som skulle ha ønsker i den ene eller andre retningen, sier han.

Masst mener OVF og Den norske kirke har en viss egeninteresse i å redusere verdien på fondet.

– Når man ønsker mer penger av staten, er det ikke så lurt å blåse opp hvor mye penger man faktisk har, så jeg stiller meg litt tvilende til om dette kan være riktig, sier han.

Se bildet større

Slik ble fondets verdier nedjustert fra 2013 til 2014. FOTO: Fra OVFs årsrapport 2014

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse