Oslo katolske bispedømme vant ikke gjennom i sitt krav om at de må få offentlig støtte for medlemmer som ikke frivillig har meldt seg inn i Norge. FOTO: Wikimedia commons @ Jan-Erik Løken

Oslo katolske bispedømme tapte mot staten

Staten frifinnes etter søksmålet fra Oslo katolske bispedømme om tilbakebetaling av 40 millioner kroner i statsstøtte i medlemsrotsaken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2017 kl 14:23

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Oslo katolske bispedømme tapte søksmålet mot staten, som har krevd tilbakebetalt 40 millioner kroner i medlemsrotsaken.

– Vi er skuffet over dommen, uttaler bispedømmet.

Bispedømmet må ifølge dommen fra Oslo tingrett også betale statens sakskostnader på 421.000 kroner, skriver Vårt Land.

Oslo katolske bispedømme stevnet staten da Kulturdepartementet opprettholdt kravet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Pengene hadde de fått for medlemmer som ikke hadde meldt seg inn selv i det norske trossamfunnet som Oslo katolske bispedømme formelt er.

Vurderer anke

Dommen slår fast at Oslo katolske bispedømme ikke har rettskrav på at staten etterbetaler støtte for «medlemmer» trossamfunnet ikke visste om per 1. januar i vedkommende år.

Bispedømmet har ikke avgjort om dommen ankes.

– Vi er skuffet over dommen, men tar den til etterretning og skal nå bruke den nærmeste tiden til å lese domspremissene grundig, sier administrativ leder Lisa Wade.

Millionforelegg

Bispedømmet ble i slutten av november ilagt et forelegg på 1 million kroner for medlemsjuks fordi ansatte i perioden fra 2011 til 2014 brukte telefonkatalogen til å finne fram til personer med «katolsk-klingende navn». Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene og oppga dem som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte.

Lisa Wade understreker at bispedømmet ikke gikk til sak mot staten for å forsvare «telefonkatalogmetoden» og at det har beklaget ved gjentatte anledninger.

Straffesak for retten

Bispedømmet mener de ikke har gjort seg skyldige i grovt bedrageri, slik påtalemyndigheten mener, og dermed vil denne saken også havne i retten som en straffesak.

Også økonomisjefen og den daglige lederen i bispedømmet må møte i retten. Saken mot biskop Bernt Eidsvig er henlagt fordi statsadvokaten mener det ikke kan bevises at han hadde kjennskap til det som foregikk under hans ledelse. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse