I morgen skal USAs ateister og ikke-religiøse samles i Washington DC. Sist de gjorde det var i 2012. Foto: Reason Rally

Nesten dobbelt så mange ateister i USA på sju år

I morgen er det Reason Rally, og Pew Research Center presenterer «ti fakta om ateister».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.06.2016 kl 19:10

I morgen, lørdag 4. juni, arrangeres Reason Rally i Washington DC for andre gang. Den første gangen ateister og sekulære samlet seg i hovedstaden, kom det mellom 10 og 20.000. Denne gangen er det ventet langt flere.

Pew Research Center markerer anledningen ved å lansere «ti fakta om ateister».

1 – Dobling i antallet

Antallet ateister i USA nesten doblet seg mellom 2007 og 2014, fra 1,6 prosent av befolkningen i 2007, til 3,1 prosent i 2014. De som kaller seg agnostikere har økt fra 2,4 til fire prosent i samme tidsrom. Til sammen sa sju prosent av befolkningen i 2014 at de enten er ateister eller agnostikere.

Det er omtrent tre ganger så mange som teknisk sett er ateister (9 prosent), enn som velger å kalle seg det (3 prosent).

2 – Overvekt av menn

68 prosent av ateistene er hvite unge menn med høy utdannelse. Gjennomsnittsalderen er 34 år. 78 prosent er hvite og 43 prosent har universitetsutdannelse.

3 – De er liberale

69 prosent knytter seg til det demokratiske partiet, mens 56 prosent ser på seg selv som liberale. Ateistene er sterke tilhengere av likekjønnet ekteskap og retten til selvbestemt abort.

4 – Ikke alle er klar over hva ordet «ateist» betyr

Åtte prosent av de som erklærer seg som ateister, sier de «tror på en Gud eller en universell åndelig tilstedeværelse» til tross for at de sier de er ateister.

5 – Også ateister undrer seg

Over halvparten uttrykker en dyp undring over universet.

6 – De fleste diskuterer ikke religion

Bare ni prosent sier de diskuterer religion med religiøse mennesker minst en gang i uka.

7 – Snur seg til vitenskap, praktisk erfaring og fornuft for hjelp

Bare én prosent snur seg mot religion for hjelp og støtte. 32 prosent søker til vitenskapen for hjelp, men den største gruppa (44%) bruker praktisk erfaring og sunn fornuft.

8 – Ateister er ikke populære blant andre amerikanere

Ateister er omtrent like upopulære som muslimer.

9 – Halvparten i USA vil ikke støtte en president som er ateist

Men stadig flere bryr seg ikke, og synes det hadde vært greit med en ateistisk president.

10 – Nesten halvparten tror ikke ateister kan ha moral

45 prosent i USA mener det å tro på Gud er nødvendig for å ha gode verdier.

Se detaljene her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon