Den romersk katolske kirken i Norge er tilbake etter en nedtur i 2015.

Katolikkene tilbake til gamle høyder

I dag ble tallene for medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke offentliggjort.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.11.2016 kl 16:52

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kristendommen har økt mest i den siste tiårsperioden, med islam på en god andreplass. Se hele tabellen nederst i artikkelen.

Se bildet større

Det blir flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Det er totalt sett over 60.000 flere medlemmer av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i 2016 enn det var i 2015.

Rundt 50.000 av disse er katolikker. Katolikkene øker fra drøyt 95.000 medlemmer i 2015 til godt over 144.000 medlemmer i 2016.

Dermed er katolikkene tilbake dit de var i 2014, da staten oppdaget at katolikkene hadde ført opp over 60.000 mennesker som medlemmer uten å spørre dem først.

Har jobbet systematisk gjennom hele året

Kommunikasjonsleder i Oslo Katolske bispedømme, Hans Rossiné, sier til Fritanke.no at økningen skyldes et systematisk arbeid for å få bekreftet medlemskap.

– Vi har jobbet systematisk gjennom hele året for å ta direkte kontakt med folk og spørre om de er katolikker og om de ønsker å være medlemmer. Tallet og økningen skyldes det antallet som har takket ja til dette, sier han.

Kontrollerer ikke dokumentasjon

Kjersti Nielsen ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som behandler de fleste tros- og livssynsamfunnenes søknader om statsstøtte, er ikke overrasket over at katolikkene er tilbake på samme nivå som de var i 2014, ettersom de har gjort en stor jobb med å få bekreftelse fra folk de har oppført.

Hun bekrefter at Fylkesmannen ikke sjekker om innmeldingene har foregått på lovlig vis når de godkjenner medlemmer for statsstøtte. De kontrollerer bare personnummerne til de oppførte og undersøker blant annet om de er reelle personer som bor i Norge og samkjører dem med medlemmer oppført av andre tros- og livssynsamfunn for å luke ut dobbeltmedlemskap.

2006-2016: Kristendommen øker mest

Statistikken viser ellers at alle typer tros- og livssynssamfunn er i vekst. Kun jødedommen har en nedgang, på 100 medlemmer fra 2006 til 2016. I absolutte tall er det de kristne trossamfunnene som har hatt den sterkeste veksten i perioden 2006-2016, fulgt av islam.

Kategorien «livssyn», hvor 97 til 99 prosent er Human-Etisk Forbund, ligger på tredjeplass, med en vekst på over 10.000 støtteberettigede medlemmer i perioden.

Se bildet større

Fullstendig oversikt over medlemsutviklingen i tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke 2006-2016.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse