Utvalgsleder Sturla Stålsett la fram en rapport som går langt i å likestille religioner og livssyn i Norge. Kulturminister Hadia Tajik (t.v.) takket for den 465 sider lange rapporten. Foto: Even Gran

Stålsett-utvalgets rapport lagt fram i dag:

Vil presse trossamfunn til ikke-diskriminering

Et flertall i Stålsett-utvalget vil bruke offentlig støtte for å presse trossamfunn til mer likestilling. I dag ble den omfattende rapporten lagt fram for kulturminister Hadia Tajik.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 14:17

Stålsett-utvalget ble oppnevnt i 2010 for å utrede en helhetlig livssynspolitikk for Norge, etter en lang rekke livssynspolitiske debatter der det etter hvert ble tydelig at Norge ikke har noen gjennomtenkt og helhetlig politikk på dette området.

I dag ble utvalgets rapport lagt fram. Utvalget foreslår politikkendringer på en rekke felt. Mange av grenseoppgangene handler om hvor grensen mellom individets livssynsfrihet og storsamfunnets krav skal trekkes. Et overordnet prinsipp er livssynsåpenhet – at Norge skal være et samfunn som likebehandler religion og livssyn, men der også tros- og livssynsfriheten gis et vidt spillerom.

Mister støtte uten åpning for begge kjønn

Men utvalget strammer også til. I ett av forslagene gjør Sturla Stålsett og hans 14 utvalgsmedlemmer et innhugg i noe som så langt har blitt beskyttet av religionsfriheten.

Utvalget slår fast at «deltakelse i den styringsstrukturen som står ansvarlig overfor staten for forvaltningen av (stats)tilskuddet, må være åpen for personer av begge kjønn».

Det betyr kort sagt at hvis det bare er menn fordeler pengene internt i et trossamfunn, så er det et brudd på forutsetningene for å få tilskudd. I praksis vil det føre til at trossamfunn som ikke involverer begge kjønn i den reelle fordelingen av penger, vil miste støtten.

Nestleder i utvalget, og fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, var blant de sju som stemte imot denne endringen.

– Så vidt jeg forstår menneskerettighetene skal et tros- og livssynssamfunn ha råderett over seg selv. Jeg mener dette forslaget går for langt i å styre det som må være indre anliggender i et tros- og livssynssamfunn. Det er feil å knytte betingelser opp til den offentlige støtten på denne måten, sier Sandvig.

Tiltak mot skadelige trossamfunn

Men Stålsett-utvalget er ute med pekefingeren på andre områder også. De konstaterer at mange trossamfunn står for verdier de anser for å være samfunnsskadelige. Et enstemmig utvalg mener det er riktig å knytte nye vilkår til den offentlige støtten, og dermed presse trossamfunnene til å slutte med det man anser som skadelig.

Problemene som nevnes er diskriminering på grunn av kjønn eller seksuell legning, sterke sanksjoner mot folk som velger å melde seg ut, eller bruk av vold mot barn og problematiske vervemetoder.

Over åtte sider argumenterer utvalget med hvorfor det er nødvendig å bli strengere på denne fronten. De konkluderer med å foreslå lovparagrafer som forbyr tros- og livssynssamfunnene å gi barn oppvekstvilkår som er klart skadelige.

Tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte kan ikke godkjenne eller forsvare vold mot barn i form av fysisk avstraffelse. Utvalget mener videre det bør bli forbudt å oppfordre til eller bifalle «illegitime voldshandlinger» og straffereaksjoner som bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Videre bør det bli forbudt å verve medlemmer ved bruk av tvang, manipulasjon og økonomiske fordeler. Trossamfunnene kan heller ikke krenke retten til privatliv eller hindre utmeldelse, hvis de ønsker å beholde den offentlige støtten.

Bente Sandvig: Ja til hijab i politiet

En av de mest omdiskuterte livssynspolitiske sakene de siste årene, er hvorvidt det skal være tillatt å bære religiøse hodeplagg (hijab, turban o.l.) i politiet eller for dommere. Stålsett-utvalget har landet på at dette bør være tillatt. Kun tre var uenige; Valgerd Svarstad Haugland, Andreas Hompland og Guri Melby.

Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig var ikke blant dem. Hun mener det er diskriminerende å si nei til hijab i politiet.

– For meg er det viktigste at den offentlige rollen ligger i selve uniformen, og ikke hvordan denne ser ut. Norge er menneskerettslig forpliktet til ikke å diskriminere på livssynsmessig grunnlag. For meg har dette vært det viktigste, sier Bente Sandvig til Fritanke.no.

Human-Etisk Forbund er splittet i synet å hijab og andre religiøse hodeplagg i politiet. I 2009 var det en lang debatt om dette i forbundet. Den endte opp med et styrevedtak som sa at forbundet kan leve med begge synspunkt i denne saken, både ja og nei til hijab i politiet.

Ja til bønnerom

Også på et annet omdiskutert emne tar utvalget et kontroversielt standpunkt. Tidligere i år sa Oslo kommune nei til bønnerom på en videregående skole i kommunen, og fikk blant annet støtte fra Human-Etisk Forbund.

Et enstemmig Stålsett-utvalg går en annen vei. De anbefaler skolene å være romslige når det gjelder å legge til rette for praktisk utøvelse av tro og livssyn.

– Utvalget anbefaler en romslighet (...) i forhold til ønske om tilgang til rom for bønn og andre samlinger, heter det på side 181. Tilsvarende formulering gjelder også for høyere utdanning.

- Elever og studenter har utvilsomt rett til å be, men jeg tror ikke det er riktig av skolene å sette av egne rom til dette. Skoler skal være et sted for læring, ikke religiøs aktivitet. Derfor er jeg skeptisk til utvalgets holdning, men jeg vil understreke at vi ikke har behandlet dette i forbundet, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Protest mot «kristen og humanistisk arv» i lovverket

Under pressekonferansen i dag gikk utvalgsleder Sturla Stålsett ut mot statskirkeforlikets formulering i Grunnlovens §2, samt formuleringene i de nye formålsparagrafene i skole og barnehage, som knytter Norges felles verdier opp til «vår kristne og humanistiske arv».

Stålsett mener, i likhet med Bostad-utvalget som utredet de nye formålsparagrafene for skole og barnehage i 2007, at det er bedre å liste opp de konkrete verdiene som samler oss uten å knytte disse opp til konkrete tradisjoner som kristendom og humanisme. Det siste er splittende, noe som også hele tiden har vært Human-Etisk Forbund standpunkt i saken.

Stålsett har et stort flertall bak seg i denne kritikken. Kun tre representanter i utvalget mener de norske fellesverdiene fortsatt bør knyttes til «kristen og humanistisk arv».

HEF: - Klart signal til regjeringen om kirkevalg

Utvalget går ellers enstemmig imot at kirkevalg og offentlig valg skal arrangeres på samme dag, som Fritanke.no rett før jul meldte at Kirkedepartementet nå ønsker å lovfeste. Denne samordningen har blitt praktisert helt siden statskirkeforliket ble inngått i 2008.

– Dette er et veldig viktig signal. Vi får håpe Kirkedepartementet tar signalet og reverserer lovforslaget sitt. De to valgene bør holdes på ulike tidspunkt og ikke blandes sammen. Det har vært Human-Etisk Forbunds linje hele tiden, og vi er selvsagt fornøyd med den enstemmige støtten vi nå får fra Stålsett-utvalget, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no.

Fortsatt kompensatorisk støtte til de andre

Som tidligere meldt, går utvalget inn for at alle må gifte seg borgerlig, mens tros- og livssynssamfunnene kan stå for det seremonielle i etterkant.

Utvalget, minus to, foreslår at dagens aktivt støttende livssynspolitikk videreføres. Det betyr at tros- og livssynssamfunnene, inkludert Den norske kirke, fortsatt skal «understøttes av staten» som det står i den nye Grunnloven.

Utvalget har ikke hatt mandat til å foreslå endringer i hvordan dette gjøres i praksis i dag, og foreslår derfor ikke å avskaffe dagens ordning med at tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene beregnes på grunnlag av bevilgningene til kirken.

Den norske kirke skal altså fortsatt være det eneste tros- og livssynssamfunnet som ikke får offentlig støtte på grunnlag av medlemstall, men får bevilgninger direkte fra politikerne. Utvalget mener at man bør se på dette senere, men har altså ikke foreslått noen endringer i denne omgangen.

Bare tilhørige som er aktivt innmeldt bør regnes med

Utvalget foreslår å gjøre endringer i tilhørigordningen. Denne ordningen sier i dag at alle barn av kirkemedlemmer automatisk regnes som «tilhørige» til kirken. De regnes med i kirkens offentlige medlemstall. Utvalget foreslår at kun de barna som aktivt er innmeldt som tilhørige av sine foreldre i fremtiden bør telle med i støtteberegningen til de andre tros- og livssynssamfunnene. Dagens automatiske tilhørig-system vil i så fall falle bort.

Som tidligere meldt, foreslår utvalget enstemmig at kommunene bør overta gravferdsforvaltningen i Norge. I dag har Den norske kirke enerett på dette. Utvalget ønsker også et sterkere skille mellom Forsvaret og Den norske kirke, og mener at det må bli mer livssynslikestilling i livssynsbetjeningen i Forsvaret, på sykehus, i fengsler osv.

Kirken bør ikke være felles ramme for sorg

I etterkant av 22. juli-katastrofen kom det en debatt om det er riktig at Den norske kirke i praksis blir stående som felles ramme for den nasjonale sorgen. Flere har ytret seg kritisk til dette, også representanter for kirken.

Stålsett-utvalget støtter disse, og mener at ansvaret for slike felles markeringer ikke bør delegeres til ulike tros- og livssynssamfunn, heller ikke Den norske kirke.

– Rammene for nasjonale markeringer er et offentlig ansvar og gjenstand for offentlig debatt. En må både ivareta de behov som finnes hos mange i majoritetskirken og i de enkelte tros- og livssynssamfunn, og et behov for felles markering på tvers av ulike religioner og livssyn, heter det i rapporten.

Uklart om skolegudstjenester

Et flertall i utvalget mener at det fortsatt bør arrangeres skolegudstjenester. De ønsker imidlertid, i tråd med utvalgets overordnede ide, å slippe også andre religioner og livssyn til i skolen. Dermed sikres likebehandlingen, mener flertallet.

På pressekonferansen i dag spurte Fritanke.no hvordan dette skal la seg gjennomføre i praksis, så lenge det store stridsspørsmålet når det gjelder skolegudstjenester er at skolen er involvert, tar seg av påmelding og at det skjer i skoletida.

– Hvis man skal ha likebehandling her, må jo skolene for eksempel begynne å invitere til muslimsk fredagsbønn på vegne av den lokale moskeen og arrangere et likeverdig alternativ for de som ikke melder seg på. Hva har utvalget tenkt rundt dette?

– Det er viktig å presisere at det er kirken og ikke skolen som arrangerer skolegudstjeneste. Ut over dette er likebehandling som er viktigst for oss, svarte Stålsett.

Heller ikke i utvalgets rapport nevnes likebehandling når det gjelder det sentrale stridsspørsmålet, nemlig kravet fra tilhengerne av skolegudstjenester om at skolene selv skal invitere på vegne av kirken, og at det hele må skje i skoletida.

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er kritisk til dette punktet i utvalgets rapport.

– Stålsett-utvalget har levert en svært god innstilling, men her synes jeg flertallet skuffer. Det er illusorisk å tro at man skal greie å få til noen likebehandling på dette området hvis man skal fortsette å arrangere skolegudstjenester som før, sier Brun-Pedersen til Fritanke.no.

Utvalgets mindretall uttaler seg på følgende måte om flertallets linje når det gjelder skolegudstjenester.

– Det er Den norske kirke som er til stede i alle norske kommuner. Forestillingen om at likeverdighet er ivaretatt ved at også andre kan invitere elevene til religiøse handlinger, er ikke reell. Det å opprettholde praksisen med skolegudstjenester vil innebære å videreføre en indirekte diskriminerende ordning, mener mindretallet.

Tajik: – Trosfriheten trumfer ikke alt

I spørsmålsrunden etter innledningene avviste kulturminister Hadia Tajik kategorisk at regjeringen kommer til å tillate hijab i politiet og hos dommere.

– Dette har vi et klart landsmøtevedtak på i Arbeiderpartiet, så det kommer ikke til å skje med oss bak roret, slo hun fast.

Tajik poengterte ellers at religion ikke bare er en privatsak. Hun støttet opp under innskjerpingene som utvalget foreslår når det gjelder tildeling av offentlig støtte.

– Når tros- og livssynssamfunn får midler fra det offentlige, så er ikke tro bare en privatsak. Vi trenger klare, felles spilleregler for det offentlige rommet. Tros- og livssynsmangfoldet angår alle i Norge, sa kulturministeren.

Hun understreket også at tros- og livssynspolitikken ikke handler om Gud. Den handler om mennesker.

– Ingen tros- eller livssynssamfunn skal være fritatt demokratiets spilleregler. Trosfrihet er ikke et trumfkort som avsetter andre friheter eller rettigheter, mente Tajik.

Hun la også vekt på at vi ikke starter med blanke ark og forsikret de frammøtte om at Norges «kristen-humanistiske arv» er viktig å ta vare på.

Fritanke.no kommer tilbake med flere artikler og kommentarer rundt Stålsett-utvalget i løpet av de nærmeste dagene.

Les hele rapporten til Stålsett-utvalget her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon