Beskylder Steinerskolen for uvitenskapelighet

De fire klassiske elementene jord, ild, luft og vann har blant annet røtter i antikken, buddhismen og hinduismen. Elementene henger tett sammen med Rudolf Steiners lære om temperamentene.

Beskylder Steinerskolen for uvitenskapelighet

- I grunnskolen hører elevene bare om naturens "fire elementer". Først i videregående får de høre om den vitenskaplige modellen, sier steiner-styremedlem Arne Maus.

Tekst:
Even Gran

Publisert:
04.06.2010 kl 12:36

Sist oppdatert:
04.06.2010 kl 12:54

Arne Maus, styremedlem i Steinerskolen på Nesodden, beskylder Steinerskolen for uvitenskapelighet i et leserinnlegg på Fritanke.no. Maus representerer Nesodden kommune i styret, og har ellers ingen tilknytning til Steiner-bevegelsen.

Beskyldningene kommer i forlengelsen av Fritanke.nos oppslag om at Steinerskolens læreplan fra 2004 trekker atomlæren i tvil. Dette har Steinerskolen beklaget, men Maus mener det likevel er grunn til å trekke Steinerskolens vitenskapelighet i tvil.

- Det synes for meg som man i hele barne- og mesteparten av ungdomsskolen underviser en bestemt og klart uvitenskaplig modell om de fire elementer (jord, ild, luft og vann), og at det er først i videregående skole at man bruker en vitenskaplig modell - atomteorien, skriver Maus.

Han har ingen sterke meninger om Steiner-pedagogikken, men han insisterer på at det som læres bort må være vitenskapelig.

Maus trekker i leserinnlegget fram flere formuleringer i læreplanen som indikerer at de fire klassiske elementene jord, ild, luft og vann er en viktig tankemodell for Steinerskolen. Den første gangen elementene nevnes spesifikt, er som læreemne i 4. klasse.

Fire aspekter ved virkeligheten

Arne Øgaard fra Steinerskolen i Moss avviser i et svarinnlegg anklagene fra Maus. Øgaard mener de fire elementene selvsagt ikke er ment som et alternativ til atomteorien, men som strukturerende elementer ved virkeligheten som kan hjelpe elevene til å lære bedre.

- De fire elementer dreier seg i Steinerskolens undervisning ikke om en teori, men om fire aspekter av virkeligheten. Å bevisstgjøre elevene om de kvalitative sidene av varme, det luftaktige (gasser), ulike væsker og det faste kan vekke deres oppdagerglede. Det dreier seg ikke om de spissfindige diskusjonene om de fire elementer som noen av oss husker fra Eksamen Filosofikum, skriver Øgaard.

- Pinlig feil

Godi Keller, lærer ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo, innrømmer at formuleringen om at "atomteorien ikke er bevist" er en pinlig feil fra Steinerskolens side.

- Selvsagt tar også Rudolf Steinerhøyskolen avstand fra et utsagn om at atomteorien ikke er bevist. At det er feil å påstå noe slikt bør vi ikke utdype ytterligere. At det er kommet med i en læreplan er intet mindre enn pinlig, slår Keller fast i et svarinnlegg til Maus.

Likevel blir det urimelig å påstå at Steinerskolen bruker de fire klassiske elementene som noe mer enn et pedagogisk grep, mener han.

-Sitatene Arne Maus nevner har ikke med formidling av ideologier å gjøre, men desto mer med pedagogiske vurderinger (...) Hvis unge menneskers tørst etter det livaktige, virkelige og levende altfor tidlig møtes med teorier og modeller, med formler og matematiske forklaringer, da vil mange hoppe av, skriver Keller.'

OPPDATERT 8.6.10:

I et nytt innlegg på Fritanke.no trekker Arne Maus fram en rekke steder i dagens læreplanverk i Steinerskolen der de fire elementene er nevnt. Dette til tross for at dette strukturerende elementet, ifølge Steinerskolen selv, ikke er helt vitenskapelig. Så hvorfor bruke det da? spør Arne Maus.

Han mener at den vitenskapelige modellen med drøyt 100 ulike atomer satt sammen på forskjellige måter, ikke er spesielt vanskelig eller abstrakt. Den kan derfor godt nyttes i grunnskolen. Og så har den en tilleggsfordel, skriver Maus: - Den er riktig.

Vil du vite mer om Steinerskolen? Les Den store steinerskoleartikkelen

 

Siste nytt i Nyheter

Slik blir den nye statskirkeordningen

Ingen avskaffelse:

Slik blir den nye statskirkeordningen

«Avskaffer statskirken» skriker overskriftene. Men Den norske kirke vil fortsatt være forankret i Grunnloven, selv om mange paragrafer endres. DETTE ER ENDRINGENE. (15.5.2012)

Etterlyser krassere islam-kritikk

"Can we Talk About This?" i Norge:

Etterlyser krassere islam-kritikk

- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.

 
– Vi blir diskriminert

Nytt avslag til Humanistskolen:

– Vi blir diskriminert

Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.

Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur

Religionskritisk danseforestilling:

Kontroversielt om islamisme, ytringsfrihet og sensur

Den omdiskuterte og kritikerroste "Can we Talk About This?" kommer til Dansens Hus i helgen, og lørdag holdes et åpent debattmøte. – En ekstraordinært viktig forestilling, mener IHEUs Roy Brown.

 
1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter

Uttrykker seg online fremfor i organisasjoner:

1 av 4 arbeidsledige deltar i nettdebatter

Vårt samfunnsengasjement henger sammen med tillit, viser ny undersøkelse. Arbeidsledige europeere med lav tillit til andre deltar i nettdebatter, mens yrkesaktive med høyere tillit heller engasjerer seg i organisasjoner. – Nettdebatter kan forsterke mistro, sier Lars Gule.

– Alarmerende for

Tre av fem gifter seg uten prest:

– Alarmerende for "folkekirken"

Mens kirkebryllup var normen for 20 år siden, er det i dag mest vanlig å vies foran en offenlig dommer. – Bryllupstallene forteller mer enn noe annet at den såkalte folkekirken er på sterkt vikende front, skriver Vårt Lands redaktør.