Ingen avskaffelse:
Slik blir den nye statskirkeordningen
«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)
Det var André Lorentsen som fikk snøballen til å rulle.
Mannen som satte det hele igang
Et godt stykke ut på dagen den 19.12, siste dag før jul, la Justisdepartementet ut en liten pressemelding. André Lorentsen oppdaget den.
Tekst:
Even Gran
Publisert:
06.02.2009 kl 11:25
Sist oppdatert:
06.02.2009 kl 12:09
Se bildet større
"Det kan bli lov å spotte Gud" var overskriften TV2 valgte etter å ha lest NTB-meldingen fra André Lorentsen den 19. desember.
- Fredag 19. desember satt jeg på jobb og bladde gjennom dagens pressemeldinger fra regjeringen. Jeg så først at regjeringen ville fjerne blasfemiparagrafen, men så leste jeg neste avsnitt, og da hoppet jeg i stolen. De ville jo innføre en ny blasfemiparagraf! sier André Lorentsen, journalist i NTB, til Fritanke.no.
Først skrev han en 15 linjers NTB-melding om saken, og sendte den ut. Deretter ringte han sin bekjent Arnfinn Pettersen, ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund og ivrig blogger på Den tvilsomme humanist.
- Jeg ringte Arnfinn for å be ham sørge for at ingen sjefer i Human-Etisk Forbund gikk hjem før de hadde reagert på innholdet i meldingen, forteller Lorentsen.
Sprengkraften ble ikke oppdaget
Pettersen skrev så et blogginnlegg, og tipset Fritanke.no som la ut en sak med kommentarer fra Kristin Mile. Document.no skrev også om saken.
Senere på dagen sendte Human-Etisk Forbund ut en pressemelding der generalsekretær Kristin Mile ytret seg kritisk til forslaget.
Etter å ha fått reaksjoner fra Human-Etisk Forbund, skrev Lorentsen en ny NTB-melding. Denne gangen på 40 linjer.
Da dagen var omme hadde NTB-meldingen til Lorentsen blitt spredd i en lang rekke nettaviser og lokalaviser.
Overskriften "Regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen" fokuserte imidlertid ikke på det som hadde mest sprengkraft, og dermed var det få som oppdaget at regjeringen faktisk ønsket å innføre et nytt vern av religioner et annet sted i loven.
- Det store stridsspørsmålet lå i ingressen og jeg angrer på at jeg ikke løftet det opp til tittelen, sier Lorentsen.
Julefreden senket seg
Så senket julefreden seg over landet, og ingen aviser skrev om saken før Jan Arild Snoen tok den opp i Dagsavisen den 5. januar.
Så ble det igjen stille fram til den 16. januar. Da hadde Fritanke.no et intervju der Per Edgar Kokkvold fra Presseforbundet og Lars Gule uttalte seg kritisk om forslaget.
André Lorentsen skrev nok en gang en NTB-melding.
- Det var godt jeg var på jobb den dagen, for ellers vet jeg ikke om det ville ha blitt noe NTB-sak, sier han.
Meldingen ble referert i en del lokalmedier og nettaviser, og det var nå snøballen begynte å rulle.
Opprør mot "justis-Knut"
Den 18. januar lanserte Lars Gule og Nina Gjerpset Østlie en underskriftsaksjon mot forslaget. De fikk en rekke kjendiser til å skrive under, og den 23. januar skrev VG saken "Kjendisopprør mot justis-Knut".
Dermed begynte det å balle på seg for alvor, med debatter i etermediene og aviskommentarer. Den 3. februar gikk stortingspresident Thorbjørn Jagland ut og sa klart ifra om at Stortinget ikke kunne bindes i en slik sak.
Senere på dagen holdt Jens Stoltenberg pressekonferanse om saken, og morgenen etter, onsdag denne uka, trakk Sp-leder Liv Signe Navarsete hele forslaget.
Godt å ha spilt en rolle
Mannen som satte det hele i gang, André Lorentsen, synes det er hyggelig å tenke på at det man gjør kan få litt betydning.
- Det er godt å tenke på at en enkeltperson kan utløse noe slikt, spesielt på et så viktig område. Men nå er det jo slikt som er jobben min også. Vi i NTB skal jo følge med, sier han.
HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}
Del på Facebook
Siste nytt i Nyheter
"Can we Talk About This?" i Norge:
Etterlyser krassere islam-kritikk
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.
Nytt avslag til Humanistskolen:
– Vi blir diskriminert
Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.
Religionskritisk danseforestilling:
Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur
Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.
Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter
Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.
Tre av fem gifter seg uten prest:
– Alarmerende for "folkekirken"
Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.
