– Frp gjør det mye dårligere i en livssynspolitisk test når vi sjekker hele programmet, enn i den livssynspolitiske minitesten som Fritanke.no hadde forrige uke, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Venstre, Rødt, MDG og SV mest enig med HEF

Lars Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund har vurdert partienes livssynspolitikk. Alle partiene har gode saker, men noen av dem er også veldig uenige med forbundet i enkeltspørsmål, sier han.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2013 kl 15:49

– Dette er veldig vanskelig. Human-Etisk Forbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon, så jeg vil ikke begi meg inn på å si noe om hvilke partier som er mest humanistiske. Samtidig er det ingen tvil om at enkelte partier er mer enig med oss i livssynspolitikken enn andre, sier rådgiver for livssyn og livssynspolitikk i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad.

Livssynspolitikken består av en rekke enkeltsaker, hvor partiene har ulike standpunkter. Basert på en gjennomgang av alle partiprogrammene, har Helgestad likevel kommet til en slags konklusjon.

– Venstre, Rødt, MDG og SV er innbyrdes ganske enige i livssynpolitikken. Disse partiene vil, som oss, avvikle statskirkeordningen fullstendig og likestille kristendommen med andre religioner og livssyn. De støtter at staten skal være upartisk når det gjelder religion og livssyn.

KrF, Sp og Frp går derimot i programmene sine inn for at kristendommen og/eller Den norske kirke fortsatt skal ha en særstilling.

– Men KrF og spesielt Frp vil gi mye større frihet til Den norske kirke enn Sp går inn for, sier Helgestad.

Han mener KrF er solide på livssynsfrihet, men at de naturlig nok er for en sterk vektlegging av kristendommen, særlig når det gjelder skolene. Helgestad peker også på et positivt trekk med Senterpartiet, nemlig at de vil sikre økt tilgang til livssynsnøytrale seremonirom.

Høyre og Ap befinner seg livssynspolitisk et sted mellom de to gruppene, i følge Helgestad.

– Høyre sier tydelig i prinsipprogrammet at staten ikke skal ha noen religion. De er også motstandere av blasfemiparagrafen. Samtidig har de programfestet at Den norske kirke skal ha en særstilling i samfunnet, og de presiserer at politikken deres hviler på en «kristen og humanistisk kulturarv», sier han.

Arbeiderpartiets program har ikke et tydelig skille mellom stat og kirke.

– Ap har programfestet at Den norske kirke står i en særstilling i Norge. De har i tillegg vedtatt flere mål for hvordan statskirken skal styres, men Ap skal likevel ha skryt for at de går inn for livssynsnøytrale seremonirom og støtte til dialog mellom livssyn, mener Helgestad.

Venstre, Rødt, MDG eller SV

Så hvilket parti bør en humanist som er opptatt av livssynspolitikk stemme på? Helgestad peker på den første gruppa, men vil ikke kåre noen vinner.

– Hvis noen mener livssynspolitikk er det aller viktigste, bør de vurdere Venstre, Rødt, MDG eller SV. Alle disse partiene er noenlunde enig med Human-Etisk Forbund. Hvilket av dem man bør velge, må nesten styres av andre saker man er opptatt av. Hvis du for eksempel er tilhenger av en borgerlig økonomisk politikk kan Venstre være et godt valg, mens hvis du ønsker mer omfordeling og sterk stat, kan du satse på Rødt eller SV. Og hvis du heller vil være blokkuavhengig, så er kanskje Miljøpartiet De Grønne det riktige valget for deg, sier han.

– Hva tenker du om at Frp kom så høyt på Fritanke.nos minitest i forrige uke, og så lavt nå?

– Det skyldes at dere bare stilte to spørsmål hvor Frp tilfeldigvis er enig med Human-Etisk Forbund, om gravferdsforvaltning og tilhørigordningen. Det er interessant nok, men er dessverre ikke programfestet hos dem. Om vi tar for oss partiprogrammet og undersøker partiet nærmere, er det større avstand. Frp vil ha et skille mellom religion og politikk, men er samtidig tydelige på at den «kristne kulturarven» skal ligge til grunn for samfunnet. Partiet ønsker blant annet at kristendommen skal beholde en særstilling i RLE-faget. De har også programfestet at de er tilhengere av skolegudstjenester, sier Helgestad.

Uklart om regjeringsalternativer

Helgestad synes det er vanskelig å ta stilling til de ulike regjeringsalternativene, på basis av livssynspolitikk.

– En sentrum/høyre-regjering vil nok ønske å stille Den norske kirke friere enn en rødgrønn regjering, men de vil inkludere Krf som erfaringsmessig har stor innflytelse i slike spørsmål. Det vil ikke vil slå heldig ut for den livssynspolitikken Human-Etisk Forbund ønsker seg. De rødgrønne er på sin side dominert av Ap og Sp som begge er mer statskirkevennlige. Samtidig har alle de rødgrønne partiene programfestet å jobbe for flere livssynsnøytrale seremonirom, sier han.

– Hva med en blå-blå-regjering med Høyre og Frp?

– Det uklart om de vil videreføre de rødgrønne bevilgningene til livssynsåpne seremonirom. Politikken de vil føre kommer jo an på styrkeforholdet mellom de to partiene, og om de klarer å få flertall sammen, eller blir avhengige av støtte fra partiene i sentrum, sier Helgestad.

Se Helgestad og HEFs livssynspolitiske gjennomgang av alle partiprogrammene

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon