Human-Etisk Forbund ønsker alle en riktig God Jul. Fra venstre: Seremonisjef Lene Mürer, generalsekretær Kristin Mile (som Lucia), styreleder Tom Hedalen og pressesjef Jens Brun-Pedersen. FOTO: Even Gran

Klar tale fra Human-Etisk Forbund:

– Nei, vi har ikke noe imot Lucia og nisseluer

Hvert år kommer påstandene. I år håper Human-Etisk Forbund å stoppe ryktene med et bilde.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.11.2015 kl 15:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Generalsekretær Kristin Mile og styreleder Tom Hedalen forsikrer om at medlemmer i Human-Etisk Forbund er like glade i julen som andre. FOTO: Even Gran

Vi er fortsatt tidlig i årets julesesong, men allerede har sosiale medier eksplodert minst en gang med rykter om at «noen vil nekte oss å feire jul». I år ble det satt ut et falskt rykte på Facebook om at Lucia-feiringen ved en Oslo-skole var avlyst.

Og igjen ble Human-Etisk Forbund trukket inn inn som den store stygge ulven. Nok en gang måtte generalsekretær Kristin Mile forklare at «neida, vi har ingenting imot julefeiring».

Tidligere husker vi oppstusset rundt nisseluenekt i Drammen i 2011 og bråket rundt at Human-Etisk Forbund har laget en liste med kjente og kjære julesanger uten religiøst innhold, eller at Humanist forlag i 2012 ga ut en sangbok med kjente ikke-religiøse julesanger, inkludert en ikke-religiøs versjon av Deilig er jorden.

– Vi feirer tradisjonell norsk jul

Generalsekretær Kristin Mile er litt lei av stadig å bli spurt om hun feirer jul.

– Forutsetningen bak et slikt spørsmål er at man helst bør være kristen for å feire jul. Men jula er jo ikke bare en kristen høytid. Jula er en folkelig feiring og kjær tradisjon vi også føler sterkt for. Selvsagt feirer medlemmer i Human-Etisk Forbund jul. Jeg vil tro vi feirer jul på samme måte som de aller fleste nordmenn, med nisser, juletre, gaver, lys, ribbe, glitter og det hele. En tradisjonell norsk jul med andre ord, sier Mile.

Likevel finnes det et inntrykk ute blant folk som er vanskelig å bli kvitt, nemlig at medlemmer i Human-Etisk Forbund ikke feirer jul, konstaterer hun.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært nødt til å gå ut og forsikre om dette. Derfor tenkte vi å gjøre en ny vri i år. Det er jo gjerne lettere å huske bilder enn ting som blir sagt eller skrevet, så vi håper dette bildet snakker høyere enn ord så langt har maktet:

– Human-Etisk Forbund feirer jul og vi har ingenting imot Lucia-feiring og nisseluer!

Se bildet større

- Jeg vil tro vi feirer jul på samme måte som de aller fleste nordmenn, med nisser, juletre, gaver, lys, ribbe, glitter og det hele. En tradisjonell norsk jul med andre ord, sier dagens Lucia, Kristin Mile. Jens Brun Pedersen skulle gjerne ha hatt med et reinsdyr i bildet. FOTO: Even Gran

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse